Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Tor Arvid Breland Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. Persson T.A Breland U. Seyfert A. Lomander T. Katterer Trond Henriksen O. AndrénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Transfer of nitrogen from clover to grass can be an important component in nutrient cycling, especially in poor soils. Plant root exudates are an important source of carbon and nitrogen in the rhizosphere and may actively contribute to grass growth and nutrient uptake. It has been shown that nitrate and ammonium uptake by white clover can be influenced by temperature, but little work has been done to determine the effect of temperature on substrate release from white clover roots and subsequent effects on grasses. Stresses imposed on clover plants may change the form and quantity of root exudation and will effect the general carbon and nitrogen economy of white clover. The ways in which temperature stress affects nutrient uptake and root exudation of clover and ryegrass were studied in this project.
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Bjørn Kløve P. Stålnacke Stine Vandsemb (permisjon) Lillian ØygardenSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 1999 30. april 2000. Året 1999/2000 var preget av generelt høye nitrogentap i Grimestadbekken, Vasshaglona og Hotrankanalen (10-12 kg N/dekar), mens det for de øvrige feltene var mindre enn 5 kg N/dekar. I kornfeltene på Østlandet var nitrogentapet 2-5 kg/dekar, som er på nivå med middeltapene for hele måleperioden. I nedbørfelt med overveiende grasdyrking varierte nitrogentapene fra 1-5 kg/dekar, størst i nedbørfelt med størst husdyrtetthet. Svært store fosfortap ble registrert i Grimestadbekken (1220 g/dekar) og Vasshaglona (720 g/dekar) i 1999/00. I Hotrankanalen var fosfortapet 430 g/dekar. I kornfeltene i Akershus varierte fosfortapet 120-340 g/dekar, mens det på Hedmarken var 40 g/dekar. I nedbørfelter med overveiende grasdyrking ble det registret fosfortap på 30-500 g/dekar i 1999/00. Nedbørfeltet med myrjord ga de største tapene. I 1999/00 er det også målt svært høye jordtap i Grimestadbekken (730 kg/dekar) og Vasshaglona (140 kg/dekar). I Skuterud-, Mørdrebekken og Hotrankanalen var jordtapet ca 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Vasshaglona lå jordtapene på ca 130 kg/dekar. Jordtapene fra Rømua var meget lave (60 kg/dekar) i 1999/00, sammenlignet med andre felt i tilsvarende områder. Kolstad-, Time- og Volbubekken hadde jordtap på ca 10 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer er klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Forfattere
Arne Grønlund I. BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg, klimasoner og jordsmonnkart. Avlingsdata for eigedommar er kopla til klimasoner gjennom kommunenummer og til jordsmonnklassar ved overlay mellom jordsmonnkart til digitalt eigedomskart. Berre eigedommar der ein jordtype utgjer minst 75% av arealet, og der leigd areal utgjer maksimalt 50 % av eige areal er med i utvalet. For kvar eigedom har ein rekna ut gjennomsnitt og variasjonskoeffisient for byggavling per dekar for åra 1990-98. Gjennomsnittsavling vil truleg vere av størst interesse for verdsetjing. Variasjonskoeffisenten, som er eit mål for mellomårsvariasjonen eller kor årsikker avlinga er, har i denne analysen gitt små skilnader mellom klassane. Jordtype og klasse for plantenyttbart vatn synest å vere dei gruppene som sikrast kan koplast til avlingsnivå. Analysane har gitt få sikre resultat på grunn av at utvalet har for få jordtypar, og at det er liten variasjon mellom jordtypane. Metoden kan ha eit stort potensial for bruk innan verdsetjing med eit større og meir variert grunnlagsmateriale.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Å. Almås B.R. SinghSammendrag
The main purpose of the risk assessment is to assess the future risk from cadmium in mineral P-fertilisers to human health, soils and waters using model calculations. The risk assessment of Cd in mineral fertilisers has been performed according to procedures suggested by ERM (2000). The procedure consists of three modules: 1) The accumulation module; 2) The exposure module; 3) The risk characterisation module. Two scenarios for Cd in mineral P-fertilisers were used: 2.3 mg Cd kg-1 P2O5-(present level of Cd ) and 60 mg Cd kg-1 P2O5 average EU-level). In the accumulation module the future (in 100 years) concentration of Cd in soils was calculated using a mass balance model. Application of P-fertiliser containing 60 mg Cd kg-1 P2O5 increases the soil concentration of Cd by 16 to nearly 100 percent depending on type of crop and region. In the exposure module, the uptake of Cd from the soil to wheat, potato and carrot is calculated as well as the relative contribution from fertilisers to the human uptake of Cd. The application of P-fertilisers containing 60 mg Cd kg-1 P2O5 in 100 years increase the daily intake of Cd by 76 percent i.e from 9.6 to 16.9 µg person-1 day-1. Applying mineral P-fertilisers for 100 years with the present average level of Cd (2.3 mg Cd kg-1 P2O5) increase the daily human intake by 4.3 percent. Future application (100 years) of mineral P-fertilisers containing the present level of Cd (2.3 mg Cd kg-1 P2O5) results in minor changes in soil Cd concentrations. For human health the margin of safety (MOS) using fertiliser with this level of Cd is in the range 4-7 depending on the No (Lowest) Observable Adverse Effect Level (N(L)OAEL). Taking into consideration the uncertainties in the N(L)OAEL it seems advisable to keep the future application of Cd to soils from mineral P-fertilisers at as low level as possible. Using mineral P-fertilisers containing 60 mg Cd kg-1 P2O5 (EU level), MOS decreases by approximately 40%. The level of no effect concentrations for organisms in Norwegian soils and waters are uncertain and the representativeness of the suggested PNEC values for Norwegian conditions questionable. The calculations performed indicate however that organisms in surface waters seem to be at higher risk from Cd in mineral P-fertilisers than soil living organisms