Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Planteparasittære nematoder (rundormer) lever i jord og planter. Nematodene er av mikroskopisk størrelse, og noen arter fremkaller alvorlige skader på kulturplantene ved å suge på røtter og andre plantedeler. Korn kan skades alvorlig av nematodeangrep.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Østrem Inger NordengenSammendrag
Jordart og vérlag har svært mykje å seia for kor godt vilkåra ligg til rette for økologisk engdyrking. Jordarten er avgjerande både for jordfysiske- og jordkjemiske tilhøve, og såleis også for korleis ein maktar å halda oppe næringsforsyninga og avlingsnivået over tid. Eit godt innslag av kløver i enga er viktig for avlingsnivået og avlingskvaliteten ved økologisk drift. Det er difor viktig å få etablert ei eng med stor del kløver i attleggsåret, og å halda oppe ein høg andel kløver utover i engåra.
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium-toksiner i korn kan utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. For å kunne redusere dette problemet er det viktig å forstå hvordan soppinfeksjonen skjer og når, hvordan og hvor mye soppene produserer av de forskjellige toksinene. Det er nødvendig å utvikle gode metoder for å kunne detektere og kvantifisere toksinene, samt modeller for å kunne forutsi sannsynligheten for at kornet er kontaminert med mykotoksiner.
Sammendrag
I korndistriktene er det ofte liten tilgang på husdyrgjødsel, og N-forsyninga til økologisk korn må basere seg på belgvekster. Et femårig forsøk har vist at gjentatt underkultur i gjennomsnitt ga ca 30 % høyere avlinger, og at dette var bedre enn å bruke en hel dyrkingssesong til grønngjødsling.
Sammendrag
Ved å utnytte det mobile soppmiddelet metalaksyls kirale egenskaper har man oppnådd en lavere risiko for negativ innvirkning på helse og miljø. Men i enkelte jordtyper kan en miljørisiko likevel ikke utelukkes.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i felt ved ulike årstider har gitt oss en indikasjon på mengden av disse gassene som slipper ut fra ulike typer naturbaserte renseanlegg. Laboratorieforsøk har bedret forståelsen av faktorer som påvirker produksjon av N2O i ulike typer filtermaterialer brukt i naturbaserte rensesystemer.
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er små rundormer som skader røttene på korn og andre grasarter. I korn viser symptomene seg som tynt plantebestand, svake planter og mer ugras. Skadebildet kan forveksles med surjordskade. Angrep av korncystenematoder forekommer nesten utelukkende på lette jordarter.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Nyperoser har vært utnyttet i naturalhusholdningen i generasjoner. Siden de må stå åpent for å utvikle gode nyper, finnes de gjerne på beiter der husdyrene har latt de tornefulle vekstene stå urørt, på skredjord, åkerkanter og lignende. Nyper kan danne tette kratt og flere arter er vanlige i Norge. En av de mest utbredte er kjøttnype (Rosa dumalis), som modner i september. Dette er kanskje den mest aktuelle arten for domestisering av nyper og maskinell høsting. Nyper smaker godt og er verdifulle som kilde til vitamin C, andre antioksidanter og diverse biologiske innholdsstoffer. I Norge har nypene ikke tatt veien fra beite til dyrket mark på samme måte som for eksempel i Danmark og Sverige, men det er vel bare fantasien og viljen i veien for at ikke også vi nordmenn skal ta denne ressursen i bruk som kulturplante.
Sammendrag
Bruk av plasttunnelar opnar for nye måtar å driva plantevern på, fordi klimaet kan endrast og kontrollerast i større grad enn på friland.
Sammendrag
Potettørråte ble i 2006 et langt større problem for mange dyrkere på Østlandet enn det en kunne forvente ut fra klima i juli. Feltforsøk i ulike områder av landet viste at både sprøyting etter ulike varsler og ved faste intervall med dynamiske doser er aktuelle strategier.