Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald Nerseth i Kolbu på Toten er en av de norske frøavlerne med lengst erfaring med frøavl av engrapp- og rødsvingel. I denne artikklen forteller han om hvordan en kan lykkes med disse artene. I 2000 har Nerseth også begynt med frøavl av kvitkløver.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir praktiske råd om hvordan en kan redusere ugrasproblemene ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Bruk av ulike gjødselmengder og strategiar har i forsøk ved Planteforsk Kise gjeve sikre verknader på avling og bærstorleik hjå solbærsorten "Ben Tron". Avlinga auka med stigande nitrogengjødsling, men verknaden var også påverka av tidspunkt og metode for tilføring. Verknader av haustgjødling og gjødling gjennom dryppvatningsanlegget er samanlikna med tradisjonelle gjødsling om våren.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad kan skaffsertifisert plantemateriale av 20 bringebærsortar våren 2001. Artikkelen gir ein kort vurdering av sortimentet, med stor vekt på bruksområdet for dei ulike sortane, og kor egna dei er for dyrking på Vestlandet..
Forfattere
K.A. Hovstad P.E. KalandSammendrag
Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0% kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5% vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.
Forfattere
D.A. Eide B. Robberstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Proteininnhaldet i grovfôret er sterkt avhengig av nitrogengjødslinga. På gamal natureng kan det vera vanskeleg å få positiv PBV også ved sterk gjødsling dersom graset er kome langt i utvikling. Innhaldet av fosfor, kalium og kalsium er høgt nok, medan svovel- og magnesiuminnhaldet er i knappaste laget.
Sammendrag
Forsøkene er utført med midler fra det brukerstyrte prosjekt "Kommersialisering av moltedyrkingen". Denne artikkelen omhandler resultater fra forsøkene med planting av molte i jordkultiverte felt. Potteplanter ble tillaget i mai. Det ble brukt ca. 15 cm lange rhizomer i 6 cm jiffypotter med ugjødslet, finhakket Sphagnumtorv (kvitmose) av omdanningsgrad H2-H4. Barrotsplanter ble også tillaget av ca. 15 lange rhizombiter. Beste plantedybde ved planting av molte på jordkultiverte felt i kvitmosemyr synes å ligge mellom 5 cm og 10 cm, en tanke dypere ved bruk av jiffypotte-planter enn ved direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer. Det er godt mulig å bruke direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer i stedet for jiffypotte-planter. Da vil en spare penger i forbindelse med anlegg av dyrkingsfeltene, men etablerringen av det nye bestandet i feltet vil bli 1-2 år forsinket.
Forfattere
Arild Sletten N.S. MelbøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves and tubers collected from different parts of Norway in 1993-98. Isolates were assessed for mating type, DNA fingerprints, resistance to metalaxyl and virulence phenotype. Differences in the A1/A2 ratio were evident among regions and A2 was not found in northern areas. In the southern part of the country the A2 frequency was relatively stable and 26 % of the isolates (n=1144) was mating type A2. Metalaxyl resistance was found in 31-59 % of the isolates in the period 1996-98 (n=988). All known virulence genes were found among isolates tested in 1996 (n=105), and race 1.3.4.7.10.11 was most common (resistance gene R9 was not included in the differential set). Oospores were observed in potato leaves from three locations in the southern part of Norway. RG57 fingerprints were determined for 102 isolates from 1996. A large number of genotypes and high genetic distances between the genotypes were found, which indicates that sexual reproduction is contributing significantly to the genetic variation of P. infestans in Norway. Validation of the warning system TELEVIS was carried out at one location in 1996-99. Treatments according to TELEVIS resulted in fewer sprays than conventional strategy without significant differences in haulm and tuber infections.