Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er kun ett gårdsbruk som driver aktiv jordbruksdrift innenfor utredningsområdet - Bønå i Visten, Vevelstad. Her drives det med 60 vinterfôra sau, tilsvarende 0,6 årsverk i kombinasjon med skogbruk og turisme. Det er 11 sauebruk totalt som har sommerbeite i utredningsområdet, med i overkant av 2.500 beitedyr. I tillegg er det 12 sauebruk som har beiteområder utenfor utredningsområdet men som kan ha streifdyr inn i området. Det er to beiteområder for storfe - hvorav ett fellesbeite. Det foreligger få planer om utvidelse av eksisterende jordbruksdrift og oppstart av ny jordbruksvirksomhet. Konsekvenser av 0-alternativet: Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket i Nord-Norge. Nedgangen i antall bruk for kommunene i utredningsområdet forventes å følge denne trenden. I storfebeiteområdene kan det imidlertid bli aktuelt med økning av dyretallet og nye områder kan bli tatt i bruk til storfebeiting. Det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med nydyrking eller gjenopptakelse av innmarksarealer som er gått ut av bruk. Det foreligger konkrete planer om gjenopptakelse av drift i beskjedent omfang på tre gårder i utredningsområdet. Konsekvenser av milde vernebestemmelser: Milde vernebestemmelser har små konsekvenser for videre drift og beiting av både innmak og utmark. Unntaket er planene om forbedring av storfebeitene i Andalen gjennom kratt- og skogrydding som vil bli hindret av forbud mot krattrydding. Dersom gårdbrukerne i utredningsområdet oppnår økt salgsverdi av sine produkter på grunn av at de er produsert i en nasjonalpark, kan konsekvensene av vern være positive. Konsekvenser av Strenge vernebestemmelser: Strenge vernebestemmelser utelukker videre jordbruksdrift på Bønå på grunn av forbud mot høsting på innmark. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Storfebeiting i Andalen, Stor- og Lislbørja kan bli pålagt restriksjoner som følge av tråkkskader på vegetasjonen. Strenge vernebestemmelser forventes ikke å hindre fortsatt høsting av naturressursene gjennom sauebeiting. Generelle konsekvenser av vern: Samlet sett har milde vernebestemmelser små konsekvenser for jordbruksaktiviteten i og rundt utredningsområdet. De strenge vernebestemmelsene får så store konsekvenser for jordbruksdriften på Bønå at den må avvikles. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Forslag til avbøtende tiltak: Ved innføring av milde vernebestemmelser vil gjennomføring av verneplanen ikke ha store konsekvenser for jordbruksaktiviteten. Ved strengt vern kan vernegrensen justeres slik at beiteområdet i Andalen faller utenfor.
Forfattere
Arild Larsen Liv OstremSammendrag
Festulolium er hybrider fra kryssinger mellom arter i slektene Festuca og Lolium. Slektene har ulike egenskaper og i nye sorter av Festulolium skal en kombinere de mest verdifulle egenskapene fra de ulike artene. I sortsutvikling er størst vekt lagt på å overføre stresstoleranse fra Festuca-arter til Lolium-arter.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.
Sammendrag
Krekling er et av de mest vanlige bærslagene i Nord-Norge. Bærene har vært brukt i både ferske og frosne producter, som ikke innholder kunstige tilsetningsstoffer. Posteren beskriver produkt utviklingen på krekling de seneste årene.
Sammendrag
`Korona` strawberry plants (Fragaria x ananassa Duch.), were studied over a period of three years. A significant effect of mulching was found in the first harvest year, but additional fertilizer did not affect total yield. Bark mulch slightly decreased the level of leaf nitrogen, but increased the level of leaf phosphorus and potassium in all years. Bark had a significant, negative effect on soil nitrate and ammonium content in the two first seasons. Mulching increased the soil moisture content in all years.
Forfattere
Nina Trandem Solveig Aasen Eline B. Hågvar Jørn Haslestad Solveig Haukeland Anita SønstebySammendrag
Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003. Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.
Sammendrag
The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).