Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Nils-Otto KitterødSammendrag
SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.
Sammendrag
Deponering i strandkantdeponi er en av flere mulige tiltak for å redusere miljøvirkninger av forurensete sedimenter. Valg av riktige filtermaterialer til bruk i permeable barrierer er viktig for å redusere spredningen fra slike deponier. Forskningsresultater viser at spredningen av tributyltinn (TBT) fra strandkantdeponier kan reduseres ved riktig sammensetning av filtermaterialer i slike barrierer. Her gis en kort oppsummering av forskning som er gjennomført ved Bioforsk Jord og miljø for å forbedre tiltaksløsninger og kost-nytte vurderinger ved deponering av forurensede sedimenter i strandkantdeponier.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
For å få tørka frøet helt ned til lagerfast vare på 12 prosent er det viktig å vite sammenhengen mellom frøets vanninnhold og den relative luftfuktigheten i tørkelufta Det er imidlertid gjort få undersøkelser som viser hvordan frøets vanninnhold hos ulike grasarter varierer med luftfuktigheten. For å se nærmere på denne sammenhengen pågår det for tida forsøk på Bioforsk Landvik hvor frø av fem ulike arter (timotei, engsvingel, bladfaks, strandrør og rødsvingel) blir plassert i lufttette glassbeholdere med kjent relativ luftfuktighet. De foreløpige resultatene fra forsøket viste at når den relative luftfuktigheten i lufta holdt seg mellom 10 og 45 prosent var likevektskurven mellom frøets vanninnhold og luftas relative luftfuktighet ganske lik i de ulike artene. Når luftfuktigheten økte ytterligere steg imidlertid vanninnholdet mer i de storfrøa artene (eks. bladfaks) enn i artene med små frø (eks. timotei). For å få tørket frøet ned til lagerfast vare på 12 prosent måtte luftas relative luftfuktighet ned i 50 prosent i bladfaks, mens 55 prosent klarte seg i timotei.
Sammendrag
Et feltforsøk med to grønnsaker (long beans (Vigna sesquipedalis) and leaf mustard (Brassica juncea)) ble utført for å studere effekten av å bruke IPM-prinsippene ved dyrking sammenlignet med konvensjonell dyrkingspraksis i 3 provinser i nord-Vietnam. Leaf mustard inneholdt flere pesticider og høyere restverdier enn long beans. Det ble dessuten påvist flere pesticider i prøvene som ikke var rapportert brukt av bøndene, både i prøver fra IPM-felt og de konvensjonelel feltene. Generelt ble det funnet lavere pesticidkonsentrasjoner i prøver fra IPM-felt enn fra de konvensjonelle feltene. Pesticidanalysene ble utført av Northern Pesticide Control Centre (NPCC) i Hanoi i samarbeid med Bioforsk.
Sammendrag
Plantemøtet Østlandet 2007 arrangeres på Quality Hotell & Resort ved Sarpsborg 7. og 8. februar 2007. Denne boka inneholder sammendrag av 81 av totalt 94 foredrag som blir holdt under møtet. Boka er delt inn i 11 kapitler: Fellessesjon, Mat og matkvalitet, Bioenergi, Klimaeffekter, Økologisk landbruk, Plantehelse og plantevern, Tunneldrift i bær og grønnsaker, Korn, Potet, Grønnsaker og urter og Bær. Noe stoff om plantehelse og plantevern, samt økologisk landbruk finnes også i de andre kapitlene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
The plant growth regulator Primo Maxx (trinexapac-ethyl) is being evaluated on greens and fairways in a joint Finnish-Norwegain project 2007-2008. Trials are beeing carried out at Bioforsk Øst Landvik and Ballerud Golf Club, Norway and Lepaa Golf course, Finland. Preliminary results from 2007 indicate reductions in clipping yeids varying from 10 to 50%. Depending on dosage, visual turf quality is either unaffected or decreased, mainly due to a more uneven appearance and less competition against weeds.
Sammendrag
1 Bakgrunn Det finnes i dag ingen fastsatt norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for hytter. Bioforsk og UMB har derfor i fellesskap utarbeidet denne standarden for uttesting av slike anlegg. Denne standarden for gråvann er utviklet med utgangspunkt i NS-EN 12566-3:2005 (for minirenseanlegg for boliger, hvor både svartvann og gråvann tilføres anleggene). 2 Generelt Gråvannsrenseanlegget skal prøves av et firma med god kompetanse innen fagområdene for renseanlegg og renseprosesser. Før prøvingen starter, skal leverandøren gi dimensjoneringsspesifikasjoner (hydraulisk kapasitet) for anlegget. Det skal også gis fullstendig informasjon om installasjonen og krav til drifts- og vedlikeholdskrav.
Forfattere
Marianne Stenrød Gro Hege Ludvigsen Gunnhild Riise Helge Lundekvam Marit Almvik Kirsten Tørresen Lillian ØygardenSammendrag
Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
· Gjødsling med en kombinasjon av Gro-Power® og Arena® gav bedre helhetsinntrykk og jamnere farge, men også mer sjukdom enn gjødsling med Arena® alene. · Grunngjødsling før såing med den organiske gjødseltypen Sustane 4-6-4 gav raskere inngroing enn grunngjødsling med Fullgjødsel®. Etter den tidlige inngroingsfasen var derimot helhetsinntrykket dårligere ved gjødsling med bare Sustane enn ved gjødsling med bare Arena®. · Forsøksruter gjødsla med de organiske gjødseltypene Golf Algin, Bio Kombi og Flex" gav dårligere helhetsinntrykk enn forsøksruter gjødsla med Arena®. Resultater framgår også av Bioforsk Report 2(61).