Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.
Forfattere
Yarkın Akyüz Havva Ece Salali Pelin Atakan Cihat Günden Murat Yercan Lampros Lamprinakis Signe Kårstad Irina Solovieva Nadja Kasperczyk Konstadinos Mattas Dimitra Lazaridou Gizem Yener Ahmed Alayidi Ilia Kunchulia Lado Basilidze Marija KnezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aim Current global warming is driving changes in biological assemblages by increasing the number of thermophilic species while reducing the number of cold-adapted species, leading to thermophilization of these assemblages. However, there is increasing evidence that thermophilization might not keep pace with global warming, resulting in thermal lags. Here, we quantify the magnitude of thermal lags of plant assemblages in Norway during the last century and assess how their spatio-temporal variation is related to variables associated with temperature-change velocity, topographic heterogeneity, and habitat type. Location Norway. Time period 1905–2007. Major taxa studied Vascular plants. Methods We inferred floristic temperature from 16,351 plant assemblages and calculated the floristic temperature anomaly (difference between floristic temperature and baseline temperature) and thermal lag index (difference between reconstructed floristic temperature and observed climatic temperature) from 1905 until 2007. Using generalized least squares models, we analysed how the variation in observed lags since 1980 is related to temperature-change velocity (measured as magnitude, rate of temperature change, and distance to past analogous thermal conditions), topographic heterogeneity, and habitat type (forest versus non-forest), after accounting for the baseline temperature. Results The floristic temperature anomaly increases overall during the study period. However, thermophilization falls behind temperature change, causing a constantly increasing lag for the same period. The thermal lag index increases most strongly in the period after 1980, when it is best explained by variables related to temperature-change velocity. We also find a higher lag in non-forested areas, while no relationship is detected between the degree of thermal lag and fine-scale topographic heterogeneity. Main conclusions The thermal lag of plant assemblages has increased as global warming outpaces thermophilization responses. The current lag is associated with different dimensions of temperature-change velocity at a broad landscape scale, suggesting specifically that limited migration is an important contributor to the observed lags.
Sammendrag
Background Doctors’ health is of importance for the quality and development of health care and to doctors themselves. As doctors are hesitant to seek medical treatment, peer support services, with an alleged lower threshold for seeking help, is provided in many countries. Peer support services may be the first place to which doctors turn when they search for support and advice relating to their own health and private or professional well-being. This paper explores how doctors perceive the peer support service and how it can meet their needs. Materials and methods Twelve doctors were interviewed a year after attending a peer support service which is accessible to all doctors in Norway. The qualitative, semi-structured interviews took place by on-line video meetings or over the phone (due to the COVID-19 pandemic) during 2020 and were audiotaped. Analysis was data-driven, and systematic text condensation was used as strategy for the qualitative analysis. The empirical material was further interpreted with the use of theories of organizational culture by Edgar Schein. Results The doctors sought peer support due to a range of different needs including both occupational and personal challenges. They attended peer support to engage in dialogue with a fellow doctor outside of the workplace, some were in search of a combination of dialogue and mental health care. The doctors wanted peer support to have a different quality from that of a regular doctor/patient appointment. The doctors expressed they needed and got psychological safety and an open conversation in a flexible and informal setting. Some of these qualities are related to the formal structure of the service, whereas others are based on the way the service is practised. Conclusions Peer support seems to provide psychological safety through its flexible, informal, and confidential characteristics. The service thus offers doctors in need of support a valued and suitable space that is clearly distinct from a doctor/patient relationship. The doctors’ needs are met to a high extent by the peer-support service, through such conditions that the doctors experience as beneficial.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Matti Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pyrolysis is a valid thermos-chemical process of energy production that produces biochar from potentially harmful biomasses. This study aims to investigate the pyrolytic conversion of olive mill solid residues (OMSR) into biochar, with the aim of characterizing this product towards applications for soil improvement and soil C sequestration. Production parameters of OMSR-biochar (OB) and physico-chemical characteristics were analyzed and compared with published data to assess the potential of OB to serve as a soil amendment and soil C sequestration method. The slow pyrolysis of OMSR at 450° leads to a good proportion between produced products (fuels liquid and gas, and solid), and generates about the 35% of OB. In turn, this product reveals the absence of phytotoxicity, the presence of exchangeable surface cations, structure, particle size distribution and external surface groups suitable for agricultural uses, and high C content with a potential long lasting in soil. The physico-chemical characteristics of OB reported here suggest that OB could be used for improving soils and increasing C sequestration in a sustainable way.
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag