Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Daniel Løvås Jan Netland Øyvind OverskeidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin Kaspersen Therese With Berge Steve Goldberg Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Fosforindeks er et verktøy som kan brukes til å rangere arealer i forhold til risiko for fosfortap, og vurdere hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere fosfortapene. Bioforsk har nå utviklet en kalkulator på web for enkel beregning av fosforindeks.
Sammendrag
Bladfall og daude skot har dei siste tiåra vorte eit omfattande problem i villbestand av kristtorn (Ilex aquifolium) langs sørvest-kysten av Noreg. Fleire soppar vert ofte isolert i samband med skadane, men spesielt ein Fusarium-art, som ved DNA-analyse synte seg å vera mest lik F. acuminatum, dominerar.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er liten forskjell på spiring, vekst og avlingspotensial hos settepoteter dyrket under ulike klimaforhold i Norge. Laboratorieforsøk viser at kort dvaleperiode etter dyrking under kjølige forhold kan være en av forklaringene.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Simen MyhreneSammendrag
Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Rosa snømugg, som forårsakes av Microdochium nivale er den viktigste grassjukdommen på golfbaner i nordiske land. Hos oss er soppen mest kjent som årsak til vinterskade, men i andre land kan den være et stort problem i vekstsesongen. Den kalles da Fusarium patch eller Microdochium patch. I dette prosjektet har vi studert hvordan soppen overlever fra vår til høst.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Begrepet jordvern blir tillagt ulik betydning i ulike deler av verden. I Norge er det nærmest synonymt med å sikre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. Opplevelsen av hvilke arealressurser det er særlig knapphet på er viktig for å forstå begreps- og kulturforskjeller mellom land. Som eksempel er vern mot nedbygging av naturmark noen steder sterkere enn vern mot nedbygging av dyrka jord. Vektlegging av matproduksjon som argument i jordverndebatten synes å styrke seg hos oss.
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
Stølslandskapet trues i dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift. Denne trusselen vil sannsynligvis forsterkes av klimaforandringene. En gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder vil kunne motvirke en negativ utvikling. Her belyser vi mulige konsekvenser av klimaendring og driftsendringer for stølslandskapet i Valdres. Arbeidet er en sammenfatning av en rapport som ble utarbeidet på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning i 2008.