Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Jan Bjørn KvammeSammendrag
Bygg- og havresorter er prøvd i forsøk på Sør-Vestlandet. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Årleg gjødsling med minimum 10 kg kalium pr dekar er naudsynt for å oppretthalde avlingsnivået i økologisk dyrka eng på kaliumfattig jord. Kaliummangel i timotei er først synleg når konsentrasjonen av kalium kjem under 1,5%. Husdyrgjødselmengdene på eit økologisk drive gardsbruk er moderate. Tilførselen av kalium vert dermed liten, og innhaldet av både timotei og kløver vert redusert. 5 kg kalium pr dekar i tillegg til 3 tonn gylle vil betre situasjonen mykje.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det finnes ulike typer av fuktighetsmålere til bestemmelse av vanninnholdet i frø . Planteforsk Landvik er i gang med testing av de vanligste måleapparatene som finnes på markedet (Wile 55 og 65 og Supertech 2500). Artene som blir undersøkt er timotei, engsingel og rødkløver.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.