Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Different methods to reduce the population of Arion lusitanicus are being tested in private gardens already infested naturally with the slug, as well as in arenas in the laboratory. After the first 2 years out of a 4 year project the following preliminary trends have been observed: Untreated gardens had the highest populations. Gardens with owners trapping and killing slugs had the lowest populations. Gardens that were rearranged to become drier had intermediate populations. In arenas in the laboratory, slugs avoided cocoa chips mulch and alginate.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Bente Kirkhus Aina LundonSammendrag
Det er eit aukande behov for kvalitetsolje for matkonsum, både nasjonalt og globalt. Samtidig er det mangel på gode eigenproduserte proteinkjelder til økologiske fôrrasjonar, både til drøvtyggarar og einmaga dyr. Prosjektet ”Organic protein feed and edible oil from oilseed crops” (2006-2010) har sett på korleis ulik gjødslingsstrategi påverkar næringsinnhaldet i økologisk dyrka oljevekstar til både fôr og matolje. Artikkelen presenterer resultata frå analysar av pressrest og olje frå camelina (Camilina sativa L. Borowska). Resultata viste at nitrogengjødsling auka innhaldet av omega-3 feittsyra alfa-linolensyre (18:3) og innhaldet av tokoferol (Vitamin E) i oljen. Det var ingen effekt av svovelgjødsling eller interaksjonar mellom nitrogen og svovelgjødslinga på oljeinnhaldet. Nitrogengjødsling om våren auka svovelinnhaldet og reduserte innhaldet av kalsium og fosfor i pressresten. Det ser ikkje ut til at gjødsling med svovel har nokon stor verknad på det kjemisk innhaldet i camelina, men svovelinnhaldet i camelina er høgt samanlikna med tabellverdi og dei andre oljevekstane i gjødslingsforsøket. Elles ser det ikkje ut til å være store forskjellane frå dei andre økologiske oljevekstane. Resultata viser at camelina er godt egna for økologisk dyrking og at innhaldet av næringskomponent blir påverka av vekstsesong og nitrogengjødsling. Likevel er variasjonen i næringsinnhald liten.
Forfattere
Nenad Keča Halvor SolheimSammendrag
The occurence of Armillaria species was assessed in Norway, enabling the northern-most distribution of this genus to be determined in Europe. Four Armillaria species were found in Norway. Armillaria borealis was the most common species occurring on woody vegetation to the permafrost zone (ca. 69°N). Armillaria cepistipes was present in southern and central Norway, but was not found further than 66°N. Armillaria solidipes and Armillaria gallica were rare, found at only one locality each; 59°40′ and 59°32′, respectively. Armillaria species were found on 14 hosts, but there was no significant difference between occurrence of A. borealis and A. cepistipes on declining and dead trees. Phylogenetic analyses separated each species into separate clades. All isolates of A. borealis, except one, and most isolates of A. solidipes were in separate clades. However, a subclade within the A. borealis clade was formed of two A. ostoyae and one A. borealis isolates. Two small A. cepistipes genets were found in a declining oak stand.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å bergrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rasetestes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens.
Forfattere
Jan Bartoš Simen Rød Sandve Roland Kölliker David Kopecký Pavla Christelová Štěpán Stočes Liv Østrem Arild Larsen Andrzej Kilian Odd Arne Rognli Jaroslav DoleželSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias Buhmann Peter, G. Kroth Christian Guido Bruckner David SchleheckSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag