Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.
Forfattere
Ramon Laplana Nadine Turpin Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichtinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Sirkka Tattari Jean-Marie Lescot Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic ZahmSammendrag
To design the restoration plans requested by the European Water Framework Directive, local regulators need to implement technically designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the European AgriBMPWater project (5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow the comparison of different "Best Management Practices" regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability for farmers. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrates with some results the integrated tool that has been developed and provides keys for interpretation.
Forfattere
Nadine Turpin Ramon Laplana Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Jean-Marie Lescot Antonio Lo Porto Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic Zahm Sirkka TattariSammendrag
To design the restoration plans requested by the EU Water Framework directive, local regulators need to implement technichally designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the AgriBMPWater project(5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow comparision of different "best management practices regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrated with some results the integrated tool that has been developed and provide key interpretation
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2004 - 1/5 2005 var sett under ett relativt varm (3,5 °C mot normalt 1,6 °C) og det kom litt mindre nedbør (561 mm) enn normalen (575 mm). Nesten 90 % av jordbruksarealet var i 2004 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er på linje med gjennomsnittet for tidligere år. Jordarbeiding ble utført på ca 15 % av arealet, mest på våren. Andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødslingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,9, 1,8 og 8,2 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er nært gjennomsnittet for tidligere år (12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er gjødseldyrenheter i feltet gått ned over 30 % (særlig reduksjon i antall sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 204 mm var mindre enn gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2004. Dette skyldes vesentlig tidspunkt for snøsmelting relativt til 1.mai. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,0 kg siste rapporteringsår, og dette er mindre enn gjennomsnittet på 2.4 kg per dekar for perioden 1993 til 2004. Avviket kan knyttes til tidspunkt for snøsmelting. Nitrogentap knyttet til snøsmelting har gjerne vært 70-80 % av totale årlige tap. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 21 g siste år, mot gjennomsnittet på 37 g for perioden 1993 til 2004. Snøsmelting på jord med lite tele, med liten overflateavrenning, er sannsynlig forklaring på lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 3,8 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2004.
Sammendrag
Det er utviklet en ny analysemetode. Den er basert på bruk av 2, 3, 5 " trifenyltetrazolium klorid som farger metabolsk aktive celler, og bruk av bildebehandlings-programmet "WinRHIZO" for automatisk kvantifisering av aktive og inaktive deler av røttene.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.
Forfattere
Øyvind Nordli Finn Måge Frans-Emil Wielgolaski Stein Harald Hjeltnes Anne Kjersti Bakken Oddvar Skre Endre SkaarSammendrag
The analyses are based on phenological observations carried out at international phenological gardens (IPG) at Fana (western Norway) and Kvithamar (Trøndelag), also at the Norwegian University of Life Sciences (Ås, south-eastern Norway) and the research station Njøs (Sogn, western Norway). The longest series are from Njøs (1927) and Ås (1947), whereas no series at the IPGs is older than 1964. For the three southernmost sites (Ås, Fana, and Njøs) all trends are negative, i.e. there has been a change towards earlier occurrences of the phenophases in spring. For the northernmost site (Kvithamar) also positive trends are seen. Four species are cultivated at Fana as well as at Kvithamar. For these species the trend lines are steeper at Fana than at Kvithamar. For the longest series (1927 - 2005) the trend is only -0.4 day/decade but insignificant (p > 0.05). This amounts only to about 3 days earlier occurrence (apple at Njøs) within this period of 79 years. The trend at Ås (1947 - 2005) is also insignificant, although it amounts to about -1 day/decade or about 6 days earlier occurrence within the 59 year period.
Forfattere
Helge Bonesmo Stein Rune Karlsen Anne Kjersti Bakken Kjell Arild HøgdaSammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVIkurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Jan Meland Torbjørn Takle John Harald Rønningen Tomas HesthamarSammendrag
Artikkelen oppsummerer inntrykk frå ein studietur for å sjå på frukttreproduksjon og plantemateriale i Belgia og Nederland. Gartnerhallen sette saman ei arbeidsgruppe på 5 personar, og finansierte studieturen som skulle klarleggja konkurransesituasjonen og finna strategiar for norsk produksjon. Nær 100% av alle epletre som vert produserte var knipetre - dette er 2-års tre som ber gode avlingar året etter planting. Prisen er ikkje høgare enn for eitt-årig grønpisk i Norge, så konkurransen for norske frukttreplanteskular vert særs hard ved evt. opning for import av eple- og pæretre.