Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å bergrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rasetestes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens.
Forfattere
Jan Bartoš Simen Rød Sandve Roland Kölliker David Kopecký Pavla Christelová Štěpán Stočes Liv Østrem Arild Larsen Andrzej Kilian Odd Arne Rognli Jaroslav DoleželSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias Buhmann Peter, G. Kroth Christian Guido Bruckner David SchleheckSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Sammendrag
The protected brown bears (Ursus arctos) of Northern Europe are often involved in conflicts with humans, livestock depredation as well as subjected to illegal hunting. STR markers are the preferred forensic tools applied in wildlife crime cases and may be used for traceability and as tools for population management. Thus, a validated STR profiling system according to forensic standards is suggested. We have estimated allele frequencies and analysed repeat structure of 13 STR loci (G1D, G10B, Mu05, Mu09, Mu15, Mu26, G1A, G10L, Mu10, Mu23, Mu50, Mu51, Mu59) in 479 individuals of eight Northern European brown bear populations. STR analysis of hair- and faecal-samples (> 5000) collected in the field as well as tissue samples from shot bears (93) were used to genotype the individuals. The success rate for samples collected in the field was approximately 70%. Species specificity testing showed no false positive bear genotypes. These results show that hairs and faecal samples represent an excellent source for bear DNA that may be utilized to sample allele frequency estimates from living populations. For the eight different populations (four from Norway, one from Sweden and one from Finland and two from Northwest Russia) we have determined the observed and expected heterozygosities, departures from Hardy-Weinberg equilibrium, population substructures and probabilities of identity. Our results suggest that samples can be assigned to a particular individual if using a combination of ten or more of the validated markers in this brown bear DNA profiling system.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag