Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Sammendrag
Et nytt strategisk instituttprogram (SIP) innen fagområdet grovfôr og kulturlandskap setter fokus på sammenhengen mellom arealbruk, «primærproduksjon» på grovfôrbaserte melkebruk, «sekundærproduksjon » av økosystemtjenester og andre fellesgoder samt økonomi. NILF er den viktigste samarbeidspartneren i programmet.
Sammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beiting og sviing. Sviing kan oppfattast som ei dramatisk skjøtselsform som fjernar all vegetasjon. Dette studiet syner at vegetasjonen regenererer raskt, og etter tre år er røsslyng (Calluna vulgaris) på ny den dominerande arten.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund ErøySammendrag
Det mangler fortsatt noe kunnskap for å kunne foreslå en nedjustering av fosfornormene til grønnsaker, men de siste årene er det blitt gjennomført forsøksserier som viser at en revidering av normene kan være på trappene innen enkeltkulturer.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund ErøySammendrag
Begrunnelsen for bruk av langsomtvirkende gjødselslag har vært og er at tilgangen på næringsstoffer til plantene blir jevnere gjennom vekstsesongen og at en dermed oppnår avlingsgevinst, samtidig som en minsker risikoen for utvasking/tap av nitrogen. I tillegg er det arbeidsmessige fordeler. Yara sin ’gjødslingstrategi’ er annerledes, med tilføring av mindre mengder lett-tilgjengelig nitrogen gjennom vekstsesongen, når plantene har behov for det.
Forfattere
Randi Seljåsen Ove Hetland Gerd Guren Francisco Granados Ingrid Myrstad Siv Nilsen Vibecke HjønnevågSammendrag
Jordskokk er en gammel matplante som er i ferd med å få en ny renessanse. Plantens underjordiske hvite knoller minner om potetknoller, men er mer ujevne i formen og har en helt annen smak og konsistens både i frisk og bearbeidet form. Den karakteristiske og spennende smaken hos jordskokk har lenge vært ettertraktet av kokker på restauranter verden over. Knollene er rike på helsegunstige stoff av typen fruktfiber (fruktooligosakkarider) som blir viet stadig større oppmerksomhet både innenfor tarmhelse, diabetes, overvekt og hjerte kar sykdommer. Stoffene stimulerer også opptak av kalsium og syntese av B-vitaminer i tarmen. Det har i løpet av en tre års periode blitt arbeidet med dyrkningstekniske utfordringer ved økologisk produksjon av jordskokk innenfor et prosjekt finansiert av Statens Landbruksforvaltning. Parallelt med dette har det blitt arbeidet med ulike oppdrag for konservesindustrien for å utvikle bearbeidede produkter av jordskokk. I tilknytning til satsningen er det etablert en dyrkergruppe og en egen nettside med informasjon om jordskokk (www.jordskokk.no). I dette innlegget vil økologisk produksjon vektlegges og presenteres sammen med de mer generelle temaene ved produksjonen.
Sammendrag
Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.
Sammendrag
Fra 1. januar 2008 er ingen effektive skadedyrmidler godkjent for bruk mot kålfluer i Norge. Det har siden 2004 vært en stor innsats ved Bioforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer og med næringen til å finne frem til metoder og midler som vil beskytte korsblomstrede vekster mot kålfluer. Det er spesielt to prosjekter som har støttet mye av dette arbeid, ett brukerstyrt fra kålrotdyrkerne og ett fra Forskningsfondet. Resultatene viser at både nye midler og andre bekjempelsesmetoder kan gi tilfredsstillende beskyttelse. Men det er mye arbeid som gjenstår før all den nye viten kan tas i bruk.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Annelene Pengerud Ketil Haarstad Jens Kværner Geir TveitiSammendrag
Bioforsk Jord og miljø (BJM) fikk i 2007 en ekstra bevilgning til overvåking av grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. BJM har i tillegg ansvaret for JOVA-programmet, som har en overvåking av pesticider hovedsakelig rettet mot overflatevann, men også noe grunnvannsovervåking på risikoutsatte arealer.
Sammendrag
De senere år har det vært mye fokus på redusert jordarbeiding i norsk landbruk. Noe som kan ha bidratt til økt bruk av plantevernmiddelet glyfosat. Her gis en oversikt over viktig nasjonal og internasjonal forskning knyttet til dette temaet, samt noen konklusjoner knyttet til muligheter og begrensninger ved redusert bruk av glyfosat.