Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sofie Murvold Knutsen Svein Olav Holien Knut Krokann Siv Karin Paulsen Rye Kristin Stokke FolstadSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med om lag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også utarbeidet oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 10 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.
Sammendrag
Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (≈70%) og jordbruk (28%). Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.
Sammendrag
The aim of this paper is to complete the studies of the genus Stenostola in Northern Europe. Together with previous published studies the characters presented form a better basis for separation of S. ferrea and S. dubia both as imagines and as larvae. The presented paper consists of three parts: Studies of the genitalia, morphological characters for identification of the larvae and DNA barcoding of both Stenostola dubia (Laicharting, 1784) and S. ferrea (Shrank, 1776). Although very similar, the male genitalia have good characters for species separation. The easiest characters to use are the parameres and tips of sclerite 2. The posterior ends of the elongated median sclerites of S. ferrea are irregularly curved or “zigzag” shaped, while the posterior ends of the median sclerites of S. dubia are straight. The genitalia characters presented are not previously published. No single morphological character alone is enough to identify the larvae to species. However, when the characters are used together the mature larvae are usually identifiable. The younger the larvae are, the more difficult they are to identify. Barcoding analysis of mitochondrial COI gene shows that S. ferrea and S. dubia are genetically different. The genetic distance between the species is 10.3 %. These results, in addition to previous findings, show that despite the morphological similarities, they are clearly two different species.
Sammendrag
I en 5-årsperiode har Landsskogtakseringen registrert beitetrykk og beitetilbud på 11 000 prøveflater innenfor store deler av elgens utbredelsesområde i Norge. Resultatene viser at elgen i nord kan velge fra øverste hylle, både sommer og vinter, mens elgen i sør må dele på godene. I Troms er det fire ganger flere beitetrær tilgjengelig pr elg enn hva som er tilfelle i Agder, og en langt større andel består av de mest selekterte artene. I tillegg er arealet av attraktive feltsjiktplanter 50 ganger større pr elg i nord enn i sør.
Sammendrag
Rapporten omfatter følgende problemstillinger: 1) Beregning av totale halmavlinger, 2) Halmbehov til fôr og strø/talle, og 3) Konsekvenser av halmfjerning for bærekraftig produksjon. Totale halmmengder ble evaluert ut fra tidligere undersøkelser og ved målinger i nye arts- og sortsforsøk med korn i ulike distrikt og på ulik jord. I eldre forsøk var halmavlingene hos vårkornartene like store eller større enn kornavlingene. Seinere forsøk har vist lavere forholdstall mellom halm og korn for bygg og hvete enn i havre. En undersøkelse av sortenes alder viste at forholdstallet (halm:korn) har avtatt lineært over det siste århundret, mens strålengden har blitt redusert mest i sortene foredlet de siste 50 årene.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Rovdyr antas i mange områder å være den viktigste årsaken til tap av sau på utmarksbeite, og de siste årene har man satt i gang flere tiltak for å redusere risikoen for rovdyrskade på sau. I denne artikkelen presenteres resultater fra et prosjekt hvor en blant annet studerte effekten av rovdyrsikre elektriske gjerder på lammetapet i beitesesongen. Prosjektet viser at rovdyrsikker inngjerding reduserer lammetapet betraktelig hos de besetningene som har gode driftsrutiner fra før av. Utslagsgivende faktorer er: • at dyrene er på beiter med rovdyrsikker inngjerding gjennom hele beitesesongen • gode rutiner når det gjelder tilsyn av dyr og vurdering av beitekvalitet • gode rutiner for tilsyn og vedlikehold av gjerdeanlegget • gode rutiner for forebyggende parasittbehandling • medlemskap i Sauekontrollen. Rovdyrsikre gjerder kan aldri bli 100 % sikre, men kan de begrense rovdyrskadene med 80-90 % er det meget bra.
Forfattere
S.B.K. Bengtsson R. Vasaitis T. Kirisits Halvor Solheim I. StenlidSammendrag
The ascomycete fungus Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea) is responsible for ash dieback currently expanding over large parts of Europe. Our objective was to investigate the genetic structure of H. pseudoalbidus and to examine its relationship to the species H. albidus, known as a saprotroph. The study comprised 181 isolates of H. pseudoalbidus collected within the diseased area, 17 H. albidus isolates from six apothecia, collected outside the diseased area in Norway, and nine apothecia of H. pseudoalbidus collected in Sweden. By analysis of microsatellite markers developed for this study, combined with AP-PCR using the M13 primer, we demonstrated sexual heterothally in H. pseudoalbidus, detected high gene flow and low geographic structure of the H. pseudoalbidus population and found indications of a founder effect. Also, substantial genetic differences were detected between the two species of fungi; only four of seven microsatellite markers developed for H. pseudoalbidus were amplified for H. albidus, and no alleles were shared among the species. Furthermore, AP-PCR banding patterns were distinctly different for the two species. We conclude that even though the two fungi have a similar habitat and are morphologically virtually identical, they do not share a recent common ancestor.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag