Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Gudni Thorvaldsson Anders Hammarlund Frank Enger Jan Tangsveen Trond Olav Pettersen Daniel NordSammendrag
This report gives the summary results of the sowing year 2007 and first green year 2008 from testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golf greens. The total project period is 2007-2010.
Sammendrag
I rapporten foretas en sammenstilling av ulike forebyggende tiltak mot tap av rein til rovvilt som har vært utprøvd fra 1990 og fram til i dag. Reindriftsutøvernes egen vurdering av de ulike tiltakene er innhentet. Med bakgrunn i dette er de ulike tiltakenes forebyggende nytteeffekt evaluert. Reineiernes forslag til framtidige forebyggende tiltak og forslag til forbedringer av dagens tiltak og forvaltning er også samlet i rapporten.
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.)i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.)i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).
Sammendrag
Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll ble anlagt i 1989 og har vært i drift siden. I dette forsøket sammenlignes den totale effekten av ulike vekstskifter (produksjonsretninger) og ulik dyrkingspraksis med hensyn til blant annet avlingsnivå og mengden nitrogen (N) som forsvinner ut av systemene via overflateavrenning og via grøftevann (her kalt N-utvasking).
Sammendrag
Forslaget til forvaltningsplanen for Engan/Ørnes-Kjelvik behandler de biologiske og landskapsmessige verdiene. Informasjon er hentet inn både ved feltbefaring, intervjuer og sammenstilling av eksisterende data. Naturtyper, drift og skjøtselstiltak er fremstilt på kart og i tabellform. Planen består av to deler som behandler delområdene hver for seg siden de representerer forskjellige typer kulturlandskap og byr på forskjellige utfordringer.
Sammendrag
Rapporten presenterer en metode for utarbeiding av P-AL kart på grunnlag av jordprøver. Det er gitt en beskrivelse av krav til datagrunnlaget, registreringsmetodikk, interpoleringsmetode, temakartpresentasjon samt begrensninger om bruk. Den romlige interpoleringen mellom målepunktene utføres ved hjelp av TIN (Triangulated Irregular Network). Resultatet fra interpoleringen er en heldekkende PAL- flate for det arealet som omfattes av prøvepunktene. Denne konverteres til et P-AL-grid med cellestørrelse 2 x 2 meter. Den interpolerte P-AL-flaten begrenses deretter til dyrket mark, ved å koble det mot digitalt jordsmonnskart. Til slutt blir P-AL-kartet koblet til digitalt eiendomskart for å begrense det til kun de eiendommer hvor det er tatt ut jordprøver.
Sammendrag
Dikalvproduktion på skogs- och fjällbete kan ge lika stor tillväxt och slaktvikt som motsvaransde produktion på gödslat bete nära gården. Båda betestyperna gav hög slaktvikt och köttkvalitet. Fem gårdar i Lillehammerregionen i Norge deltog i studien. [Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet, med kun små forskjeller mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås. ]
Forfattere
Anne-Kristin Løes Benjamin Nölting Niels Heine Kristensen Roberto Spigarolo Carola Strassner Gun Roos Minna Mikkola Bent Egberg MikkelsenSammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?
Sammendrag
Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen på 10-20 mm, men dette var ikke nok til å penetrere isen. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplanter, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Prosjektet gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Samson ØpstadSammendrag
I perioden 1999-2008 har det i regi av Bioforsk Vest Fureneset vore lagt ut fem forsøksfelt på ulike jordartar med moderat kaliuminnhald. Målet med forsøka har vore å klarleggje trongen for ekstra kaliumtilførsle ved økologisk produksjon av grovfôr på jordtypar med avgrensa K-forsyning. Resultata frå torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg K-tilførsel utover det som vert tilført i 3t gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje kalium. Jord med høge verdiar av syreløyseleg-K (K-HNO3) frigjev kalium (K). Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllitt grunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat. Felta med mineralske jordartar syner at forsyningsevna av kalium er betre på denne jordtypen trass i moderate måleverdiar for K-HNO3, og ein kan her vente at forsyninga frå jord og gjødsel er tilstrekkeleg til å dekke K-trongen til engvokstrane