Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Stine Rosenlund Hansen Hannah W. Schmidt Thorkild Nielsen Niels Heine KristensenSammendrag
The report is produced within the project “innovative Public Organic food Procurement for Youth”, iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010).
Forfattere
Siv Grete Bjervamoen Hans Geir Eiken Martin E. Smith Henrik Brøseth Paul Aspholm Erling Maartmann Petter Wabakken Ingvild WartiainenSammendrag
DNA-analyse av ekskrement- og hårprøver ble brukt til populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Norge. Prøvene ble hovedsakelig samlet inn i Oppland og Hedmark fylke, og totalt ble det analysert 393 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 343 prøver samlet inn i 2007, mens resten var fra 2006. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens også elgjegere og Høgskolen i Hedmark samlet prøver om høsten. For ekskrementprøvene var det mulig å ekstrahere DNA for videre analyser i 58 % av prøvene, og for hårprøvene i 70 %. For prøvene som gav DNA-utbytte ble det gjennomført genotyping med seks ulike mikrosatellittmarkører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) samt en kjønnstest. Prøvene ble analysert i to eller flere replikater for hver markør. DNA-analysen av ekskrementer, hår og vev samlet inn i 2007 påviste 60 ulike individer, med en klar overvekt av hanner (93 %). De fire hunnbjørner som ble påvist i 2007 var fra et lite geografisk område nær grensen til Sverige (Trysil). Rapporten inneholder også en oversikt med genetiske profiler for felte bjørner i 2007 (n=12), samt en oversikt over ulike bjørner påvist med DNA-analyser i Norge i løpet av to år (2006 og 2007) med organisert innsamling av prøvemateriale (n=126).
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Oppsetting av reingjerde i Pasvik naturreservat vil ha ulike konsekvenser i de ulike delene av - og habitatene i reservatet. Et permanent gjerde over Gjøkbukta fra Nyrudneset til Noatun forventes å gi store negative konsekvenser for fuglefaunaen i perioden med vårtrekk, hekkesesong og høsttrekk. Et mobilt gjerde som settes opp over Gjøkbukta senhøstes og tas ned før vårtrekket starter i mars vil antas å ha liten negativ konsekvens. Forslag om å la et permanent reingjerde gå i vannet rundt Noatunneset forventes å gi store negative konsekvenser, spesielt for andefugler. Så likeledes som for krysningen av Gjøkbukta, bør det her være et mobilt gjerde som settes opp på høsten etter høsttrekket og tas ned før vårtrekket begynner. Et mobilt reingjerde i de trebevokste delene av Pasvik naturreservat vil trolig påføre mer slitasje på sikt enn et permanent reingjerde, da med hensyn på trafikk og aktiviteter med å sette opp gjerdet. I disse områdene vurderes den negative konsekvensen med et permanent gjerde å være liten/moderat, avhengig av område for fuglefaunaen. Antageligvis er den løsningen som gir minst konsekvens og innflytelse på naturreservatet og fuglefaunaen en kombinasjon av permanent gjerde i tørrere, trebevokste områder, og mobilt gjerde i våtmarksområdene med høyest fugletetthet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen John Ingar Øverland Jørn Brønstad Trond Olav Pettersen Ove HetlandSammendrag
De siste åra har det vært økende fokus på soppsjukdommer, spesielt brunflekk, i grasfrøavlen. I middel for to forsøk på Østlandet i den nedbørrike vekstsesongen 2007 første soppmidlene Acanto Prima (100 g/daa) og Stereo 312.5 EC (120 ml/daa) til henholdsvis 24 og 29 % større frøavling av "Vega" timotei når disse midlene ble brukt alene uten vekstreguleringsmidler. Brukt i tankblanding med Moddus hadde ingen av soppmidlene positiv virkning verken på synlig soppangrep eller frøavling. Best effekt både på legdeprosent, soppangrep og frøavling ble oppnådd ved å kombinere CCC og Stereo. I middel for de to feltene gav denne kombinasjonen 91.4 kg/daa, mot 86.4 kg/daa for ruter som bare ble sprøyta med Moddus, og 38.7 kg/daa for usprøyta kontrollruter. På grunn av mindre nedbør var det i 2007 langt mindre soppangrep i Trøndelag enn på Østlandet. Brukt alene gav Acanto Prima og Stereo henholdsvis 8 og 19 % meravling. I motsetning til på Østlandet var det ikke positivt samspill mellom CCC og Stereo, og størst frøavling ble oppnådd ved sprøyting med Moddus alene. Sammen med resultatene fra to forsøk i 2006 gir årets resultater nok dokumentasjon til å søke off-label godkjenning for Amistar Duo Twin og Stereo 312.5 EC i frøeng av timotei. Inntil flere data foreligger vil vi imidlertid frarå at disse soppmidlene kombineres med Moddus.
Sammendrag
Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av 2007/2008 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjovassdraget og Orrevassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 548 anlegg. Sammen med 210 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 758 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 613 kg fosfor, 7165 kg nitrogen og 7464 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 37% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Sammendrag
Fredrikstad kommune har både gjennom sporadisk og mer systematisk overvåking av vannkvaliteten avdekket at det er dårlig tilstand i mange av de små nedbørfeltene i kommunen. I denne rapporten er det laget et teoretisk basert forurensingsregnskap (tilførselsberegninger) av fosfor fra kildene jordbruk, avløp og naturlig bakgrunnsavrenning. Nedbørfeltene i Fredrikstad ligger sin helhet under marin grense. Prøvetaking i småbekkene i Fredrikstad gir et ganske entydig bilde av betydelig næringssalttilførsler. […]
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Forprosjektet ”Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder” har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.
Sammendrag
Elektrisk inngjerding kan være et godt tiltak for å sikre bigården mot bjørneangrep. Det norske vandrebirøktet krever gjerder som både er enkle å flytte, samtidig som de er sterke nok for å hindre ødeleggelser av bjørn. Strømgjerdene må imidlertid holde samme standard som de stasjonære gjerdeanleggene som benyttes i sauenæringa i dag, dersom tiltaket skal være berettiget offentlig tilskudd. Spørsmålet er om det er behov for å utarbeide en egen standard for el-sikring av vandrebigårder i Norge.
Forfattere
Marianne Bechmann Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Johannes Deelstra Lillian ØygardenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis.