Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Rapport – Sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Resultat frå ni feltforsøk kan tolkast slik at ein bør velje timoteisortar som utviklar generative skot i gjenveksten dersom ein vil maksimere avlingsmengda. Men ein må også ta omsyn til at fôrverdien minkar sterkt ved aukande mengd generative skot. Ein bør tilrå å hauste gjenvekst av "Grindstad" tidleg dersom ein vil leggje stor vekt på fôrverdi. Ein må understreke at i desse forsøka har ein ikkje undersøkt korleis haustetida for andreslått verkar på overvintringa av grassvoren. Det må ein også ta med i vurderinga når ein skal bestemme val av timoteisort og haustetid.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er nå mulig å søke etter artikler i Norsk frøavlsnytt på internett. Søkefeltet finner du på frøavlssida til Bioforsk Landvik med adressen: http://www.bioforsk.no/froavl. Dette er samme side hvor du også finner oppdaterte dyrkingsveiledninger til alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge. Både dyrkingsveiledningene og artiklene i Norsk frøavlsnytt er lagt ut i PDF-format. I databasen kan du til sammen søke etter om lag 400 artikler i fra perioden 1996 og fram til i dag. Du kan for eksempel søke etter aktuelle artikler ved å skrive inn emneord som gjødsling, etablering, ugras, sopp, vekstregulering, økonomi, økologisk etc i søkefeltet, og gjerne kombinere søket med engvekst eller forfatter, årstall etc. En søkekombinasjon kan for eksempel være: ugras timotei.
Sammendrag
Rapporten evaluerer effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold i to besetninger i Tana i 2007 og er en oppfølging av undersøkelser foretatt i 2006 (Bioforsk rapport 16/2007). Undersøkelsen sammenligner de to forsøksbrukene med et kontrollbruk i samme område. Ut fra de forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn, kan man slutte at en driftsform med tidlig lamming ikke vil svare seg økonomisk, dersom en tar hensyn til kostnader forbundet med økt plassbehov. Disse kostnadene må anses som betydelige, dersom ekstraarealet ellers kunne vært benyttet til flere dyr. Vurderingene må imidlertid settes opp mot bedre dyrevelferd ved redusert lidelse/redusert tap av dyr på beite.
Sammendrag
Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). Tiltaksveileder for jordbruket omfatter forslag til tiltak for å redusere erosjon, nærings- og pesticidavrenning fra landbruket. Den inneholder en beskrivelse av tiltak gjennom faktaark som er laget til hvert enkelttiltak og vil oppdateres med nye faktaark etter hvert som flere tiltak kommer til. På nettsidene til tiltaksveilederen finnes også oversikt over aktuell litteratur. Foreløpig er det laget faktaark til temaene "gjødslings-planlegging", "miljøtilpasset jordarbeiding", "hydrotekniske tiltak", "vegetasjonssoner" og "fangdammer". I tillegg er det foreløpig planlagt å utarbeide faktaark bl.a. for temaene "åpning av bekker" og "grasdekte vannveier".
Forfattere
Lars Tørres Havstad Stein JørgensenSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Sammendrag
Målsetningen med prosjektet var å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i egen produksjon og markedsføring. Bearbeiding av kjøtt til ulike salgsprodukter, produksjon av forskjellige typer setermat, samt servering og turisme inngår i satsingen til produsentene i prosjektet. Beiteområdene som anvendes i produksjonen er karakteristiske for kyst- og seterregionen i Trøndelag, og inneholder store biologiske kvaliteter på flere nivå. Analyser av beitemarkene og testproduktet rømme viser også at slike produkter kan ha verdifulle tilleggsverdier og at produksjonen bidrar til å opprettholde biologiske kvaliteter i landskapet. Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdiene sterkere sammen vil dermed kunne bidra til større mat- og landskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesverdier.
Sammendrag
Kulturlagene undersøkt i Kong Oscars gt 25 har ulik grad av bevaringsforhold. Redoksforhold i kulturlag prøver merket 688-2,3,4 og 9 indikerer reduserende forhold med bra bevaringsforhold. Lagene 688-5 og 8 er ikke helt entydige i redoksforhold og er betegnet som middels bra i bevaringsforhold. Prøvene fra kulturlag 688-1, 6, 7 og 10 ble vurdert som dårlig i bevaringsforhold pga lave sulfid verdier og høyere jern(III) verdier sammenlignet med jern(II). Prøveserien MB25 prøvene 02-04 viste bra bevaringsforhold, mens dårlig for prøven 01 hente fra 6,4-4,5 moh. Resultatene indikerer at det er og har vært anoksiske miljøforhold som ansees å være bra for bevaring av kulturlagene. I flere av prøvene var redoksforholdene ikke entydig sulfatreduserende. Dette betyr at oksygen kan ha påvirket prøvene ved lang og ugunstig lagring, slik at jern(II) er blitt oksidert til jern(III)
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Oljeholdig bioslam fra fra vannrenseanlegg tilknyttet prosessanlegget til AS Norske Shell (fra Ormen Lange) er analysert og vurdert for mulig anvendelse med eller uten kompostering. Bioslammet inneholder ikke problematisk høye konsentrasjoner av tungmetaller og ligger i kvalitetsklasse 0 etter gjødselvareforskriften. Det vil derfor være et mulig substrat for kompostering. Innholdet av 16 polyaromatiske-hydrokarbone (PAH) var også lav. Total antall hydrokarboner (THC), og benzen, toluen og xylen forbindelser (BTX) var noe høyere og bør nok reduseres før slammet kan anvendes. Ledningsevnen til slammet var også høy og vil gi spirehemming hvis slammet blandes direkte med jord-sand blandinger. Aerob kompostering eller fortynning av dette slammet ved enkel prosess vil redusere de organiske forbindelser.
Rapport – Vurdering av produksjon av eple til industri
Eivind Vangdal, Torbjørn Haukås, Rune Ommedal
Sammendrag
Bioforsk og NILF har gjennomfort ei vurdering av norsk epleproduksjon for industri; primart fersk jus og eplejuskonsentrat. Granskinga syner at dyrkarane ma ha 4,83kr pr kg (ved maskinell hausting) eller 6,04 kr pr kg (ved handhausting) for a fa okonomi i produksjonen. Det vert tilradd sortar og dyrkingsopplegg som kan gje mest mogleg rasjonell produksjon. Dersom ein skal ha ei storre satsing med maskinell hausting, er det omrade i Telemark, Vestfold eller Buskerud som er aktuelle.