Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Jan Netland Guro Brodal Annette Folkedal Schjøll Berit Nordskog Halvard Hole Håvard EikemoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Joachim Paul Spindelbøck Zöe Cook Matthew I. Daws Einar Heegaard Inger Elisabeth Måren Vigdis VandvikSammendrag
Background and Aims: Across their range, widely distributed species are exposed to a variety of climatic and other environmental conditions, and accordingly may display variation in life history strategies. For seed germination in cold climates, two contrasting responses to variation in winter temperature have been documented: first, an increased ability to germinate at low temperatures (cold tolerance) as winter temperatures decrease, and secondly a reduced ability to germinate at low temperatures (cold avoidance) that concentrates germination towards the warmer parts of the season. Methods: Germination responses were tested for Calluna vulgaris, the dominant species of European heathlands, from ten populations collected along broad-scale bioclimatic gradients (latitude, altitude) in Norway, covering a substantial fraction of the species' climatic range. Incubation treatments varied from 10 to 25 °C, and germination performance across populations was analysed in relation to temperature conditions at the seed collection locations. Key Results: Seeds from all populations germinated rapidly and to high final percentages under the warmer incubation temperatures. Under low incubation temperatures, cold-climate populations had significantly lower germination rates and percentages than warm-climate populations. While germination rates and percentages also increased with seed mass, seed mass did not vary along the climatic gradients, and therefore did not explain the variation in germination responses. Conclusions: Variation in germination responses among Calluna populations was consistent with increased temperature requirements for germination towards colder climates, indicating a cold-avoidance germination strategy conditional on the temperature at the seeds' origin. Along a gradient of increasing temperatures this suggests a shift in selection pressures on germination from climatic adversity (i.e. low temperatures and potential frost risk in early or late season) to competitive performance and better exploitation of the entire growing season.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The use of forest biomass for bioenergy purposes, directly or through refinement processes, has increased in the last decade. One example of such use is the utilization of logging residues. Branch biomass constitutes typically a considerable part of the logging residues, and should be quantified and included in future forest inventories. Airborne laser scanning (ALS) is widely used when collecting data for forest inventories, and even methods to derive information at the single-tree level has been described. Procedures for estimation of single-tree branch biomass of Norway spruce using features derived from ALS data are proposed in the present study. As field reference data the dry weight branch biomass of 50 trees were obtained through destructive sampling. Variables were further derived from the ALS echoes from each tree, including crown volume calculated from an interpolated crown surface constructed with a radial basis function. Spatial information derived from the pulse vectors were also incorporated when calculating the crown volume. Regression models with branch biomass as response variable were fit to the data, and the prediction accuracy assessed through a cross-validation procedure. Random forest regression models were compared to stepwise and simple linear least squares models. In the present study branch biomass was estimated with a higher accuracy by the best ALS-based models than by existing allometric biomass equations based on field measurements. An improved prediction accuracy was observed when incorporating information from the laser pulse vectors into the calculation of the crown volume variable, and a linear model with the crown volume as a single predictor gave the best overall results with a root mean square error of 35% in the validation.
Sammendrag
Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av avvirket tømmerkvantum. Med en biomassefunksjon ble mengden grot fra en taubanedrift i Ørsta beregnet til 2,7 tonn tørrstoff per dekar. Uttak av grot fra taubanedrift er interessant fordi grener og topp følger treet til bilvei eller opparbeidingsplass. Det kreves dermed ikke noen form for ekstra transport for å få grot til bilvei. En utfordring ved uttak av grot fra taubanedrifter er at arealet for å samle opp og lagre grot på standplass ofte er begrenset. Normalt vil grot bli ryddet unna bilveien og deponert i umiddelbar nærhet til standplass. På denne måten blir ikke grot tatt vare på som en ressurs. Undersøkelsen viste at det var en forskjell på vanlig rydding av grot og stabling av grot i hauger ved skogsbilveien. Vanlig rydding av grot tok 15 sekunder per tre, mens stabling av grot tok 23 sekunder. Dette påvirket imidlertid ikke produksjonen negativt, ettersom man på standplass hadde en del ledig tid hvor man ventet på at nye trær ble vinsjet inn fra bestandet. Grot kan transporteres ut samtidig med utkjøringen av rundtømmer. I denne studien ble grot transport med en vanlig tømmerbil med karmer. Fire lass ble studert og gjennomsnittslasset veide 6,4 tonn. Det kostet om lag 389 kr per tonn tørrstoff, eller 88 kr per MWh for å få transportert grot 50 km. De små lassene gjør at kostnadene blir svært følsomme for transportdistansen. Hvis groten kan lagres et sted langs skogsvegen, slik at transporten blir redusert til eksempelvis 10 km, blir transportkostnaden redusert med ca. 70 %. Bedre tilpasset utstyr, spesielt grot-grip i kranen, vil antageligvis også øke både lessetempo og lass-størrelsen og dermed senke kostnadene for grot-flytting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer har vært sterkt i fokus den siste tiden, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor økende interesse for fornybare energikilder fra forskjellige hold. Økt høsting av biomasse til industri- og energiformål fører til økt energiforbruk og dermed økte CO2-utslipp. Ved hjelp av en livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment - LCA) kan man beregne klimagassutslipp fra skogbruket. Enkeltfaktorer som bidrar mest til klimagassutslippene kan identifiseres i analysen og forhåpentligvis forbedres. Prosjektet KlimaTre har som hovedmål å dokumentere de skogbaserte verdikjedenes betydning for klima og verdiskaping i Norge. Denne rapporten er en leveranse i delprosjekt KlimaVerdi og presenterer resultatene fra en livsløpsanalyse (LCA) av de prosessene som inngår i skogbrukets forsyningskjede fra frø til industriport (fra vugge til port). Det presenteres beregninger for årlige klimagassutslipp (klimaregnskap) og annen miljøpåvirkning fra frøproduksjon via ulike skogkulturprosesser til avvirkning og tømmertransport. Klimagassutslipp er beregnet som CO2-ekvivalenter per kubikkmeter tømmer som ble avvirket i 2010. Det samlede klimagassutslippet fra produksjonen av 8,4 millioner m3 tømmer til industrielle formål var på 150 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2010, eller 17,85 kg CO2-ekvivalenter per produsert kubikkmeter tømmer levert ved sagbruk/fabrikk. Dette utgjør 2,4 % av det CO2 som bindes av 1 m3 tømmer. Transport med lastebil bidro mest til det samlede klimagassutslippet (nesten 50 %), fulgt av sluttavvirkning (32 %) og tynning (9 %). Leveranse til lokale sagbruk reduserer transportavstandene og dermed CO2-utslippet, mens økende sentralisering og nedleggelse av treforedlingsindustrien fører til større transportavstander og dermed CO2-utslipp. Utvidet transport av tømmer på jernbanen vil kunne bidra til å redusere CO2-utslippene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne K. Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag