Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Debio presenterer status for økologiske virksomheter, arealer og produkter i 2007. I tillegg til økningen blant aktører på markedssida har også det økologiske arealet økt og utgjør nå 3,9 % av det totale landbruksarealet i Norge. Enda er det langt igjen til myndighetenes mål om 15 % økologisk landbruksareal i 2015.
Forfattere
Gunn Mari StrømengSammendrag
Gråskimmel er en soppsjukdom som forårsakes av plantepatogenet Botrytis cinerea Pers. ex Fr. Denne skadegjøreren fører til store avlingstap i jordbær (Fragaria x ananassa), og det brukes mye kjemiske plantevernmidler for å bekjempe den. Dette arbeidet har i hovedsak omfattet undersøkelser knyttet til to alternative bekjempelsesstrategier; reduksjon av smittepresset i jordbærfelt om høsten og om våren før blomstring, og biologisk bekjempelse i blomstringen med bruk av nyttesopp (antagonistisk sopp). Den viktigste kilden til danning av konidier om våren var dødt og visnende plantemateriale av jordbær. Overvintrede sklerotier var i gjennomsnitt like viktige for produksjon av konidier som overvintret mycel i plantemateriale, men det var en sterk tendens til at enten sklerotier eller mycel sto for størstedelen av konidieproduksjonen innen et felt og år. Smitte i halm, ugras og jord var av liten betydning for konidiedanning om våren. Feltforsøk ble gjennomført i jordbærfelt i forskjellige fylker i Sør-Norge med sprøyting av fungicider og antagonistene Trichoderma og Clonostachys om høsten og om våren før blomstring. Behandlingene ga i de fleste tilfeller ingen effekt på gråskimmelangrep, men i ett tilfelle var det mindre gråskimmel når det ble sprøytet med fenheksamid høst og vår. Sprøyting med sporesuspensjoner av kommersielle preparater av Trichoderma eller uformulerte antagonister (Trichoderma og Clonostachys) i blomstringen, eller tilførsel av Trichoderma-sporer til jordbærblomstene ved hjelp av pollinerende insekter ga ingen reduksjon av gråskimmel i feltforsøk. Vi undersøkte ulike metoder for deteksjon av latente B. cinerea-infeksjoner i jordbærblomster for å se om dette kunne brukes til å teste potensielle antagonisters evne til å hemme blomsterinfeksjoner. Kvantitativ real-time PCR var den mest sensitive av metodene vi testet, og detekterte B. cinerea DNA 24 timer etter inokulering. Innvirkningen av ulike fuktighetsforhold gjennom blomstring og høsting på blomsterinfeksjon og symptomutvikling ble undersøkt. Kontinuerlig fuktige bladoverflater og høy relativ luftfuktighet (RH) resulterte i et betydelig avlingstap fordi B. cinerea forårsaket visning av blomster. Jordbærblomster som ble gitt ulike kombinasjoner av perioder med høy og lav RH etter inokulering utviklet begernekroser etter 96 timer ved høy RH, uavhengig av om det var kontinuerlig høy RH, eller avbrudd med tørre perioder etter 24 til 72 timer. Resultatene indikerer at fuktighetsforhold etter blomsterinfeksjon er avgjørende for når i bærutviklingen symptomene kommer til syne.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv kan også gi vekstsprekk i potet
Forfattere
Reidun Pommeresche Kjell MangerudSammendrag
Rett lufttrykk i alle dekk er viktig for riktig jordarbeiding og for å unngå uopprettlige pakkeskader i våronna. Skadene blir størst om jorda ikke er tørr nok. Pakking i det øvre jordlaget (pløyesjiktet) kan gi store avlingsskader samme år. Pakkeskadene kan være relativt store uten å være synlige. Er pakkeskadene synlige, er avlingssvikten mer enn 20 %. For å unngå disse skadene er det lågt lufttrykk og tørr jord som er svaret. Pakkeskader i matjordlaget repareres som oftest etter 1 til 3 år. Et praktisk mål på om hjulutstyret er godt nok og lufttrykket er lågt nok, er at det ikke blir spor som er djupere enn 3-5 cm i pløyd jord og 2-3 i voll.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Yield results for the last decade are presented from eight long-term trials (started 1977-1991) on loam and clay loams in southeast Norway. Autumn ploughing has been compared with reduced (ploughless) tillage and/or direct drilling. In most cases, spring cereals were grown. Perennial weeds have been sprayed with herbicides when necessary. Fungicides were not used in the trials. In most trials straw residues were chopped and spread. On loam soils, the effects of tillage on yields were mostly similar to those obtained in earlier years. In Trial 1, on loam, mean grain yield was, with spring harrowing only, 95% of that with annual autumn ploughing. It was 96% when harrowing was performed in autumn as well as in spring and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2, on loam, positive crop rotation effects were found both with and without ploughing. Reduced tillage, with spring harrowing only, gave 5% lower grain yield than autumn ploughing in this trial also. In Trial 3, on loam, the tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than annual ploughing. In this trial, little difference was found between tillage systems in crop responses to N fertilizer. In Trial 4, on loam, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, possibly partly due to shallower sowing depth. In trials on loam soil, the percentage yields obtained without ploughing, relative to those with ploughing, correlated positively with the amount of rainfall in May and with mean air temperature in August. On clay soils. somewhat poorer results have been obtained with reduced tillage in recent years than in previous periods. In Trial 5, on clay loam, the mean grain yield with spring harrowing only, was, over the last ten years, 87% of that obtained with annual autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94% and 98%, respectively. Grain protein was lowest with spring harrowing only. Over the last six years, when a treatment with spring ploughing was introduced, this gave 5% lower yield than autumn ploughing. Yields without ploughing, relative to those with ploughing, were negatively correlated with summer rainfall in this trial. In Trial 6, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given ca. 10% lower yield than autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats, than autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not affected by tillage. In Trial 7, on clay loam, six alternative straw treatments were compared under various ploughless tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all when harrowing was performed in both autumn and spring, but it reduced them by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. The latter system gave on average 18% lower yields than the system with both autumn and spring harrowing. The yield reduction with spring harrowing was 7%. In Trial 8, on silt loam, both direct drilling and spring harrowing of unploughed soil have since 1998 given 6% lower yield than autumn ploughing, whereas both autumn and spring harrowing has given 6% higher yield than ploughing. In this trial, under drier conditions during 1991-1997, unploughed treatments gave up to 11% higher yield than autumn ploughing. Straw retention was beneficial on unploughed treatments during that period, but has had little effect recently.
Forfattere
J. Petersen L. Mattsson H. Riley T. Salo G. Thorvaldsson B.T. ChristensenSammendrag
Nordic long continued agricultural soil experiments initiated before 1990 have been identified and are described. An inventory has been established from which information on each long-term experiment (LTE) can be down-loaded (www.planteinfo.dk/Nordic-LTE). The inventory includes 38 experimental plans for ongoing LTEs in Norway (10), Sweden (14), Finland (5), Estonia (1) and Denmark (8).
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nina M. Syversen Nils VagstadSammendrag
På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
I denne rapporten prøver vi å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR (2004-2008) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på "gårdsnivå" og i stølslandskapet i Valdres. Beregninger er gjort for en gård på 525 m høyde og en støl på 890 m høyde. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng indikerer at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil derved øke både på gårds- og seternivå og man vil kunne øke antallet slåtter til tre. Beregningene, som er gjort for dyrka eng, kan delvis overføres til semi-naturlig beiteog slåttemark (naturbeite og natureng), men fordi de er ugjødsla vil produksjonsøkningen ofte bli mindre og økningen blir i stor grad påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Disse endringene vil variere fra sted til sted og er vanskelige å beregne uten omfattende studier. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men vi vet at konkurransen mellom artene vil forandres. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse grasmarkene kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beiteog slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den seminaturlige engvegetasjonen, i hvert fall på tørkesvak jord, noe som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et "optimalt" beitetrykk. De semi naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer en stor beiteressurs og en "in situ"-bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige slåtte- og beitemarkene. Stølslandskapet truesi dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift og denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til disse grasmarkene når klimaet forandres, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Helge Bonesmo Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
En canadisk model som simulerer utvikling av frost-toleranse i høsthvete under kontinental-klimatiske forhold ble videreutviklet for bruk i områder med et mer kystbasert klima. Forsøk med to sorter av høsthvete ble gjennomført i Midt-Norge gjennom to vintersesonger. Alle plantene ble herdet ved samme lokalitet, men etter herding, i midten av november, ble de distribuert til tre forskjellige lokaliteter med ulike vinter klima. Planter ble tatt inn fra felt til ulike tider gjennom høsten og vinteren og testet for frost-toleranse, uttrykt som LT50 (den temperaturen der 50 % av plantene ble drept). Resultater fra forsøkene ble brukt til å parameterisere og validere den nye modellen, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av LT50 fra såing og utover gjennom vinteren. Frost-toleransen øker ved herding og reduseres ved avherding og stress, der stress forårsakes enten av lave temperaturer, eller av forhold med mer eller mindre telefri jord som er dekket med snø. Alle funksjonene i modellen styres av jordtemperatur i 2 cm dybde. En av funksjonene påvirkes i tillegg av snødybde, og to funksjoner av plantenes vernaliserings-status. De i alt fem koeffisientene tilhørende fire ulike funksjoner gav god korrelasjon mellom registrerte og simulerte LT50-verdier. En kryssvalidering av modellen indikerte at parameternes følsomhet i forhold til variasjoner i vintervær var tilfredsstillende liten.