Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Boka handler om hjorten fra a til å!
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer status for "Merke- og utviklingsprosjekt hjort " Nordmøre og Sør-Trøndelag" etter de to første åra. Rapporten er første delrapport for prosjektet og den gir en oppsummering av foreløpige resultater etter to år av prosjektet (2006-2007) og etter en sesong med merking (2007).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Pilot-area MORSA: The catchment area is 690 km2, whereof 16 % of the area is agriculture area and 80 % of the area is forest. The area includes eight municipalities and two counties and pulation living within the catchment area is 40,000.The catchment is for most parts covered by marine deposits. Cereal crops constitute the major part of the agricultural land use. Vansjø is the drinking water source in in Morsa.The water quality problems in lake Vansjø and its tributaries are mainly caused by high phosphorus inputs from the catchment area.Agriculture and in particular the diffuse nutrient losses have been identified as the major source of anthropogenic P inputs. Thus, measures to reduce the P losses from agriculture represent an important part of the river basin management plan linked to the Morsa project. Important measures to reduce runoff and erosion in Morsa are; no autumn tillage, hydro-technical measures, grassed waterways, vegetative buffer zones and constructed wetlands. Total effect (200-2006) of changed tillage practices, Constructed Wetlands and Buffer zones is nearly 43%. In MORSA 46 Constructed Wetlands (CWs) and 371 Buffer Zones are established.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Yield results for the last decade are presented from eight long-term trials (started 1977-1991) on loam and clay loams in southeast Norway. Autumn ploughing has been compared with reduced (ploughless) tillage and/or direct drilling. In most cases, spring cereals were grown. Perennial weeds have been sprayed with herbicides when necessary. Fungicides were not used in the trials. In most trials straw residues were chopped and spread. On loam soils, the effects of tillage on yields were mostly similar to those obtained in earlier years. In Trial 1, on loam, mean grain yield was, with spring harrowing only, 95% of that with annual autumn ploughing. It was 96% when harrowing was performed in autumn as well as in spring and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2, on loam, positive crop rotation effects were found both with and without ploughing. Reduced tillage, with spring harrowing only, gave 5% lower grain yield than autumn ploughing in this trial also. In Trial 3, on loam, the tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than annual ploughing. In this trial, little difference was found between tillage systems in crop responses to N fertilizer. In Trial 4, on loam, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, possibly partly due to shallower sowing depth. In trials on loam soil, the percentage yields obtained without ploughing, relative to those with ploughing, correlated positively with the amount of rainfall in May and with mean air temperature in August. On clay soils. somewhat poorer results have been obtained with reduced tillage in recent years than in previous periods. In Trial 5, on clay loam, the mean grain yield with spring harrowing only, was, over the last ten years, 87% of that obtained with annual autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94% and 98%, respectively. Grain protein was lowest with spring harrowing only. Over the last six years, when a treatment with spring ploughing was introduced, this gave 5% lower yield than autumn ploughing. Yields without ploughing, relative to those with ploughing, were negatively correlated with summer rainfall in this trial. In Trial 6, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given ca. 10% lower yield than autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats, than autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not affected by tillage. In Trial 7, on clay loam, six alternative straw treatments were compared under various ploughless tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all when harrowing was performed in both autumn and spring, but it reduced them by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. The latter system gave on average 18% lower yields than the system with both autumn and spring harrowing. The yield reduction with spring harrowing was 7%. In Trial 8, on silt loam, both direct drilling and spring harrowing of unploughed soil have since 1998 given 6% lower yield than autumn ploughing, whereas both autumn and spring harrowing has given 6% higher yield than ploughing. In this trial, under drier conditions during 1991-1997, unploughed treatments gave up to 11% higher yield than autumn ploughing. Straw retention was beneficial on unploughed treatments during that period, but has had little effect recently.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag på markdag med praktiske anbefalinger om tiltak mot sopp i hvete og i åkerbønne ut i fra årets værforhold så langt i sesongen.
Forfattere
J. Petersen L. Mattsson H. Riley T. Salo G. Thorvaldsson B.T. ChristensenSammendrag
Nordic long continued agricultural soil experiments initiated before 1990 have been identified and are described. An inventory has been established from which information on each long-term experiment (LTE) can be down-loaded (www.planteinfo.dk/Nordic-LTE). The inventory includes 38 experimental plans for ongoing LTEs in Norway (10), Sweden (14), Finland (5), Estonia (1) and Denmark (8).
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nina M. Syversen Nils VagstadSammendrag
På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.