Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lisbeth Schnug Torbjørn Ergon Lena Jakob Janeck J Scott-Fordsmand Erik J. Joner Hans Petter LeinaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Celsus Sente Erling Meisingset Alina Evans Sari Jemiina Wedul Barbara Zimmermann Jon Martin ArnemoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Magdalena Estevez Zehra Sapci Roar Linjordet Anna Schnürer John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Kristine Andreassen Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Anne-Marthe Ganes Jevnaker Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Monica Sanden Ville Erling Sipinen Rose Vikse Hilde-Gunn Opsahl SortebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Þessi spurningakönnun er samanburðarkönnun um æðarrækt í Noregi og á Íslandi. Könnunin er sjálfstætt framhald af sex ára NORA verkefni um æðardún sem lauk haustið 2013. Verkefni þetta er samstarfsverkefni Bioforsk Nord í Tjøtta og Basic Íslands ehf. og er fjármagnað af Nordland Fylkeskommune og Æðarræktarfélagi Íslands sem fá bestu þakkir fyrir að gera þetta verkefni mögulegt. Tilgangur könnunarinnar er að safna stutt og skortinort þekkingu um áskoranir æðarbænda, tækifæri í greininni, þörf fyrir þekkingu, áhuga og væntingum um samvinnu og möguleika til framþróunar og nýsköpunar í greininni. Könnunin var send út í desember til 178 manna úrtaks valið af handahófi úr félagatali Æðarræktar-félags Íslands. Alls svöruðu 101 af því úrtaki og svarhlutfallið var því 56,7%. Norskir æðarbændur eru mun færri en á Íslandi en sent var til 63 æðarbænda (sem í Noregi eru kallaðir umsjónarmenn æðarvarpa, en til einföldunar er talað um þá sem æðarbændur í þessari skýrslu). Alls svöruðu 31 og því var 50% svarhlutfall í Noregi. Heildarsvarhlutfall könnunarinnar reyndist því vera 55% (132 svör / 240 manna úrtaki) og er mikil ánægja með hve vel tókst til með lokahlutfall svarenda.
Forfattere
Herbert N. Mbufong Magnus Lund Mika Aurela Torben Röjle Christensen Werner Eugster Thomas Friborg Birger Ulf Hansen Elyn R. Humphreys Marcin Jackowicz-Korczyński Lars Kutzbach Peter M. Lafleur Walter C. Oechel Frans-Jan W. Parmentier Daniel Rasse A.V. Rocha Torsten Sachs Michiel K. Van Der Molen M.P. TamstorfSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Hedmark fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgs-undersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjons-kartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata. Naturforhold: Hedmark strekker seg i sør-nordretning fra Magnor til Kvikne. Landskapet hever seg i store trekk fra 125 moh i sør til topper i nordvest nær 2200 moh. Flere nord-sørgående hoveddaler, samt mange sidedaler med tilhørende elver, er et viktig hovedtrekk i det overveiende barskogdominerte landskapet. Østerdalen, som Glåma renner gjennom, er lengst og størst. I sør preges fylket av et kupert, barskogdominert åslandskap med innsjøer, myrer og grender med dyrka mark. Øst for Mjøsa finnes vidstrakte flatbygder med store jordbruksarealer. Lenger nord og øst har skoglandskapet rolige former med langstrakte åser og vide myrer, samt flere smale daler med spredt kulturlandskap. Nord i Østerdalen er det videre dalformer og større kulturlandskap. De høgere områdene midt og nord i fylket preges av vidder, rolige lågfjell, grunne daler og store sjøer, stedvis med karakteristiske fjelltopper. Rondane i nordvest er et fjellområde med utpreget alpin natur i sentrale deler. Varierende næringsinnhold i berggrunnen har lokalt og regionalt stor betydning for hvilke vegetasjonstyper som opptrer. Vegetasjonstypefordelingen og artsmangfoldet på næringsrike bergarter øst for Mjøsa, og nord i fylket, skiller seg klart ut fra næringsfattige sandsteiner, kvartsitter, granitter og gneiser som har størst areal i Hedmark. Løsmassene domineres av morene med forskjellig mektighet. Næringsinnholdet varierer med berggrunnsgeologiske forhold, alt fra nærings- og kalkrik morene på kambrosiluriske bergarter, til næringsfattigere innhold og grovere masser der sandsteiner, gneiser og granitter dominerer eller er opphav. Hedmark har også betydelige avsetninger med grove smeltevannsavsetninger, samt større arealer med elveavsetninger. Nord i fylket finnes også større avsetninger med finkorna bresjøsedimenter. I nordøst finnes områder med store blokkforekomster over morenen. Hedmark har i hovedtrekk et typisk innlandsklima med kalde vintrer og varme somrer. Store forskjeller i topografi og høgdeforhold kan likevel skape merkbare lokale variasjoner i temperatur og nedbør. Størst temperatuvariasjon har nordlige dalstrøk der vintertemperaturen er blant de lågeste i landet. Årsnedbøren varierer fra rundt 750 mm sør i fylket, til stedvis under 400 mm i regnskyggene i Nord-Østerdal og Folldal. Enkelte åsområder og kjøler har en viss orografisk effekt, bl.a. områdene ved Sjusjøen, med årsnedbør over 1000 mm.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.