Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

An absolute condition for high-quality golf courses and athletic fields is an adequate fertilizer programme. Many organic fertilizers, some of them also containing biostimulants, are on the market.  Our objective was to evaluate some of these products under Scandinavian climate conditions.  The fertilizers / biostimulants Gro-Power®, Turf Food, Golf Algin, Bio Kombi, MaxicropTM and FlexTM  were compared with Arena® mineral fertilizer (control) on a USGA green in 2005 (grow-in year) and 2006; and the products  Golf Algin, ProGreen, Activo and FlexTM  were compared with Fullgjødsel® mineral fertilizer (control) on a sand-based football pitch in the same years. Within each experiment, all treatments received the same amount of nitrogen (N) rate per year (2.5/1.7 kg N (100 m2)-1 on the golf green and 3.0/2.8 kg N (100 m2)-1 on the pitch in 2005/2006, respectively. Inputs of other nutrients varied depending on product tested. In 2005, products were applied at two or four week intervals according to their label, but in 2006, all products were applied at biweekly intervals. On average for the two year experimental period, none of the organic fertilizers / biostimulants caused significant improvements in turfgrass overall impression compared with the control mineral fertilizer treatments. Turf Food and ProGreen enhanced turfgrass grow-in on the green and pitch, respectively, but when used as maintenance fertilizer, Turf Food, Golf Algin, Bio Kombi and Flex produced turf of significantly less quality than the the control. Disadvantages of the test products were most conspicuous in spring when N release was restricted due to low soil temperatures and in autumn when the products resulted in significantly more diseases than the mineral fertilizer control. The only product that resulted in significantly better turfgrass colour and tended to give higher overall impression than the control was the humic acid based Gro-Power® when combined with Arena® at  two week intervals; however, the inclusion of Gro-Power® products also increased fertilizer costs by 72% in the grow-in year and 124% in the subsequent year. In conclusion, light and frequent applications of mineral fertilizer should always form the nutritional basis for sand-based greens and football pitches in Scandinavia. Certain organic fertilizers and biostimulants may become useful supplements for turfgrass grow-in and as maintenance fertilizers during the warmest summer period. 

Sammendrag

Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.  

Sammendrag

Andre amerikanske universiteter vil sannsynligvis protestere, men jeg tør likevel hevde at Rutgers University i New Jersey, ca 5 mil sørvest for New York City, har verdens mest omfattende forskingsprogram på gras til grøntanlegg.  Den 4. og 5. august 2009 var Tanja Espevig og undertegnede med på de årlige feltdagene til denne forskingsinstitusjonen, den første dagen sammen med ca 350 greenkeepere, og den andre dagen sammen om lag like mange anleggsgartnere, banemestre og ferdigplenprodusenter. Artikkelen gir noen inntrykk fra disse dagene.

Sammendrag

I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager (Hypera nigrirostris), men ellers forekommer både kløvergnager og ulike arter av rødkløversnutebiller over hele kløverdyrkingsområdet, med størst konsentrasjon i Midt-Telemark, Vestfold og Ytre Østfold. Liten avstand mellom eldre kløverfrøeng og kløvergjenlegg i 2008 øker faren for angrep i 2009. Til tross for sikker reduksjon i forekomsten av skadedyr, var to eller tre gangers insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av frøengene som ble behandla i 2008. Siden sjansen for avlingsgevinst ser ut til å være større ved sprøyting med Biscaya OD 240 enn med Fastac 50 eller Karate, vil vi, for frøenger som ut fra geografi og tidligere kløverfrøavl er i faresonen, anbefale sprøyting med Biscaya i 2009. Norsk frøavlerlag har fått off-label godkjenning til slik bruk av Biscaya. Nødvendig tilleggsetikett og erklæring om ansvarsforhold kan lastes ned fra frøavlerlagets nettside www.froavlerlaget.no.

Sammendrag

Arbeidsutvalget i Norsk frøavlerlag vedtok 1.september å bevilge kr 30.000 på år i 2009 og 2010 fra frøavlerlagets forskingsfond  til nye forsøk med ugrasbekjempelse i frøeng av rød- og kvitkløver.  Denne bevilgningen kommer i tillegg til frøavlerlagets hovedprosjekt med bekjemping av snutebiller i kløverfrøeng (kr 120.000 pr år) og til kr 50.000 pr år som våren 2008 ble satt av til nye ugrasforsøk i timotei og engsvingel. Det nye ugrasprosjektet  i kløver støttes også av Felleskjøpet Agri med kr 25.000 pr år.

Sammendrag

Presentasjon av Skuterudfeltet og informasjon om fangdammens effekt for Temagruppe Landbruk i PURA-prosjektet (Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget) 20.05.09

Sammendrag

Results from the sowing year 2007, first green year 2008 and a new sowing year 2009From the earlier breeding program in Graminor there are 8 candivars of Festuca rubra commutata and 4 candivars of Agrostis capillaries that have not been tested on putting greens. The objective of this subproject is to clarify which of this advanced breeding materials (candivars) of Agrostis capillaris and Festuca rubra commutata are worth evaluation in green trials. As standard varieties, ‘Center" Festuca rubra commutata and ‘Jorvik" and ‘Leirin" Agrostis capillaris are included.After two tough winters 2007-08 and 2008-09 and after re-sowing in 2009, the results showed that several of the advanced breeding materials (candivars) from Graminor AS have potential as varieties for putting greens in northern Scandinavia. The third green years (2010) will tell us more about the candivars.

Sammendrag

Det er for tida sterkt fokus på dyrking av økologisk korn, både til mat og fôr. Og mens noen husker at det var umulig til å selge økologisk korn til merpris for noen år tilbake, anslås behovet for 2009 til 25 - 30.000 dekar mer økologisk fôrkorn og 6.000 dekar mer økologisk matkorn for å unngå import. Økonomien for økologisk korn ser bra ut. Men er det nok til å vurdere omlegging til økologisk korndyrking bare på grunnlag av dette? Hva er viktige faktorer når en vurderer økologisk korndyrking ved husdyrløs drift?

Sammendrag

In Norway straw is used for animal bedding, feed and an increasing amount is used for heat production. Very little information is available on the total amount of straw that is available for heating. In a project started in 2008 we aim to calculate the total resources of straw in Norway, and how much of this that can be used for heating, taking into considerwqtion the need for other purposes and the effect of removal of straw on soil quality parameters such as structure and content of carbon and potassium. Straw yields are measured in field trials in cereal production areas of Norway. Preliminary calculations indicate that straw can be an important source of energy also in Norway.