Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
I områder der vinterskader kan ha stor betydning for høstkveitens vekst og yteevne i den påfølgende vekstsesongen, vil modeller som gjør det mulig å estimere grad av overvintring og vekstpotensial om våren være et viktig tillegg til eksisterende plantevekstmodeller. Hovedformålet med studien har vært å generere kunnskap og funksjonelle sammenhenger som kan gjøre det mulig å utføre risikoanalyser for overvintring og vekst av høstkveite i nåværende og fremtidige dyrkingsområder og klima.To sorter av høstkveite ble dyrket i kasser satt ut i felt, og planter ble tatt inn regelmessig fra til sammen fire steder gjennom tre vintre. Plantenes frosttoleranse (LT50) og vekstpotensial ble testet, utviklingstrinnet til vekstpunktet ble undersøkt, og konsentrasjonen av vannløselige karbohydrater analysert. En modell, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av frosttoleranse gjennom vinteren, ble utviklet. Modellen er basert på en kanadisk modell, og den ble kalibrert og optimert ved bruk av resultater fra testene av frosttoleranse, samt daglige målinger av jordtemperatur (2 cm) og snødybde fra tre av de fire stedene. Optimering av i alt fem koeffisienter, i fire av enkeltfunksjonene, ga et godt samsvar (R2 = 0.84) mellom registrert og simulert LT50. En kryssvalidering tydet på at koeffisientene var tilstrekkelig upåvirket av variasjon i vinterværet.En serie med finske sortsforsøk ble brukt for å evaluere modellens evne til å estimere grad av overvintring i felt gjennom vintre med ulike værforhold. Korrelasjonen mellom simulert, kumulativt stressnivå og prosent overlevende planter registrert i feltforsøkene var relativt svak (R2 = 0.34). FROSTOL beregner imidlertid kun skader forårsaket av lav temperatur, mens feltforsøkene uttrykker sortenes generelle evne til å tåle ulike former for påkjenning gjennom vinteren. Resultatene antydet at FROSTOL-simuleringene samsvarte rimelig godt med observasjoner fra felt i de tilfellene der lav temperatur var den dominerende påkjenningen.Flere forsøk har vist at det er nær sammenheng mellom induksjon av generativ utvikling og tidspunktet for når plantenes frosttoleranse begynner å avta. En fortsatt økende frosttoleranse etter fullført vernalisering ble observert under utviklingen av FROSTOL, og det antyder at den fenologiske modulen i modellen burde videreutvikles til også å omfatte daglengde som en drivvariabel, i tillegg til temperatur. Studiene av vekstpunkt hos planter som hadde vokst ved henholdsvis kort og lang dag etter inntak fra felt, bekreftet at vernalisering alene ikke var nok til å indusere plantene til generativ utvikling. Det var ingen synlig utvikling av vekstpunktet hos planter som ble dissekert ved inntaket fra felt, før våren kom. På et eller annet tidspunkt mottok plantene likevel signaler, og gjennomgikk fysiologiske endringer, som gjorde dem i stand til å gå over fra vegetativ til generativ fase også ved kort dag. Fordi kveiteplantenes vernaliserings- og daglengdekrav er av en kvantitativ karakter, som også påvirkes av plantenes alder, er det vanskelig å definere enkle kriterier for når plantene er indusert til generativ utvikling i tilstrekkelig grad til at frosttoleransen påvirkes. Tidspunktet for registrering av maksimal frosttoleranse tydet på at generativ induksjon under kortdagsforholdene i felt fant sted omtrent én måned etter fullført vernalisering.I løpet av herdingsperioden om høsten akkumulerer høstkveiteplantene reserver av fruktan og andre vannløselige karbohydrater (WSC) i bladslirer og kroner. Disse er avgjørende for plantenes mulighet til å overleve gjennom vinteren, når fotosyntesen er satt tilbake av lav temperatur og snødekke. Det var imidlertid ingen statistisk sikker sammenheng mellom konsentrasjon av WSC og plantenes tilvekstpotensial i denne studien. Resultatene tydet derimot på at kondisjonen til plantene ved vinterens slutt var sterkt påvirket av deres tilstand ved innvintring, og med varigheten av snødekket. Planter som hadde stått under et langvarig snødekke, hadde en lavere veksthastighet om våren enn de som var dekket av snø i en kortere periode. Varigheten av snødekket påvirket også hvor raskt konsentrasjonen av WSC sank i løpet av vinteren ved sin virkning på jordtemperatur og innstråling til plantene. Konsentrasjonen av WSC økte imidlertid raskt igjen etter snøsmelting, når en positiv karbonbalanse ble gjenopprettet.Vinterværets virkning på utviklingen av frosttoleranse og vekstpotensial har vært hovedemnet i dette arbeidet. De presenterte resultatene har gitt grunnlag for utvikling av en frosttoleranse-modell som ser ut til å kunne estimere grad av overvintring relativt godt under forhold der lav temperatur er hovedårsaken til utgang av planter. Studien har også vist at plantenes vekstpotensial om våren er sterkt påvirket av deres tilstand om høsten. For å utvikle modeller som kan predikere både vinteroverlevelse og vekstpotensial om våren, er det derfor nødvendig å studere nærmere sammenhengen mellom plantenes yteevne og vær- og dyrkingsforhold også om høsten.
Sammendrag
Food quality labels linked to landscape, climate and geographical origin are favorable tools for rural development. Our project will link the benefits of farm animals grazing on mountain pasture to quality of local artisan food products. Then the French word "terroir" meaning the sense of place and defined as the impact of the soil, the climatic condition and the vegetation on the products could be used in marketing. Today"s consumers are looking for more than nutrition from their food; it should contribute to their health, they are looking for enjoyment, and they require a high ethical standard in the food production. Unsaturated fatty acids and antioxidants like carotenoids and polyphenols are considered important nutraceuticals according to many health benefits.These compounds are also used in traceability of animal feeding diet in the meat and milk products. Plant biomarkers are compounds that are not synthesized by animals, but occur in the food products due to the animals diet. Carotenoids and polyphenols are examples of such direct plant biomarkers, while fatty acids are metabolic markers deriving from animal metabolism and are called indirect markers. The objectives of the project are to document "terroir-effects" and high food quality that may give added values to the products and a better price in the market.The study is carried out in two representative summer-farming areas in Central Norway. Two summer-farms in Budalen (Forollhogna and Teijavollen) and one in Østerdalen (Gjermundshaug) participated in the study. Subalpine/alpine pastures are the main fodder source in the summer farming period, but all farmers use supplementary feeding consisting of concentrates in different quantities (3 kg - 7.5 kg per day). The analyzed local food was sour creams produced at the summer farms by the farmers. The reference product was an industrially produced (TINE) sour cream, based on different types of pastures, mostly high productive species, less species rich lowland pastures or silage and supplementary feeding by concentrates. In the last week before milk samples (for production of the test products) were taken in middle of August, herbs and grass samples from pastures belonging to the different summer farms were collected. The plants were frozen (dry ice) and transported together with samples of sour cream from each summer farm to the laboratory. Sour creams were analysed for composition and content of a range of fatty acids, carotenoids and content of total polyphenols. In addition a sensory preferencetest of the three summer-farm sour creams together with that from TINE was performed.Results showed that sour cream from mountain pastures in Teijavollen and Forollhogna has the same amount of a-linolenic acid (C18:3) in the pasture, 56.7 and 56.0 %, respectively. The sour cream from Forollhogna has significantly more of the healthy polyunsaturated fatty acid (C18:3) even if tless water content is taken into account. Probably these results could be explained by differences in metabolism in the two herds (low yielding Norwegian dairy breed versus the modern, moderate yielding dairy breed Norwegian Red (NRF), but also by differences in use of supplementary feeding of concentrates. Only small amounts of CLA are generally found in the pasture while sour cream from Forollhogna has nearly the double amount as the industrial produced sour cream from Tine. The amounts of polyphenols and carotenoids in sour cream and pastures from the mountains were also compared. The more polyphenols and carotenoids in the grazing areas the more were found in the sour creams. Two mountain sour creams and Tine factory sour cream were analysed in a sensory ranking test. No significant differences (P
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Lise Gunn SkrettebergSammendrag
Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har de senere år omfattet uttak av ca. 1 500 prøver av et bredt spekter av ulike slag frisk frukt, grønnsaker, korn/ris og barnemat samt en del prosesserte næringsmidler. Prøveuttaket omfatter vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres mer sporadisk.I 2008 ble det undersøkt 1502 prøver. Stikkprøver av frukt og grønnsaker utgjorde størstedelen av prøvemengden med 1121 prøver. De resterende prøvene var 98 av matkorn/ris, 102 økologiske prøver, 44 prøver av barnemat, 116 prøver som Norge bidro med til to nordiske kartleggingsprosjekter, syv enkelthenvendelser, fem prøver til analyse av guarkjernemel og ni prøver til rettet kontroll. I alt ble 90 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat og korn/ris fra 58 forskjellige land analysert. Det totale søkespekteret i 2008 inneholdt 272 stoffer.Totalt i 2008 ble det påvist overskridelser i 44 prøver. Totalt var det overskridelser av 25 forskjellige stoffer. 14 av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff.Av de analyserte prøver av frisk frukt og grønnsaker var 50 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier (MRL= Maximum Residue Level) ble overskredet i 0,7 % av prøvene. I 2008 ble det ikke påvist overskridelser i norskproduserte produkter. Det ble påvist rester av 94 ulike plantevernmidler. Av de ordinære stikkprøvene var 39 % norskprodusert, mens 61 % var importert, henholdsvis 50 % fra EU og 50 % fra tredjeland. Av 98 analyserte korn- og risprøver var 84 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. 14 % viste rester under/uten grenseverdi. Rester av insektmiddelet pirimifosmetyl ble oftest påvist. To prøver hadde funn over gjeldende grenseverdi (ingen overskridelse i norske produkter). For barnemat ble det i 2008 tatt prøver av 44 varepartier, 30 norskproduserte og 14 importerte. 37 forskjellige vareslag av barnemat ble analysert. Det ble ikke påvist funn av plantevernmidler i noe barnemat. Det ble tatt ut 102 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 30 var norskproduserte. Det ble påvist rester av skadedyrmidlet imazalil i én prøve med appelsiner fra Spania, og difenyl i en prøve med sitroner fra Italia. Begge påvisningene var under grenseverdi for konvensjonelt (ikke helsefare). Påvisningene ble fulgt opp av Debio pga brudd på regelverket for økologiske varer. De nordiske land har tidligere utført kartleggingsprosjekter over bestemte kontinenter. For 2008 ble Afrika valgt ut. Thailandsprosjektet oppstod som et resultat av oppfølging fra tidligere prosjekter. Thailandprosjektet utpekte seg spesielt når det gjelder overskridelser. Av totalt 61 prøver i Thailandprosjektet ble det funnet 26 prøver med overskridelser(43 %).Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre akutt helsefare eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2008 ble ni varepartier stoppet for rettet kontroll. Det ble påvist fem overskridelser fordelt på fire av prøvene som var til rettet kontroll, men resultatene ble vurdert til ikke å representere akutt helsefare. Når det er påvist overskridelser er det ikke lov å omsette varen. Partiene med overskridelser ble derfor ikke frigitt for omsetting. Når overskridelser blir vurdert å medføre akutt helsefare, blir funnene rapportert via RASFF, det europeiske meldesystemet for helsefarlig mat- og fôrvarer. I 2008 ble det rapportert ni prøver til RASFF, samtlige var tatt ut som del av Thailandprosjektet. To av stoffene som var tilstede i partier der funnet ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare er ikke godkjent innen EU/Norge, henholdsvis EPN og dikrotofos. I prosjektet var det også funn av stoffene metamidofos, triazofos, protiofos og metomyl som heller ikke er godkjent i EU lenger. Seks av de ni funnene som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare var av stoffer som manglet norsk grenseverdi (funn uten grenseverdi). Mattilsynet ser alvorlig på at ni av prøvene i dette prosjektet ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare, og de aktuelle virksomhetene følges opp av Mattilsynets distriktskontorer. Virksomhetene er ansvarlige for at varene som omsettes er helsemessig trygge.Resultatene fra Thailand-prosjektet bidro sterkt til statistikken for prosentvis antall overskridelser av grenseverdi for importerte varer (fra tredjeland) og funn som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare. Med unntak av et funn i mango, var funnene som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare funnet i eksotiske varer som ikke er så vanlige i det norske kosthold. Importpartiene var ganske små selv om noen av varene var distribuert til utsalgssteder fra flere steder i landet. Resultatene for 2008 viser at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge fortsatt har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plantevernmidler i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Benjamin NöltingSammendrag
Why organic food for the youth?Rising obesity rates among European children cause concern. In spite of the excess access to food, malnutrition and diseases related to food intolerance are also common, and call for new food serving approaches in public as well as in private settings. Hence, schools are increasingly becoming a “food arena" for public engagement, recently demonstrated by the EU decision to implement a daily free fruit school program (European Commission 2008). The European Commission has allotted funding for a School Fruit Scheme which will begin in the 2009/2010 school year, jointly funded by the EU and by participating national governments. The program is aimed at improving the health of young people in Europe, hoping that increased fruit and vegetable consumption patterns will continue into theiradult lives. Although a number of countries rely on the family to provide pupils’ food during school hours, publicly organized meal systems and fruit provision strategies are growing in Europe; this is partly due to longer school days and to assist busy families, but also due to public nutrition and sustainability strategies. Public food serving is utilized to achieve healthier eating and more sustainable consumption patterns, as shown by the strategy to accompany the mentioned school fruit scheme with “awareness-raising and educational measures” (European Commission 2008).Another important option for sustainable school food is to serve organic products. Organic agriculture has less negative impacts on the environment, for example due to reduced loads of pesticides, and organic produce may have a higher quality (e.g. Brandt/ Mølgaard 2001). Hence, and due to the rapidly increasing consumers’ demand, European countries promote organic food and farming, e.g. with a European action plan (Commission of the European Communities, 2004). Organic school meal programs provide an opportunity to increase the quality of the school food and hence the health and well-being of the pupils, to increase organic consumption, and to inform pupils about sustainable food patterns. The introduction of organic food in catering often implies that more focus is set on healthy eating (Mikkelsen et al. 2006; O’Doherty Jensen et al. 2001) because organic food strategies are usually guided by a committed food and nutrition policy. Further, organic food strategies often include “less meat, more vegetables” as a result of premium prices which are normally much higher for organic meat than for vegetables and cereal products. Such adaptations are often nutritionally sound.However, public procurement for sustainable nutrition and the use of organic food is still an untappedpotential, as Morgan and Sonnino state (2008). Even though numerous committed activists strive for highquality, organic school food this field has only started to develop most of the European states. A coordinated and well informed effort is needed to overcome enduring restrictions. But it is worthwhile, and the chances for society are huge because the youth of today are the future family parents. When they get introduced to organic food and farming in public settings like school education, it is more likely that they will buy organic food when they grow up.
Forfattere
Erik E. Syvertsen Helene Gabestad Ingrid Bysveen Maria P. Salmer Marianne Bechmann Per StålnackeSammendrag
Sukkertareprosjektet (2005-2008) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltnings-prosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Katarzyna Marzec Guro Brodal Birgitte Henriksen May Bente Brurberg Anne-Marte TronsmoSammendrag
Microdochium nivale (syn. Microdochium nivale var. nivale) and Microdochium majus (syn. Microdochium nivale var. majus) are important pathogens which cause snow mould on grasses and winter cereals. These fungi are also able to cause leaf blotch of oat and seedling blight, foot rot and ear blight in cereals. Although no distinct differences in the host range of M. nivale and M. majus are found, indications for differences in host preferences between these fungal species have previously been discussed. The culture collection at Bioforsk contains about 250 Microdochium sp. isolated from grasses and cereals over the last 20 years. Most of the isolates collected from leaves of cereals displaying snow mould symptoms in spring, were identified as M. nivale (71 %), whereas most of the isolates collected from cereal seeds (mostly wheat) belong to the species M. majus (92 %). All, except one out of the sixty nine Microdochium sp. isolated from grass leaves were identified as M. nivale (99 %). The relatively higher incidence of M. majus vs. M. nivale on cereal seeds (mostly wheat) harvested in Norway, is in agreement with studies in UK (Parry et al. 1995). Parry et al. suggested that higher natural occurrence of M. majus (vs. M. nivale) on seeds of cereals could be partly due to the higher proportion of M. majus isolates producing perithecia and thus, a relatively higher amount of M. majus spores spreading to the ear (Parry et al. 1995). The high frequency of M. nivale (99 %) vs. M. majus on grasses collected in Norway could indicate that M. nivale is more aggressive on certain grass species. Studies in our lab indeed point towards a higher aggressiveness of M. nivale vs. M. majus on perennial ryegrass at low temperature (2?C) (Hofgaard et al 2006). However, the high incidence of M. nivale on grass leaves could also be caused by differences in temperature preferences, saprophytic ability or ability to infect certain plant parts. Isolates of M. nivale display a higher in vitro growth rate compared to isolates of M. majus at 2?C (Hofgaard et al. 2006). In conclusion, the higher natural occurrence of M. nivale vs. M. majus on turf grasses and the relatively higher aggressiveness of M. nivale on perennial ryegrass could indicate that M. nivale somehow is better adapted to infect certain grass species.
2008
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av to prosjekter finansiert av STERF: Virkningen av klippehøyde og sen høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden Reetablering av vinterskadde golfgreener
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet) Liv SolemdalSammendrag
Et komplett måltid skal være en spennende opplevelse for både syns- og smakssansen. I tillegg gir det kroppen energi og næring for god helse, vekst og fornying. Det er på samme måte Bioforsk Økologisk tenker i sin meny for å bistå storkjøkken til å ta i bruk økologiske produkter.
Forfattere
Ellen Merethe MagnusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag