Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Background Vegetated infiltration systems such as raingardens and bioswales are challenging for plant growth and survival due to fluctuating hydrological conditions and further subsequent stresses. Aim Here, we investigated the effect of fluctuation hydrology on growth and flowering and subsequent winter frost hardiness or spring salt tolerance for two common raingarden plant species, Filipendula ulmaria, and Calamagrostis ×acutiflora ‘Karl Foerster’, under controlled conditions. Methods During summer, plants were exposed to four hydrological regimes, each with a different combination of repeating dry and wet cycles. Then, after natural winter acclimation and storage, plants went through standardized freezing tests to determine LT50 and regrowth potential or were exposed to four levels of salt treatments (Control, 28 mM, 56 mM, and 84 mM NaCl) in the following spring. Results We found that fluctuating hydrology reduced the growth of Filipendula ulmaria, experiencing cycles of 72 hours of flooding and 264 hours of drained conditions, followed by a reduction of growth and flowering after salt exposure. Calamagrostis xacutiflora was less responsive to both fluctuating hydrology and salinity. Cycles with the longest dry conditions (Wet-dry cycles) showed the strongest negative effect on the performance of tested species. The hydrological regimes did not influence freezing tolerance in either species. Conclusion Moderate hydrological fluctuations did not cause damage to vegetation in vegetated infiltration systems, at least under shaded conditions. At the same time, drought tolerance is an important trait for species and cultivars in raingardens during hydrological fluctuations. Our prediction that hydrological conditions that negatively affected plant growth would reduce subsequent frost and salinity tolerance was only partially supported.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
Forfattere
Martin Malmstrøm Lawrence Richard Kirkendall Kyrre Linné Kausrud Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Johanna Järnegren Anders Nielsen Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Import of leeches for medical use and hobby keeping poses a low risk of negative effects on Norwegian biodiversity. The two species of leeches (Hirudo medicinalis and H. verbana) have in recent years become more commonly used in Western medicine for various procedures where maintaining good blood flow is important. Hirudo medicinalis is considered native to Norway and is found in scattered populations in southern Norway. There is uncertainty about the genetic impact on these populations if imported leeches were to be released into the wild. Hirudo verbana is not registered in Norway but may have been imported as H. medicinalis in the past. Both species are listed under Appendix I, List B of the Norwegian CITES regulations. Methods VKM reviewed scientific literature to uncover potential negative effects in light of the leeches’ ecology under Norwegian conditions. VKM also investigated how the trade in live leeches is conducted, where they originate from, and outlined possible risk-reducing measures. VKM assessed four factors of potential relevance for negative impacts on biodiversity and conducted risk assessments for each: Hybridisation or other negative genetic impacts on local populations Competition with other leech species Parasitism or predation on amphibian populations Transmission of diseases Additionally, VKM assessed the extent of such imports and the likelihood of imported leeches ending up in Norwegian nature. Results VKM concluded that it is moderately likely that H. medicinalis will genetically affect Norwegian populations, but this will have minimal negative effects. Hybridisation between H. verbana and H. medicinalis is considered unlikely and would have little effect if it occurs. ”The leeches already present in Norway mainly originate from leeches imported from Europe in the 1800s. The introduction of new genes from the same areas now will therefore have minimal impact. The risk is therefore low,” says Lawrence Kirkendall, the scientific leader of the work. For parasitism or predation, amphibians are the main species that could theoretically be negatively affected by the leeches. VKM concludes that such negative effects are very unlikely and would have little or minimal impact. This implies low risk. Regarding competition and disease transmission, VKM assesses that these factors have little or minimal effect on biodiversity and are very unlikely. "We assess that the effects on biodiversity in Norway, if imported leeches were to end up in an environment where they thrive, are very small. At the same time, it is very unlikely that leeches used for medical procedures will end up in nature. The overall assessment is therefore that both species are associated with low risk of negative impact on biodiversity," says Kirkendall. The risk assessment is approved by the VKM Panel for Biodiversity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og
Sammendrag
STOPPest-prosjektet (2021-2024) har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I prosjektet i 2022 var det fokus på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som tidligere ofte har ankommet til Norge med Rhododendron og andre treaktige planter, samt skadegjørere på jordbærplanter f.eks. P. fragariae (rød marg), P. cactorum (rotstokkråte), Pestalotiopsis og Neopestalotiopsis. De to sistnevnte har nylig blitt rapportert som årsak til en ny sjukdom på jordbær i Norge, og det mistenkes at de har fulgt med importerte jordbærplanter etter at det ble åpnet for import i 2016. Denne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsene i 2022, samt informasjon om de karanteneskadegjørerne og kvalitetsskadegjørerne som ble oppdaget. Se fullstendig sammendrag side 5.
Foredrag – Improve onion fly monitoring system and onion fly identification
Annette Folkedal Schjøll
Forfattere
Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag