Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
The strawberry blossom weevil (Anthonomus rubi) is a small univoltine weevil severing the flower buds of strawberry and some other species of Rosaceae in order to provide for its offspring. The damage made by the weevil in Norwegian strawberry fields is increasing as chemical control is proving difficult and large numbers of weevils are observed in yet more districts. To develop new strategies to control the weevil, a better understanding of its biology is needed. Most studies of A. rubi have focused on the period when bud damage is done, whilst less is known about the ecology and behaviour at other times of the year. The literature on overwintering habits indicates that in the UK A. rubi leaves the strawberry field to overwinter, while elsewhere in Europe they may stay in the field. In a Norwegian project we used emergence traps and laboratory inspection of individual plants to search for weevils in the late autumn and early spring. In fields with weevil problems, we found significant numbers of A. rubi, typically 1-5 per plant (average of 10 plants) shortly before snow fall, and similar numbers early in the spring. The overall sex ratio was close to 1:1. We also found large numbers of overwintering weevils in plants that had been terminated with glyphosate, indicating that weevils were not repelled by dying plants as overwintering habitat. This considerable presence of weevils in the crop throughout the year could increase the chance of succeeding with alternative methods like microbiological control or mass trapping. It also implies that terminated (glyphosate-treated etc) fields should be ploughed on cool days in the autumn (A. rubi cannot fly at low temperatures) to bury the weevils, and not be left alone till late in the spring for weevils to escape.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Bente Kirkhus Aina LundonSammendrag
Det er eit aukande behov for kvalitetsolje for matkonsum, både nasjonalt og globalt. Samtidig er det mangel på gode eigenproduserte proteinkjelder til økologiske fôrrasjonar, både til drøvtyggarar og einmaga dyr. Prosjektet ”Organic protein feed and edible oil from oilseed crops” (2006-2010) har sett på korleis ulik gjødslingsstrategi påverkar næringsinnhaldet i økologisk dyrka oljevekstar til både fôr og matolje. Artikkelen presenterer resultata frå analysar av pressrest og olje frå camelina (Camilina sativa L. Borowska). Resultata viste at nitrogengjødsling auka innhaldet av omega-3 feittsyra alfa-linolensyre (18:3) og innhaldet av tokoferol (Vitamin E) i oljen. Det var ingen effekt av svovelgjødsling eller interaksjonar mellom nitrogen og svovelgjødslinga på oljeinnhaldet. Nitrogengjødsling om våren auka svovelinnhaldet og reduserte innhaldet av kalsium og fosfor i pressresten. Det ser ikkje ut til at gjødsling med svovel har nokon stor verknad på det kjemisk innhaldet i camelina, men svovelinnhaldet i camelina er høgt samanlikna med tabellverdi og dei andre oljevekstane i gjødslingsforsøket. Elles ser det ikkje ut til å være store forskjellane frå dei andre økologiske oljevekstane. Resultata viser at camelina er godt egna for økologisk dyrking og at innhaldet av næringskomponent blir påverka av vekstsesong og nitrogengjødsling. Likevel er variasjonen i næringsinnhald liten.
Sammendrag
Current season needle necrosis (CSNN) has been a serious foliage disorder on noble fir (Abies procera), Normann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) in Europe and North America for more than 25 years. Approximately 2-4 weeks after bud break, needles develop chlorotic spots or bands that later turn necrotic. The symptoms were reported as a physiological disorder with unknown aetiology. In a recent study in Norway, Sydowia polyspora (anamorph: Hormonema dematioides) was found to cause CSNN. To determine if fungi found to cause diseases on fir (Abies spp.) might be seed borne, seed samples from Austria, Georgia, Russia, Canada and Norway were tested using agar plate methods. Some fungi were identified to species based on sequencing of ITS regions of rDNA. S polyspora was isolated from 10 of the 12 seed samples tested, representing all countries of the study. The fungus occurred in frequencies from 0.5 – 87%. Sirococcus conigenus, causing shoot blight of several conifer species, was found in a Norwegian A. procera seed lot (31% infected seeds), which to our knowledge is the first report of this pathogen on noble fir seed. Caloscypha fulgens, the seed or cold fungus, was recorded at low levels on subalpine fir from Canada. In addition the following fungus genera was recorded: Acremonium, Acremoniella, Alternaria, Aspergillus, Botrytis, Cephalosporium, Chaetomium, Cladosporium, Dictyopolyschema, Epicoccum, Fusarium, Genicularia, Mucor, Neonectria, Penicillium, Phoma, Rhizopus, Sordaria, Trichoderma and Trichothecium, and an unidentified fungus. Species within some of these fungal genera are known pathogens in nurseries and production fields. In 2009, we discovered S. polyspora on samples of pine and spruce seedlings from germination tests at the Norwegian Forest Seed Center. Due to these latter findings, we tested 44 conifer seed lots for S. polyspora this year. The main results will be presented. There is reason to consider seeds infected with S. polyspora as an important source of inoculum for infection of young trees. To reduce the damages in production fields, and to limit the risk of long distance spread of important seed borne diseases of conifers by international trade, seed health testing of fir seeds is recommended.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
In the Nordic countries the total forest area is 67 million hectars, with conifers covering 38 milllion hectars. The Nordic standing crop of conifer wood is about 5 million m3, with an almost equal share of pine (Pinus sylvestris) and spruce (Picea abies). Because of this large and precious forest resource, the recent spread of pinewood nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Europe is of great concern to Nordic countries. The expression of pine wilt disease requires summer temperatures higher than normal for Scandinavia. However, in the area of the recent outbreak in Galicia in Spain, temperatures seem modest, with mean values for July and August at or just above 20oC. Climate change may push the Nordic area into warmer conditions. Available models suggest that damage to Nordic forests is expected to be small in a 50 years perspective. Long-term models are scarce, but in view of pine tree production cycles of up to 120 years, mortality may occur more frequently within one or a few forest generations. Since PWN may exist in trees free of wilt symptoms its distribution in Europe becomes unclear. Monitoring of the pest in Nordic forests requires sampling of cutting waste with signs of activity from vector insect in the genus Monochamus. In the Nordic area more than 9000 samples have so far been analyzed from risk areas and risk commodities. A recent simulation PWN spread in Norwegian forests indicates that 14 years may elapse before detection by the present level of 400 samples annually. We are convinced that large sampling volumes and strict import regulations are vital strategies for keeping the Nordic area free from PWN.
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Anders AakSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Alfoeldi Urs Gantner Mette Vaarst (Eds.) Bo Algers Phillipa Nicholas Elisabeth Gratzer Britt I.F. Henriksen Cecilie Mejdell Berit Hansen Becky Whay Michael Walkenhorst Gidi Smolders Silvia Ivemeyer M Hassing Stephen Roderick (Eds.) Christine Leeb Christoph Winckler Elisabeth Stöger Jan Brinkmann Johann Huber Solveig March Lindsay WhistanceSammendrag
The process of minimising medicine use through dialogue based animal health and welfare planning. Livestock are important in many organic farming systems, and it is an explicit goal to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through good management. In two previous EU network projects, NAHWOA & SAFO, it was concluded that this is not guaranteed merely by following organic standards. Both networks recommended implementation of individual animal health plans to stimulate organic farmers to improve AHW. These plans should include a systematic evaluation of AHW and be implemented through dialogue with each farmer in order to identify goals and plan improvements. 11 research institutions in 7 European countries have been involved in the ANIPLAN project with the main objective to minimise medicine use in organic dairy herds through active and well planned AHW promotion and disease prevention. The project consisted of 5 work packages, 4 of which comprised research activities building on current research projects, new applications across borders, exchange of knowledge, results and conclusions between participating countries, and adopting them to widely different contexts. International and national workshops have facilitated this exchange. In the project, animal health and welfare planning principles for organic dairy farms under diverse conditions were developed. Animal health and welfare assessments, based on the WelfareQuality parameters, were conducted in different types of organic dairy herds across Europe. Finally, guidelines for communication about animal health and welfare promotion in different settings were also developed relevant to both existing animal health advisory services or farmer groups such as the Danish Stable School system and the Dutch network program. These proceedings contain the presentations at the final workshop, which also included invited external guests. The proceedings also contain three reports which are deliverables of the project. They are focused on the process of planning for better animal health and welfare, and how farmers and facilitators manage this situation. The focus areas are animal health planning, AHW assessment using animal based parameters and development of advisory systems and farmer groups.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit Swensen Øystein HaugerudSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.