Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
Stølslandskapet trues i dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift. Denne trusselen vil sannsynligvis forsterkes av klimaforandringene. En gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder vil kunne motvirke en negativ utvikling. Her belyser vi mulige konsekvenser av klimaendring og driftsendringer for stølslandskapet i Valdres. Arbeidet er en sammenfatning av en rapport som ble utarbeidet på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning i 2008.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Over tre år har fleirårig raigras under hyppig hausting gitt slike store avlingar som ei vintersterk, "norsk" beiteblanding i Stjørdal. Begge gav fôr med lågt fiberinnhald og høg passasjehastigheit, spesielt på forsommaren. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat, protein go kalsium var nært knytt til kor mykje kløver det var i bestandet.
Forfattere
Astrid Johansen Olav Martin Synnes Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fortørking av gras med bruk av breispreiingsutstyr er samanlikna med fortørking i tradisjonell, smal streng under praktiske forhold på Vestlandet. Det var påvist smørsyre og smørsyrebakteriespoarar i fleire rundballar etter moderat fortørking i brei streng enn etter svakare fortørking i smal streng.
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Severity of leaf blotch epidemics varies annually and locally. Disease assessments between Z70 and Z85 are highly variable due to exponential increase of severity and do not consistently predict impact on yield quality and quantity
Forfattere
Cecilia E. MüllerSammendrag
Plastpakka engfôr brukes stadig mer i stedet for høy som grovfôr til hester. Ulike aspekter på produksjon av plastpakka engfôr, kjemisk og mikrobiell sammensetning av fôret og bruk av plastpakka engfôr til hester er studert.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Grovfôret koster mer enn kraftfôret pr FEm, og kostnadene ved grovfôrproduksjon er en nøkkelfaktor for lønnsomheten i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Sjølkostberegning kan være et nyttig verktøy. Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høyre.
Forfattere
Carina Gunnarsson Rolf Spörndly Håkan Rosenqvist Alfredo de Toro Per-Anders HanssonSammendrag
Denne studie av laglighetskostnader for ulike høstesystemer og engareal viste størst laglighetskostnader for første slått og store variasjoner mellom år. Jo større engareal som høstes jo viktigere er det å ta hensyn til laglighetskostnaden ved valg av maskinkapasitet. Å få høstinga utført av maskinstasjoner reduserte kostnadene, særlig med små engareal. Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høyre.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Mørk ringråte på potet forårsakes av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs). Det er observert forekomst av skadegjøreren i flere land i Europa. Siden 2003 har avfallsvann fra potetbedrifter og vassdragene rundt bedriftene blitt undersøkt for forekomst av bakterien. Programmet for overvåking av Rs i vann utgjør sammen med tidligere testing av settepoteter innlevert til statskontroll en viktig del av overvåkningen av mørk ringråte i Norge. I perioden 2003-2009 har i alt 293 vannprøver og 40 planteprøver fra potetindustribedrifter med omliggende vassdrag blitt undersøkt for forekomst av Rs. I tillegg har ca. 2 300 settetpotetpartier blitt undersøkt i løpet av årene 1999-2008. Som i tidligere år ble det heller ikke i 2009 påvist smitte av Rs. Analysene har blitt utført i overensstemmelse med EPPO Diagnostic Protocol for Rs. Ved sortering, vasking, pakking og foredling av importpotet fra land hvor Rs forekommer, kan det være en risiko for spredning av Rs dersom bedriften ligger nær vassdrag som benyttes som vanningskilde for potet. For å opprettholde Norge som et land fri for Rs er det derfor fortsatt nødvendig med regelmessige analyser av vann- og planteprøver. Potato brown rot is caused by the bacterium Ralstonia solanacearum (Rs) and is occurring in several European countries. Surveys of water, liquid waste and solanaceous weeds have been carried out in Norway since 2003 to detect Rs. During the years 2003-2009 altogether 293 samples of river water and liquid waste from potato processing companies, and 40 samples of solanaceous and other weeds growing near watercourses have been tested for the presence of Rs. In addition, during the years 1999-2008 around 2 300 seed potato lots have been tested. Rs has so far not been detected in Norway. The analysis has been carried out according to the EPPO Diagnostic Protocol for Rs. Prophylactic annual surveys on water, liquid waste and plant samples taken in connection with potato industry are still necessary to avoid introduction and spreading of Rs in Norway.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder og mulige tiltak.