Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Espen Tangen Aarnes Paul Eric Aspholm Erik Solheim Trine Setsaas Reidar Hindrum Eero Kaakinen Galina Evdokimova Per Angelstam Marine Elbakidze Jan-Petter Huberth Hansen Alexander Davydov Valery Efimov Sigmund Hågvar Natalia Polikarpova Morten Günther Olga Makarova Jaakko Erkinaro Tor Christian Sletner Bjørn Frantzen Dag HessenSammendrag
Barentswatch 2009, Biologisk mangfold i Barentsregionen er et populærfaglig magasin, som formidler kunnskap om biologisk mangfold og Countdown 2010. Magasinets intensjon er å tilgjengeliggjøre aktuell kunnskap på en lettforståelig og innbydende måte. Tidsskriftet utgis fast på norsk, engelsk og russisk, både i trykt og digital versjon. Barentswatch har som målsetning å presentere stoffet slik at flest mulig skal kunne være i stand til å forstå innholdet. Målgruppen er det brede lag av befolkningen.I tidsskriftet formidles det kunnskap om hva biologisk mangfold er, samt hva som truer dette mangfoldet og hvorfor dette er så viktig å ivareta. Det fokuseres på hvordan statusen er i nordområdene, året som målet om stans av tap av biologisk mangfold skal innfris.
Forfattere
Venche Talgø Jafar Razzaghian Trude L. Slørstad Sonja Klemsdal Terje Pundsnes Arne StensvandSammendrag
I prosjektet "Betre skjøtsel av viltveksande kristtorn som grunnlag for betre plantekvalitet og større utbyte", finansiert av Norsk Genressurssenter, vart det i 2006 sett i gang eit forsøk med beiting av sau og betre stell i eit villbestand av kristtorn i Rogaland. Bakgrunnen for dette var at bladfall og daude skot har vorte eit omfattande problem dei siste tiåra. Problemet ser ut til å ha auka i takt med gjengroinga av kulturlandskapet. Ein Fusarium-art, som ved DNA-analyse synte seg å vera mest lik F. acuminatum, ser ut til å vera hovudårsaka til skaden. Topping, tynning og oppstamming av kristtorn, rydding av buskar og kratt og beiting med sau over ein periode på fire år har gitt langt mindre sjukdom og betre kvalitet på kristtornen og auka salsverdien monaleg.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
There is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes in Norway. Cereal straw is to some extent used as solid biofuel. There is no reason to believe that production of energy crops will increase significantly in Norway in the near future, partly due to political reasons. In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. The objective of this presentation is to give a review of the significance and types of possible energy crops in Norway, focusing on crops for biodiesel and solid biofuel.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Bakgrunn for forsøkene med gjødsling og delgjødsling i kålrot dekket med insektnett på Toten og Hedmatk 2007 og 2008, var at kjemiske midler mot kålflue falt bort.En ville finne ut om det kunne være aktuelt å dekke helt fra oppspiring til høsting for å unngå angrep av kålfluer. Hvordan gjødsle i vekstperioden for å få optimal kvalitet ?Mange usikre faktorer førte til at det ble vanskelig å dra sikre konklusjoner. På grunn av problem med ugress var det helt uaktuelt å dekke hele vekstsesongen uten å ta av duken for ugrasrenhold.Bladgjødsling gå ikke sikre økninger i avling i sammenligning med ugjødslet ledd. Videre prøving er aktuelt for å se om en kan bruke bladgjødling gjennom nett for å redusere arbeidet med å ta av insektduken i vekstperioden. Langtidsvirkende gjødsel kan være aktuelt for å tillpasse nitrogengjødsel i løpe av vekstsesongen.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Bor er eit viktig mikronæringsstoff for plantene, men behovet er lite og for store mengder kan gi skade. Likevel kan mangel føre til stor skade gjennom redusert avling og kvalitet. I jordbær kan bormangel føre til redusert vekst i planta og redusert avling. Like alvorleg er det at bormangel kan føre til sterkt redusert bærkvalitet. Bæra vert gjerne små og misforma, ofte sit frøa utanpå bæret. Skinnet er gjerne svakt, slik at bæret toler lite handtering. Samtidig kan det vere dårleg fargeutvikling i bæret. Bormangel gir små og bleike eller gule blad, ofte er bladranda gul eller brun. Samtidig vert det færre, kortare og mørkare røter. På blomstrane er bormangel ofte lett synleg, blomstrane vert små og misforma, kronblada vert små og uregelmessige i form. Bormangel opptsår oftast ved for høg pH. Ved bormangel i jorda bør ekstra bor tilførast før planting. I etablerte felt kan ein bruke bladgjødsling.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
In Norway, the goal of 15% organic food production within 2015 is too ambitious if the current growth rate of organic farmland is continued. Hence, a study of bottlenecks within organic farming systems in Northern Norway, and farmer"s preconditions to convert was conducted in spring 2007. A questionnaire was sent to certified and former certified organic farmers, and a control group of conventional farmers. For organic farmers the most important bottlenecks were public regulations and organic price premiums. Conventional farmers feared yield decrease, restricted forage availability and extra work. In 2008, interviews with selected farmers and officials in local municipalities were conducted to explore the reasons for large differences between certified organic farmland.
Sammendrag
Produksjon av bringebær i veksthus og plasttunneller for friskkonsum har hatt et kraftig oppsving i de seinere år. Nye produksjonsmetoder er utvikla for dette formålet. Èn slik metode består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å overvintre dem på kjølelager for driving i plasttunneller eller veksthus andre året. Denne såkalte langskudd-metoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen i stor grad. Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. I samarbeid med to produsenter av bringebærplanter har vi derfor undersøkt hvordan man best kan produsere langskudd med stort avlingspotensiale i vårt kjølige nordiske klima.
Sammendrag
Result from open top chambers with change in temperature, CO2-concentration and irradiance on the frost tolerance of rhizomes of Elymus repens, and roots of Cirsium arvense and Sonchus arvensis are reported.
Forfattere
Inger Martinussen Jens Rohloff Eivind Uleberg Olavi Junttila Anja Hohtola Laura Jaakola Hely HäggmanSammendrag
Bilberry (Vaccinium myrtillus), also called European blueberry, is one of the most significant wild berries in the Nordic countries. The berries are recognized for their bioactive properties and distinctive aroma and flavour. The effects of climate on production and the quality of bilberries have been studied in a controlled experiment in a phytotrone using clonal material. In the experiment individual plants from two Northern clones and two Southern clones of bilberry have been grown at 12° and 18°C. At each temperature 2 different light treatments have been tested; 1) 24 hour (h) natural light (long day) and 2) 12 h natural light (short day). All plants were kept outside during flowering to ensure pollination by insects. Berries were sampled when ripe, weighed and stored at -80°C for later analysis
Sammendrag
The effect of climate on production and the quality of bilberries have been studied in a controlled experiment using clonal material. In the experiment individual plants from two northern clones and two southern clones of bilberry have been grown on 12◦ and 18◦ C. At each temperature 3 different light treatments have been tested; 1) 24 hour (h) natural light (long day); 2) 24 h natural light with addition of red light and 3) 12 h light (short day). All plants were kept outside during flowering to ensure pollination by insects. Berries were sampled when ripe, weighed and stored at -80◦C for later analysis of pH, sugars, acids, total phenols, total anthocyanins and total antioxidant activity.