Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Natasha Sant'Anna Iwanicki Ana Beatriz Riguetti Zanardo Botelho Ingeborg Klingen Italo Delalibera Júnior Simeon Rossmann Erik LysøeSammendrag
The genus Metarhizium is composed of species used in biological control programs of agricultural pests worldwide. This genus includes common fungal pathogen of many insects and mites and endophytes that can increase plant growth. Metarhizium humberi was recently described as a new species. This species is highly virulent against some insect pests and promotes growth in sugarcane, strawberry, and soybean crops. In this study, we sequenced the genome of M. humberi, isolate ESALQ1638, and performed a functional analysis to determine its genomic signatures and highlight the genes and biological processes associated with its lifestyle. The genome annotation predicted 10633 genes in M. humberi, of which 92.0% are assigned putative functions, and ∼17% of the genome was annotated as repetitive sequences. We found that 18.5% of the M. humberi genome is similar to experimentally validated proteins associated with pathogen–host interaction. Compared to the genomes of eight Metarhizium species, the M. humberi ESALQ1638 genome revealed some unique traits that stood out, e.g., more genes functionally annotated as polyketide synthases (PKSs), overrepresended GO-terms associated to transport of ions, organic and amino acid, a higher percentage of repetitive elements, and higher levels of RIP-induced point mutations. The M. humberi genome will serve as a resource for promoting studies on genome structure and evolution that can contribute to research on biological control and plant biostimulation. Thus, the genomic data supported the broad host range of this species within the generalist PARB clade and suggested that M. humberi ESALQ1638 might be particularly good at producing secondary metabolites and might be more efficient in transporting amino acids and organic compounds.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med populasjoner fra Sør-Norge og Trøndelag og med provenienser fra Mellom-Europa og Finland. Både korttidsforsøk plantet på jordbruksmark og feltforsøk i skogen ble plantet. Målinger og registreringer ble gjort av høyde, tidlighet og høstskudd. Det var signifikante forskjeller i disse egenskapene både mellom provenienser, norske populasjoner og familier innen populasjoner. For de norske populasjonene var det samspill for middeltall av høyde og tidlighet i korttids- og feltforsøkene. Betydelige samspill for overlevelse og høyde ble funnet mellom provenienser og lokaliteter for feltforsøk som bare ligger noen få kilometer fra hverandre. Disse samspillene kom sannsynligvis på grunn av forskjeller i det lokale temperaturklimaet. Kunnskap om samspill og om de avhenger av geografiske og klimatiske faktorer, er viktig både for valg av provenienser og for planteforedlingen for gran.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vurdert tiltak for å bedre biomangfold i tre lokaliteter rundt Gjennestadmyra ved Tønsberg. Arealet eies av Miljødirektoratet. I løpet av prosjektperioden ble det klart at det er kvikkleire i området og de opprinnelige forslagene fra Statsforvalteren måtte omarbeides. Denne rapporten gir forslag til alternative tiltak for å bedre biomangfoldet i områdene som omkranser myra. Se side 5 for utvidet sammendrag.
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Mikalsen KvifteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2014 ble det utgitt en rapport om skoggjødsling som klimatiltak, hvor det ut fra hensyn til vannmiljø ble stipulert en hensynssone for nitrogengjødsling av skog og et arealmessig tak for gjødsling innenfor denne sonen. Hensynssonen omfattet deler av Rogaland, Sørlandet og deler av Østlandet rundt Oslofjorden, hvor det ble definert et maksimalt tak på 25 000 daa som kunne gjødsles over en tidsperiode på 5 år. Denne rapporten har vurdert konklusjonene i 2014-rapporten på nytt, og etter en gjennomgang av relevante overvåkingsdata fram til i dag, samt nyere litteratur, finner vi ikke grunnlag for verken å lempe på eller å skjerpe begrensningene innenfor hensynssonen som ble definert da tilskuddsordningen ble lansert i 2016. For å bedre kunnskapsgrunnlaget er det behov for mer systematisk og langsiktig overvåking av effekter av skoggjødsling, ulike hogstmetoder og tiltak for å redusere belastningen på vannforekomster.