Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
I artikkelen «Bygdekommunen Bjerkreim vil ha betaling for by-drikkevatn» kan en lese at byveksten i Stavanger krever også mer drikkevann. Som en mulighet ser IVAR IKS å bruke Birkelandsvatnet/Storavatnet i bygdekommunen Bjerkreim som ny drikkevannskilde. I følge artikkelen frykter bøndene nye restriksjoner for jordbruket, som muligens fører til at det nesten ikke blir jordbruk igjen i området.
Forfattere
Erlend Nybakk Anders LunnanSammendrag
Many technical studies related to the development of biomass energy have been conducted. However, for technical solutions to contribute to economic development, they must be accepted in the market. Furthermore, improved knowledge on biomass supply and policy effects is critical in facilitating an increased flow from source to end user. The special issue “Bioenergy markets” contains ten articles which give new insight into the importance of the behaviour of market agents, the function of markets, and biomass supply. It also sheds light on the challenges of both competition between fuel-related and other uses of biomass and competition between biomass and other energy solutions. Moreover, it illustrates the importance of environmental factors and the role of policy in this area.
2012
Forfattere
Tatiana Francischinelli Rittl Ivar Bakken Frode Grønmyr Pia Heltoft Thomsen Lærke Søndergaard Stewart Annbjørn Husby Kari Fløystad Anne-Kristin LøesSammendrag
Kan påføring av biokull hemme utvikling av lagersjukdommer på potet og gulrot? Biokull er et karbonrikt materiale som kan brukes til å forbedre kvaliteten på dyrka jord. Forskning har også vist at biokull kan motvirke plantesjukdommer som skyldes jordboende sopp, eller soppsmitte via bladene. I dette prosjektet har vi undersøkt om påføring av knust biokull på overflaten av poteter og gulrot hadde noen effekt på forekomst av lagersjukdommer. Både gulrot og poteter er utsatt for smitte av mikroorganismer som kan gi store tap under lagring, i form av ulike sjukdommer som råte og skurv. Det er ikke uvanlig at 40% av totalavlinga sorteres vekk under lagring. For å undersøke om biokull kunne motvirke dette, ble det gjennomført forsøk i ulik skala fra laboratorium til storskala. I laboratoriet testet vi hvordan biokull kunne behandles for å kunne feste seg til overflaten på poteter og gulrot. I et middels skala-forsøk lagret vi gulrot med og uten biokull på overflaten under dårlige lagringsbetingelser, og undersøkte om det ble mindre sjukdom på røtter som var dekket med biokull. Forsøkene i stor skala ble gjennomført i lageret til Sunndalspotet AS, med kasser på 500 kg poteter med og uten påføring av biokull som forsøksenhet. Prosjektet omfattet også en vurdering av utfordringer med bruk av biokull til å dekke overflaten på poteter og gulrot. Innledende forsøk i laboratoriet viste at biokull må knuses ned til en partikkelstørrelse på < 0,7 mm (< 700 µm) for å feste seg til overflaten på poteter. Slik biokullet forelå fra StandardBio AS, med furu som råstoff, var det kun 4% av materialet som var så finkornet. Finkornet biokull som festet seg til overflaten av poteter løsnet ikke igjen av seg selv, men var likevel enkelt å fjerne ved vasking. Et enkelt lagringsforsøk (22 °C) med to plastbokser med poteter, dekket eller ikke dekket av biokull, viste noe større vekttap for poteter uten biokull. Det kan tyde på at påføring av biokull gir en form for isolasjon som hemmer respirasjon. Lagringsforsøk med gulrot foregikk i mellomstor skala, der sekker med 15 kg gulrot ble lagret ved ca. 8 °C, dvs. godt over optimal lagringstemperatur. Gulrøttene var uvaska eller vaska, og deretter påført eller ikke påført biokull. Vaska gulrot påført biokull holdt seg betydelig bedre enn vaska gulrot uten biokull, men ikke like godt som uvaska gulrot. For uvaska gulrot ga ikke påføring av biokull noen ekstra holdbarhet eller redusert vekttap etter 3 måneders lagring.I storskala på lageret til Sunndalspotet AS ble poteter med eller uten påføring av biokull lagret i vedsekker lagt inn i vanlige 500 kg kasser fylt opp med poteter. Påføring av biokull ga en betydelig nedgang i forekomsten av lagersjukdommer som sølvskurv. Andelen av poteter i klasse 1 økte med 10%. I et potteforsøk med poteter der settepotetene var eller ikke var påført biokull og dyrket i jord smittet med svartskurv og tørråte, var det imidlertid ingen positiv effekt av biokull på veksten av potetplantene.Hvis biokull skal tas i bruk til å dekke poteter eller andre grønnsaker, vil det kreve at materialet er finmalt. Dette er en annen form for anvendelse enn det biokull tidligere har vært brukt til, f.eks. til jordforbedring. Slik bruk vil gi utfordringer med støv, som kan gi eksplosjonsrisiko og utfordringer for helsa både til dem som arbeider med materialet og for folk i omgivelsene. Også i vaskevann vil finkornet biokull representere en utfordring som må vurderes. Biokullet i vår undersøkelse inneholdt 1,2 mg total polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) per kilo tørt biokull. Dette er 1/3 av maksimal konsentrasjon for europeiske kvalitetskrav til biokull. PAH-innholdet vil påvirkes av substratet som forkulles, og av forholdene i pyrolyseprosessen. Anvendelse av biokull i finkornet form i stor skala vil kreve grundige undersøkelser og tilpasninger. Prosjektet var et samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, Landbruk Nordvest, Sunndalspotet As og StandardBio AS, med finansiering fra Regionalt forskningsfond Møre og Romsdal.
Forfattere
Stein Rune Karlsen Kjell Arild Høgda Bernt Johansen Jarle I. Holten Sølvi WehnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er ein interessant ny hybridgrassart som er komen i dyrking i fleire europeiske land. I Norge er raisvingel interessant fordi avlingsnivået er høgt og fôrkvaliteten god. Med få unntak har raisvingelsortane svak overvintringsevne og er dermed lite varige. Desse karakterane har stor samanheng med artane som er brukt i hybriden. Ein fordel med raisvingel er den store evna til gjenvekst etter andre og særleg tredje slått. Dette gjer raisvingel til eit godt beitegras utover ettersommaren og hausten når dei tradisjonelle grasartane har sterkt nedsett vekst.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Histøl Unni Støbet Lande Hilde Karine WamSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Jack D´Arcy Eugenia Dunaevskaya Jim W. Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nona Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Céline Rebours Richard D. FitzGeraldSammendrag
Eight primary embryonic developmental stages were assigned to eggs of ballan wrasse Labrus bergylta using key morphological features following standardized nomenclature: Ia, Ib, II, III, IV, V, VI and VI+, reared from single family clutches under comparable environmental conditions in Ireland and Norway. Development in L. bergylta is typical of demersal marine finfish species with a short egg stage. Hatching occurred c. 123 h post-fertilization (hpf) equivalent to 62・5 degree days at 12・2 } 1・10◦ C (mean } s.d.), after which the larvae swam intermittently near the surface of the water column.