Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Recent research on how the structure and physiological development of red raspberry (Rubus idaeus L.) plants are controlled by genotype and the climatic environment is reviewed. Some older work, specially on plant structure relations, is also included. Physiological differences between annual- and biennial-fruiting plant types are highlighted. One major difference is the different requirements for flower formation. While biennial-fruiting cultivars have an absolute low temperature (≤ approx. 15°C) requirement for floral initiation, annual-fruiting cultivars readily initiate floral primordia at temperatures as high as constant 30°C. Also, while biennial-fruiting cultivars are facultative short-day plants with a critical photoperiod of 15 h at intermediate temperatures, flowering is promoted by long photoperiods in at least some annual-fruiting cultivars. However, the essential difference that determines whether the shoot life-cycle becomes annual or biennial is that, in biennial-fruiting genotypes, floral initiation is linked to the induction of bud dormancy, whereas in annual-fruiting cultivars, floral initiation is followed by direct flower development. Although this is genetically determined, it is a plastic trait that is subject to modification by the environment. Thus, at low temperatures and short photoperiods, the majority of initiated buds do enter dormancy also in annual-fruiting cultivars, with tip-flowering as a result. Practical applications are discussed, and it is concluded that our present physiological knowledge-base provides excellent opportunities for manipulation of raspberry crops for out-of-season production and high yields. It also provides a firm platform for further exploration of the underlying molecular genetics of plant structures and response mechanisms.

Til dokument

Sammendrag

Artikkel på norsk på stallmestern.no: Den 6. og 7. juni 2011 ble det i Reykjavik på Island avholdt et seminar om oppstalling og hold av hest. Seminaret samlet rundt 50 forskere, rådgivere, bygningskonsulenter og hesteeiere fra syv land og ble arrangert av NJF, den nordiske organisasjonen for jordbruksforskere. Dette er et sammendrag av de viktigste forskningsresultatene og diskusjonene som kom fram i løpet av seminaret.

Sammendrag

“Verdens beste bær dyrkes i Nord-Norge” sies det. Det nordlige klimaet med lange dager og lave temperaturer gir søtere, mer fargesterke og smakfulle bær. Dette vet forbrukerne i nord å sette pris på, spesielt når det gjelder bær til friskkonsum. I dag er landsdelen langt fra selvforsynt med hagebær. Flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips må til for å kunne dekke en større andel av eget marked. I de tre nordligste fylkene bor det nesten en halv million mennesker, og de fleste av disse bor i byer og større tettsteder med gode forhold for salg av lokalproduserte bær. Hva må gjøres for at den patriotiske nordlendingen kan få kjøpe lokale bær?

Sammendrag

Bringebærplanten er en økonomisk viktig bærvekst som dyrkes i betydelig omfang i alle geografiske områder med temperert eller kjølig klima. På grunn av sin økonomiske betydning har bringebærplanten vært gjenstand for omfattende undersøkelser, og ny kunnskap om plantens biologi har stadig kommet til. Utviklingen i handelsdyrkingen har i den seinere tid gått i retning av utvidet dyrking i plasttunneller eller veksthus for å utvide sesongen og bedre bærkvaliteten. Dette stiller nye krav til forståelsen av hvordan vegetativ vekst, blomstring og årstidsrytme hos plantene er regulert av klima og kulturtiltak. I denne artikkelen gir vi en oversikt over grunnleggende trekk ved bringebærplantens bygning samt viktige reaksjoner på vekstklima og ulike kulturtiltak.