Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Lars Nesheim Åge Susort Trond Olav Pettersen Frank Enger Jan Tangsveen Lasse WeisethSammendrag
Denne rapporten beskriver bakgrunn og forsøksmetodikk, samt gir resultater fra etableringsåret 2008 i et nytt fireårig prosjekt med sammenlikning av engrapp og raigras på ’fotballbaner’ anlagt ved Bioforsk Landvik (Grimstad), Apelsvoll (Østre Toten) og Kvithamar (Stjørdal).
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Forbrukarane ynskjer fast og saftig frukt. Penetrometer som måler krafta som trengs for å pressa ein sylinder inn i fruktkjøtet, er eit nyttig instrument som gjev talverdiar som er i godt samsvar med forbrukarar si vurdering av konsistens. Eple bør truleg ha fastleik frå 6 N/m2 og nedover for å vera høveleg faste for friskkonsum. For mjukare frukter som t.d. plommer, er DUROFEL eit nyttig måleutstyr. Det er eit instrument som måler elastisiteten i ytre del av fruktkjøtet. I ein serie prøver med plommer fann ein at plommer fastare enn 80 Durofel-einingar ikkje bør haustast. Plommer med fastleik mellom 70-79 bør ikkje haustast, og i alle fall mognast før marknadsføring. Høveleg fastleik ved hausting er 60-69. Til friskkonsum er fastleik 50-59 mest populær, og plommer som er mjukare enn 50 Durofel-einingar bør ikkje sendast ut i marknaden.
Forfattere
Berit HansenSammendrag
Lyngsalpene og Kjosen-Fastdalen beitelag på Lyngenhalvøya i Troms har over år slitt med høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. Fire besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var tilfredsstillende, men med klare besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Bruk av forskjellige beiteområder kan ha betydning for tapstallene med henblikk på predasjon og beitepress.
Sammendrag
Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
35 ammekyr av rasen Hereford inngikk i et forsøk hvor man ønsket å studere betydningen av fôringsstrategi i innefôringsperioden på fôrforbruk, fruktbarhet og kalvehelse. Kyrne ble gruppert etter hold ved innsett. Gruppa med høyest hold ble fôret for nedgang med inntil 1,8 holdpoeng i innefôringsperioden, mens gruppa med middels hold ble fôret for nedgang med inntil 1,3 holdpoeng fram til beiteslipp.Fôringsforsøket viste at strategien med å redusere fôrtilgangen for å spare vinterfôr og utnytte kyrnes energireserver til et visst nivå, kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater hos både ku og kalv. Av dyrevelferdsmessige årsaker bør en stor del av grovfôrrasjonen bestå av lavenergifôr slik at kyrne får tilfredstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet.
Sammendrag
Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon Smak og kvalitet av gulrot og kålrot påvirkes av flere dyrkingsmessige faktorer som gjødsling, jordtype og angrep av insekter. For å forstå forbrukerens krav til gulrot og kålrot er det nødvendig å se bruken av disse i en bredere sosial sammenheng. Prosjektet "Gulrot og kålrot med riktig kvalitet" ble startet opp i 2004 med Dr. Steinar Dragland som prosjektleder. Prosjektet er avsluttet i 2008 og publiseringer fra prosjektet vil foreligge utover i 2009. Grønnsaksnæringen, forskningen og forsøksringene har samarbeidet om dette prosjektet, for å avklare hvilke dyrkningskrav gulrot og kålrot stiller for å gi en smak etter forbrukernes ønsker.
Forfattere
Eivind Vangdal R. SlimestadSammendrag
Mange forbrukarar er opptekne av innhaldet av antioksidantar m.a. i frukt og grønt. Analyser av søtkirsebær og plommer viste at det er stor variasjon mellom sortane. Søtkirsebær med ljos saft hadde lågare innhald av antocyanar og andre fenolar enn sortar med mørk saft. Den antioksiderande verknaden av frukter av søtkirsebærsorten "Sue" var knapt 1/5-del av den antioksiderande verknaden av frukter av "Agila", ein søtkirsebærsort med mørke frukter. I plommer var skilnaden mellom sortane mindre. Men den antioksiderande verkanden av "Victoria"-plommer var dobbel så høg som i "Souffriau"-plommer, sjølv om Souffriau plommer har mørk blått skal, medan "Victoria" berre har litt raudfarge på solsida. I gjennomsnitt var den antioksiderande verknaden i søtkirsebær om lag 30% høgare enn i plommer.
Forfattere
Ulrike Naumann Stig UlvangSammendrag
Våren 2006 gjennomførte Fylkesmannen i Troms i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Innovasjon Norge i begge fylkene mobiliseringsprosjektet "Jeg fant, jeg fant - vårjakt på Gründere i Troms og nordre Nordland". Målet var "Mer nyskaping og økt verdiskaping innen bygdeturisme, småskala matproduksjon og utmarksnæringer i Troms og nordre Nordland". Opplegget besto av tre samlinger med henholdsvis 114, 59 og 37 deltagere. Deltagerne på siste samling representerte til sammen 45 prosjekter. Disse er intervjuet i 2008 som en oppfølging av Gründerjakta. Mange har etablert egen virksomhet - og intervjuene har avdekket noen flaskehalser og innspill til forbedring av både opplegget "Jeg fant jeg fant" og oppfølging av etablerere generelt.
Sammendrag
Boka Jord- og Plantekultur er en viktig brikke i å formidle de nyeste forsøksresultatene fra forskningen og ut til de ulike brukergruppene. Målsettingen med boka er å gi ut et hendig oppslagsverk for lettvint å finne fram til forskningsresultater fra prosjekter som er under arbeid eller nettopp er avsluttet. Årets utgave inneholder i tillegg til forsøksresultater innen korn, olje- og proteinvekster, grasfrø og poteter artikler om jord- og gjødsling samt omtale av vær- og vekstforholdene det siste året. Artikler innen økologisk dyrking er lagt under de respektive kulturene. Antall artikler er økt i forhold til fjorårets utgivelse. Denne utgaven av Jord- og Plantekultur er den 1. publikasjonen i volum 4 i Bioforsk sin serie FOKUS, og den 17. i rekken av Jord- og Plantekultur.