Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Colletotrichum acutatum causes black spot in strawberry (Fragaria × ananassa), but it has also been isolated from 30 other cultivated and non-cultivated plant species in Norway, including almost all fruit and berry crops. Bitter rot, which is caused by C. acutatum, is a severe disease in sweet and sour cherry and apple. We have studied the possibility of cross infection of isolates from other hosts and the potential aggressiveness of these isolates on strawberry. Molecular analyses (AFLP) have shown that isolates collected in Norway could be separated into three major phylogenetic groups in which isolates collected from either Prunus spp., Malus domestica or Fragaria × ananassa predominated. Experiments were carried out under laboratory, greenhouse and field conditions, and strawberry fruits, leaves and stolons were inoculated. All experiments showed that isolates originating from the Fragaria group was much more aggressive than those from the other two groups. If detached strawberry fruits were wounded at time of inoculation, isolates from all groups developed black spot, but disease development went much slower for isolates from the Prunus or Malus groups. If not wounded, there was no or hardly any disease development caused by isolates from the latter two groups. On whole plants inoculated in the greenhouse, isolates in the Fragaria group developed an incidence of 27 to 28 % flower and fruit infections compared to 0 to 4 % for isolates from the other two groups. Under field conditions, Fragaria group isolates developed 50 to 70 % more infected fruit than the others at harvest. On stolons, we inoculated by wounding, and differences in aggressiveness between isolates were only minor. On strawberry leaf laminas, we observed that the ability to colonize the leaf surface was much larger for isolates from the Fragaria group compared to those from the other two groups. However, planting healthy strawberry transplants adjacent to infected sweet cherry trees resulted in latent infections of C. acutatum on strawberry leaves (but no visible infections on fruits), indicating that cross infection between host species may occur under field conditions.
Forfattere
Reidun Pommeresche Arne FjellbergSammendrag
Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til sirkulering av næringsstoffer. Navnet kommer av en «hoppegaffel» (furca) på bakkroppen. Denne er vanligvis foldet inn under dyret, men når den løses ut, spretter dyret opp i lufta og langt bortover bakken. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp.
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Forfattere
Svein Skøien Arnold ArnoldussenSammendrag
Erosjonsrisikokart for jordbruksarealer er et viktig hjelpemiddel for å planlegge miljøtiltak i landbruket. Nå skal kartene oppdateres og gjøres mer presise.
Sammendrag
Frøplantasjefrø av gran blir stadig mer pupulært og utgjør nå 75% av skogen som plantes i Sørøst-Norge. Enkelte steder er andelen opp i 90%. Dette bidrar til økt overlevelse og en markert produksjonsforbedring av skogen i forhold til bestandsfrø. Men hva vet vi om den genetiske variasjonen i plantasjefrø, som produseres under helt andre betingelser enn frø i vanlige bestand?
Sammendrag
Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.
Sammendrag
I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 prosent. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.