Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A controlled climatic chamber microcosm experiment was conducted to examine how light affects the hourly sporulation pattern of the beneficial mite pathogenic fungus Neozygites floridana during a 24 h cyclus over a period of eight consecutive days. This was done by inoculating two-spotted spider mites (Tetranychus urticae) with N. floridana and placing them on strawberry plants for death and sporulation. Spore (primary conidia) discharge was observed by using a spore trap. Two light regimes were tested: Plant growth light of 150 μmol m−2 s−1 for 12 h supplied by high pressure sodium lamps (HPS), followed by either; (i) 4 h of 50 μmol m−2 s−1 light with similar HPS lamps followed by 8 h darkness (full HPS light + reduced HPS light + darkness) or (ii) 4 h of 50 μmol m−2 s−1 red light followed by 8 h darkness (full HPS light + red light + darkness). A clear difference in hourly primary conidia discharge pattern between the two different light treatments was seen and a significant interaction effect between light treatment and hour in day during the 24 h cycle was observed. The primary conidia discharge peak for treatment (ii) that included red light was mainly reached within the red light hours (19:00–23:00) and the dark hours (23:00–07:00). The primary conidia discharge peak for treatment (i) with HPS light only was mainly reached within the dark hours (23:00–07:00).
Sammendrag
Ventilation management and the tuber maturity at harvest are essential factors in maintaining potato quality during long-term storage. The aim of this study was to examine the effect of ventilation strategy on storage quality of potato tubers with three different maturity levels at harvest. Two potato cultivars, Saturna and Asterix, were stored in small-scale experimental stores and large-scale commercial stores. Both storage categories were ventilated by both low continuous air rates (natural ventilation) and intermittent high air rates (forced ventilation). The different maturity levels were obtained by a combination of pre-sprouting strategy, planting date and level of nitrogen fertilization of the seed tubers, where pre-sprouting, early planting date and low amount of nitrogen resulted in the most mature tubers. Storage quality parameters investigated during and after long-term storage (6 months in small-scale and 4 months in large-scale stores) included weight loss, respiration, dry matter, sucrose, glucose/fructose content and fry colour. In average over three years natural ventilation resulted in higher weight losses in small- and large-scale stores (1.36 and 3.93%), lower content of reducing sugars (glucose + fructose) in large-scale stores (2.35 mg g 1) and lighter fry colour than did forced ventilation. Immature potatoes had higher weight losses (4.16%), higher respiration rates (1.68 mg CO2 kg 1 h 1) and lower dry matter content (22.3–22.5%) than more mature potatoes. This study show that both maturity and ventilation strategy affects storage quality of potatoes as measured by weight loss, sugar content and fry colour.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dainé Hernández-Ochandia Mayra G. Rodríguez Hernández Ileana Miranda Cabrera Ricardo HolgadoSammendrag
El objetivo de este trabajo fue determinar los métodos más efecientes para la extracción de las comunidades de nematodos presentes en suelos del agrupamiento Ferralíco. Se muestrearon las localidades de Güines y San José de las Lajas, en la provincia Mayabeque, Cuba. El área seleccionada de 1 ha de suelo, se dividió en estratos y de cada uno se tomaron 100 submuestras para conformar cuatro muestras por ha. La toma de muestras se realizó en zig-zag utilizando una barrena; se colocaron en una bolsa de polietileno y se trasladaron al laboratorio de Nematología Agrícola del Centro Nacional de Sanidad Agropecuaria (CENSA).Se utilizaron lastécnicas de Embudos de Baermann, Bandejas Whitehead modificadas (en ambas con filtros de leche y gasa), así como el método de las dos botellas y la técnica de centrifugación flotación. Se procesaron 5, 25, 50, 100, 150, 250 y 350 gramos de suelo, excepto en la técnica de Embudos Barmann, donde se utilizaron 5 y 25g. Los datos del número de especímenes extraídos por muestra se procesaron mediante Análisis de Componentes Principales. Los mayores recobrados se obtuvieron con los métodos de las Bandejas de Whitehead (con ambos filtros)(100g de suelo) y el método de Centrifugación-Flotación
Sammendrag
The aim of this study was to determine the efficacy of chitosan and methoxysilane in the prevention of surface mold growth on rubberwood. Three different chitosan samples were tested; C1 (Mw 37 kDa), C2 (Mw 5.4 kDa) and C3 (Mw 3.5 kDa). Radial growth inhibition assay of the chitosan samples was investigated at concentrations ranging from 0.063 to 0.5 %w/v against Aspergillus niger BAM 4 and Penicillium decumbens CBS 121928. Chitosan samples C1 and C3 exhibited strong antifungal activity against both molds. Rubberwood samples were either vacuum or dip treated with varying concentrations of chitosan or silane solution. The content of chitosan in wood showed that after the leaching test, chitosan was well retained in both vacuum and dip treated wood. The concentration of silicon in wood showed similar results. The vacuum treated wood samples with chitosan C1 and C3 at 1 %w/v concentration had strong resistance against A. niger BAM 4. However, dip treated rubberwood samples with 2 %w/v chitosan solutions showed lower resistance against A. niger BAM 4. On the other hand, both vacuum and dip treated rubberwood samples with chitosan had no resistance against P. decumbens CBS 121928. The silane treated wood samples showed no resistance to fungal growth.
Forfattere
Johannes Eichhorn Peter Roskams Nenad Potocic Volkmar Timmermann Marco Ferretti Volker Mues Andras Szepesi Dave Durrant Ivan Seletkovic Hans‐Werner Schroeck Seppo Nevalainen Filippo Bussotti Paloma Garcia Sören WulffSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Mejdell Larsen Paul E. AspholmSammendrag
Karpelva hører med blant de vassdragene som fortsatt har en stor bestand av elvemusling, og som i løpet av de siste ti årene også har hatt en økende rekruttering. Holder rekrutteringen seg på dette nivået i årene som kommer vil det også kunne opprettholde bestanden på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng er disse av spesiell interesse. I Karpelva finnes det en stor bestand av elvemusling fra utløpet av Evavatnet til utløpet i sjøen (Karpbukt). Sennagrasvatna og elva ovenfor Evavatnet er ikke undersøkt. Med dagens kunn-skap vet vi at elvemusling er begrenset til en ca. 14,6 km lang elvestrekning når vi ikke inkluderer Sennagrasvatna. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 2,57 musling pr. m² i 2012-2015. Dette var det samme som i 2005. Det ble beregnet at det til sammen var litt over en million elvemusling i Karpelva. Av disse var om lag en tredel nedgravd i substratet både i 2005 og 2015 slik at den synlige delen av bestanden utgjorde nær 700.000 individ. Selv om estimatet kan være unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden er stor og potensielt livskraftig. Muslingene i Karpelva vokste dårlig, og årlig tilvekst fra muslingene var fem år til de ble 25 år var bare 2-3 mm. Gjennomsnittlig lengde for fem år gamle muslinger var 4 mm. Den minste muslingen som ble funnet i 2015 var 6 mm, og den var allerede sju år gammel. Ti og 20 år gamle muslinger var henholdsvis 13 og 41 mm lange i gjennomsnitt. Dette betyr at 1,8 og 14,9 % av antall muslinger som ble lengdemålt i 2015 var yngre enn henholdsvis 10 og 20 år. Bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, men at minst 20 % av muslingene må være yngre enn 20 år. Andelen muslinger yngre enn 20 år var derfor noe lavere enn ønskelig. Men i 2005 var det ingen muslinger yngre enn 10 år, og andelen muslinger yngre enn 20 år var bare 3,2 %. Det har derfor vært en positiv utvikling i løpet av de siste ti årene. Laks- og ørretunger fra Karpelva som er undersøkt med hensyn til forekomst av muslinglarver på gjellene kan tyde på at laks ikke egner seg som vert for muslinglarvene ovenfor Sennagras-vatna, og at bestanden av elvemusling i øvre del av Karpelva kan karakteriseres som «ørret-musling». Ved utløpet av Sennagrasvatna derimot kan det være en kortere strekning der det finnes både «laksemusling» og «ørretmusling». Lenger ned i vassdraget er laks primærvert, men der er bestanden av ørret så liten at det ikke er avklart hvilken rolle ørret kan ha som vertsfisk. DNA-prøver er bare analysert fra elvemusling samlet inn i nedre del av Karpelva. Muslingene hadde høy genetisk variasjon, og hadde større likhet med andre laksemusling-populasjoner enn med ørretmusling. Observasjonen av at det tilsynelatende er en polarisert infeksjon av musling-larver på enten ørret eller laks i Karpelva gjør det rimelig å legge til grunn dette som et føre-var-prinsipp i det videre forvaltningsarbeidet med elvemusling og dermed sikre gode bestander av ørret i øvre del og laks i nedre del. Karpelva, Finnmark, elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret), River Karpelva, Finnmark county, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, host fish, (Atlantic salmon and brown trout)
Sammendrag
Aphids in cereals are an important problem in Europe. Entomopathogenic fungi in the Phylum Entomophthoromycota are among their natural enemies. Under certain conditions, they can cause epizootic events and control pest aphid populations. This epizootic development is affected by many abiotic and biotic factors such as aphid species and their host plant (including weeds within the crop), fungal species and isolates, and temperature. Studies from Denmark, UK, Slovakia and suggest that the genus Pandora is the most prevalent fungal pathogen of the English grain aphid (Sitobion avenae). Which fungal species that is the most prevalent in populations of the other important aphid species in cereals in Europe, the Bird cherry-oat aphid (Rhopalosiphum padi), is less clear. We chose, however, to use Pandora to assess the biological control potential of Entomophthoromycota against aphids in cereals and to produce data that might be used in a pest-warning model incorporating the effect of this natural enemy. This was done by conducting laboratory studies on the virulence of two Pandora isolates (collected in the same field) on R. padi and Myzus persicae at three temperatures (12, 15 and 18◦C). M. persicae is a polyphagous aphid that may be present on weeds. It can be an alternative host for Pandora and hence might also affect the epidemic development of Pandora in aphids that are cereal pests. Our preliminary results show that R. padi is more resistant to the tested Pandora isolates than M. persicae. The two Pandora isolates had different virulence in the two aphid species tested. The temperature did not influence the virulence.