Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Denne studien ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet for å kartlegge antibiotikaresistens i terrestriske miljø basert på ulik eksponering av resistensdrivere. Hensikten var å få en mer helhetlig forståelse av miljøets rolle i utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Totalt 644 prøver fra jord, rødkløver, snegler, mus/spissmus og meitemark ble samlet inn fra ulike miljøer i løpet av 2019-20 og analysert for forekomst av antibiotikaresistens, samt potensielle drivere som antibiotika, pesticider og tungmetaller i jord.

Til dokument

Sammendrag

In recent decades, a combination of increasing demand and economic globalisation has created a global market for elasmobranch products, especially the highly prized shark fins for Asian markets. Morphological species identification, as well as traditional cytochrome c oxidase subunit I (COI) barcoding of shark fins and other products, become challenging when in a processed state (such as dried or bleached shark fins). Here a mini-barcoding multiplex assay was applied to determine the species of origin in case studies from southern Africa involving confiscated shark fins in different states of processing. This highlights that the illegal shark fin trade in southern Africa to a large extent comprises threatened species. Matching of sequences of the confiscated fins against public databases revealed several threatened species, including the CITES-listed species Carcharodon carcharias, Carcharhinus longimanus, Isurus oxyrinchus, Rhynchobatus djiddensis and Sphyrna lewini. The findings highlight the need for improved trade monitoring, such as to eliminate illegal trade in shark fins, which can in part be achieved through more widespread genetic sampling of internationally traded products. However, a major limitation to DNA barcoding in general lies in the lack of curated voucher specimens available on public databases. To facilitate the application of molecular methods in a more comprehensive evaluation of elasmobranch trade regionally, a concerted effort to create reliable curated sequence data is recommended.

Til dokument

Sammendrag

The forestry sector is constantly looking for ways for making data-driven decisions and improving efficiency. The application of Data Envelopment Analysis (DEA) and Stochastic Frontier Analysis (SFA) allow the users to go beyond looking at simple key performance indicators. Benchmarking is one of the most common tools in business for improving efficiency and competitiveness. This study searched for benchmarking studies in Web of Science until December 2020. It reviewed 56 benchmarking studies in forestry and discusses the potential advantages of using benchmarking in forestry. More than 80% of the studies apply DEA. This review found that almost half of the benchmarking studies in forestry have attempted to estimate the efficiency of forest management organizations at regional scale, mostly being public or state-owned forest districts. A bit more than one-third of the studies have focused on benchmarking forest industries and one-fifth, benchmarking of forest operations. Forest management organizations mainly applied benchmarking for internal comparison and forest industries entirely focused on competitive benchmarking. Surprisingly, in most cases the studies do not necessarily overlap geographically with forest rich countries (e.g., Russian Federation or Brazil). A number of studies address multiple criteria. The future potential for applying automatic data transfer from harvest machines to interactive benchmarking systems are discussed. Finally, the paper discusses the advantages and weaknesses of benchmarking and future research on improving usefulness and usability of benchmarking in forest businesses.

Sammendrag

Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.