Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter! Viktigst er nok det store produksjonspotensialet her vest, de høye bonitetene, og dermed høy volumproduksjon pr arealenhet. Det skyldes nok næringsrikt jordsmonn og godt klima med en lang vekstsesong og nok nedbør. I år var det en god grankonglehøst i store deler av Midt- og Sør-Norge, den tørre og varme sommeren i fjor ga et godt grunnlag for årets frøproduksjon i skogen. Derfor er det nå sanket mye kongler i de fleste av Skogfrøverkets granfrøplantasjer, blant annet i Kaupanger og Årøy i Sogn. Årøy frøplantasje er bygget opp med podekvist fra den beste kulturskogen som har vært plantet på Vestlandet. Spireprosenten i plantasjen var god (93 %) med meget høyt frøutbytte, imidlertid er plantasjen for liten til å kunne dekke Vestlandet behov for planteskog og ny «klimaskog» fremover. Imidlertid er det i høst også supplert med konglesanking fra noen få gode felt med planteskog på Vestlandet, men dette er dessverre ikke nok. Derfor er det nødvendig å etablere flere frøplantasjer på og for Vestlandet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Østrem Petter Marum Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2014
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende helhetlige konsekvensutredning knyttet til Færen reinbeitedistrikt er gjort på oppdrag av Innherred samkommune i samarbeid med Meråker og Stjørdal kommuner. Færen reinbeitedistrikt har beiteområder i kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal og Meråker. Det har vært gjennomført mange arealinngrep i beitelandet til Færen reinbeitedistrikt, og det er planlagt flere vindkraftverk innenfor distriktets arealer. Det er et kontinuerlig press mot reinbeitedistriktet om å avgi beiteland til bl.a. hyttebygging. I tillegg fører aktiviteter i utmarka, skogbruk, landbruk, stor- og småviltjakt til forstyrrelser på reinens arealbruk deler av driftsåret. Store deler av beiteområdet til Færen reinbeitedistrikt har stor verdi for reindrifta. Noen lavereliggende områder har så stort omfang av tekniske inngrep, trafikk, dyrkamark og mye menneskelig aktivitet som gjør det umulig å la reinen beite i disse områdene og arealene har derfor liten verdi. Nye inngrep i mange av beiteområdene vil ha stor negativ effekt for reindrifta. Noe som betyr at konsekvensen av inngrep blir meget stor negativ. For enkelte delområder som allerede har liten til middels verdi på grunn av tidligere inngrep vil konsekvensene av nye inngrep bli middels til små negative. Dersom det skal gjennomføres nye inngrep i beiteområdene som f.eks. hyttebygging, bør dette legges til områder der arealene allerede er bebygd med hytter. De nye hyttene bør plasseres inne i eksisterende hyttefelt (fortetting). Det bør ikke tillates bygging av hytter eller foretas andre arealinngrep i det sentrale kalvingslandet til Færen reinbeitedistrikt. Inngrep i de mest uforstyrrede vinterbeitene bør unngås. Det må presiseres at Færen reinbeitedistrikt disponerer hele 2.429 km2 og at det også innenfor arealene som i foreliggende rapport er beskrevet å ha stor verdi kan være delområder som i liten grad benyttes av reinen. Konsekvensene av inngrep i disse områdene vil være små negative for reindrifta. Derfor bør reindrifta konsulteres før planlagte inngrep gjennomføres.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Holger Lange Jørn-Frode Nordbakken Tonje Økland Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Sweet cherry fruit in Norway are graded and packed with chlorinated water according to drinking water standards (max. 2 ppm free chlorine after fruit contact) as a transport medium in parts of the grading lines. A possibility of fruit contamination from fungal pathogens exists in such water. ‘Lapins’ fruit from 10 commercial orchards at each of three packinghouses were put through a simulated sale period (10 days at 2°C and 2-3 days at 20°C) either directly or after being transported on a grading line in 2007. In 2008, fruit were sampled at different times of the day (early, mid and late) and compared with the control. Fruit samples containing 5 x 100 fruits were weighed at time of sampling, after 10 days at 2°C (in a Lifespan bag) and after 2-3 days at 20°C. The number of fruit decayed with fungal pathogens were counted and diagnosed. Total fruit decay in a mean of 3 packing houses x 10 orchards was 14% before packing and 28% after packing in 2007. Brown rot (caused by Monilinia laxa) incidence decreased from 1.1% to 0.3% and Mucor rot (caused primarily by Mucor piriformis) incidence increased from 11% to 26%. In 2008, there were no significant differences between unpacked and packed fruits, or between the different packing hours, on the different fungal diseases or incidence of total fruit decay. These preliminary results indicate that there might be a risk of contamination in seasons with high levels of fruit decay (such as 2007), but in normal seasons a slight chlorination of water is satisfactory to minimize the risk to an acceptable level.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cecilie Marie Mejdell grete h m jørgensen Linda J. Keeling Janne Winther Christensen Knut Egil BøeSammendrag
Group housing of horses is not very widespread, despite obvious advantages for their development and mental well-being. One often expressed rationale for this is that horse owners are worried about the risk of injuries due to kicks, bites or being chased into obstacles. To address this concern, we developed and validated a scoring system for external injuries in horses to be able to record the severity of a lesion in a standardized and simple way under field conditions. The scoring system has five categories from insignificant loss of hair to severe, life threatening injuries. It was used to categorize 1124 injuries in 478 horses. Most of these horses were allocated to groups to study the effect of group composition (i.e. same age or mixed, same gender or mixed, socially stable or unstable groups) on behaviour and injuries. The material included mainly riding and leisure purpose horses of different breeds, age and gender. Most injuries occurred the day after mixing. Injuries of the more severe categories 4 and 5, which normally would necessitate veterinary care and/or loss of function for some time, were not observed at all. The vast majority of the recorded injuries were category 1 lesions (hair loss only). A few such injuries were found on most horses, some horses had none, and a few had many. The second most common injury type was category two (abration/scrape into, but not through the skin, and/or a moderate bruise/contusion). Category 3 injuries (a minor laceration and/or contusion with obvious swelling) were only recorded in a baseline subset of 100 riding horses, there comprising 4% of the injuries. Whereas most of the injuries were found on the body, the category 3 injuries were mainly found on the limbs and head. The reason for this is probably that the skin there is tight and thus is more easily lacerated. Icelandic horses tended to have fewer and less severe injuries compared to other breeds. There was also a breed effect on location of the injuries. We conclude that the risk for serious injuries when horses are kept in groups is generally low and fear of injuries should not be a reason to prevent horses from social interaction with other horses. However, we emphasize that most of the recordings were performed during the summer period, and many horses were unshod. The situation might have been different in winter, and special caution should be taken if mixing horses shod with ice studs.