Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
I artikkelen «Bygdekommunen Bjerkreim vil ha betaling for by-drikkevatn» kan en lese at byveksten i Stavanger krever også mer drikkevann. Som en mulighet ser IVAR IKS å bruke Birkelandsvatnet/Storavatnet i bygdekommunen Bjerkreim som ny drikkevannskilde. I følge artikkelen frykter bøndene nye restriksjoner for jordbruket, som muligens fører til at det nesten ikke blir jordbruk igjen i området.
Forfattere
Erlend Nybakk Anders LunnanSammendrag
Many technical studies related to the development of biomass energy have been conducted. However, for technical solutions to contribute to economic development, they must be accepted in the market. Furthermore, improved knowledge on biomass supply and policy effects is critical in facilitating an increased flow from source to end user. The special issue “Bioenergy markets” contains ten articles which give new insight into the importance of the behaviour of market agents, the function of markets, and biomass supply. It also sheds light on the challenges of both competition between fuel-related and other uses of biomass and competition between biomass and other energy solutions. Moreover, it illustrates the importance of environmental factors and the role of policy in this area.
2012
Forfattere
Stein Rune Karlsen Kjell Arild Høgda Bernt Johansen Jarle I. Holten Sølvi WehnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er ein interessant ny hybridgrassart som er komen i dyrking i fleire europeiske land. I Norge er raisvingel interessant fordi avlingsnivået er høgt og fôrkvaliteten god. Med få unntak har raisvingelsortane svak overvintringsevne og er dermed lite varige. Desse karakterane har stor samanheng med artane som er brukt i hybriden. Ein fordel med raisvingel er den store evna til gjenvekst etter andre og særleg tredje slått. Dette gjer raisvingel til eit godt beitegras utover ettersommaren og hausten når dei tradisjonelle grasartane har sterkt nedsett vekst.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Histøl Unni Støbet Lande Hilde Karine WamSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Jack D´Arcy Eugenia Dunaevskaya Jim W. Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nona Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Céline Rebours Richard D. FitzGeraldSammendrag
Eight primary embryonic developmental stages were assigned to eggs of ballan wrasse Labrus bergylta using key morphological features following standardized nomenclature: Ia, Ib, II, III, IV, V, VI and VI+, reared from single family clutches under comparable environmental conditions in Ireland and Norway. Development in L. bergylta is typical of demersal marine finfish species with a short egg stage. Hatching occurred c. 123 h post-fertilization (hpf) equivalent to 62・5 degree days at 12・2 } 1・10◦ C (mean } s.d.), after which the larvae swam intermittently near the surface of the water column.
Forfattere
Mozetic Vodopivec alena gibalova Eivind VangdalSammendrag
During the picking season in the Norwegian plum production areas, the harvested plums are brought to cold storage in packing houses once or twice a day. Plums picked late in the afternoon may even not be cooled properly until the next day. The average time from picking until the plums are placed in a cold storage is approximately 8 hours. Previous reports have shown that delayed cooling of sweet cherries and apples reduced the fruits’ susceptibility to physiological or fungal decay. An experiment was performed in order to evaluate the impact of different delay-to-cold storage times (0, 5, 10, 15 and 25 hours) on quality and phenolic contents changes of Norwegian ‘Mallard’ plums during cold storage, transport, and retail in normal atmosphere (NA). The fruits (10 fruits in PE tray, n=3) were stored for 14 days at 1°C, followed by 3 days at 7°C and then for 4 days at 20°C. Fruit quality parameters (firmness, colour in CIE L, a*, b* colour space, weight, rot occurrence (%)) and total phenol and anthocyanin content were determined. Samples were analyzed just before cold storage and then after 14 days at 1°C, 3 days at 7°C, or 4 days at 20°C. Evaluation of results has shown that delay of cooling has a retarding effect on rot development during 20°C storage (post cold transport), weight loss and stimulates anthocyanin accumulation and colour changes to some extent. At the end of storage no effect on fruit firmness could be observed.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
The present paper comments on thirty-three of the forty-seven species belonging to six Agromyzidae genera and presently known to occur in Norway. Thirteen species are reported new to the Norwegian fauna belonging to the family Agromyzidae. The species are: Amauromyza (Cephalomyza) chenopodivora Spencer, 1971, Amauromyza (Cephalomyza) monfalconensis (Strobl, 1909), Cerodontha (Butomomyza) rohdendorfi Nowakowski, 1967, Cerodontha (Butomomyza) scutellaris (Roser, 1840), Cerodontha (Cerodontha) fulvipes (Meigen, 1830), Cerodontha (Cerodontha) stackelbergi Nowakowski, 1972, Cerodontha (Dizygomyza) caricicola (Hering, 1926), Cerodontha (Icteromyza) capitata (Zetterstedt, 1848), Cerodontha (Poemyza) pygmina (Hendel, 1931), Metopomyza flavonotata (Haliday, 1833), Metopomyza scutellata (Fallen, 1823), Metopomyza xanthaspioides (Frey, 1946) and Aulenagromyza buhri (de Meijere, 1938). In addition new regional data is given for twenty species previously reported from Norway. The biology of the larva, when known, and the distribution in Norway and Europe are commented on for each of the species.