Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Behovet for, og ønsket om å kunne mekanisere avvirkningen på Vestlandet har ført til fortsettelse av tidligere forskning ved NISK omkring prestasjonene med hogstmaskinen FMT TOR. Hensikten var å vurdere maskinens prestasjoner og begrensninger i bratt terreng i kulturskog, og sammenligne dette med tidligere forskning på Østlandet. FMT TOR er en norskprodusert, spesialbygd hogstmaskin til bruk i tynning og sluttavvirkning. Den har et FMT 45 hogst-aggregat montert på en maskinenhet med seks hjul. Prøvedrifta ble gjennomført på seks forskjellige steder i Voss kommune i løpet av seks uker i mars/april 1991. Hovedtreslaget var gran, der middeltrevolumet i de seks prøvedriftene varierte fra 255-455 dm3. Terrenghellingen varierte fra flatt til over 70 %, gjennomsnittet var ca. 30 %. Kubikkmasse pr. daa var fra 24 m3 i naturlig granskog (med innslag av furu), til 73 m3 i plantet granskog. FMT TOR gjennomførte sluttavvirkningsdriftene der en Rottne Blondin lastetraktor transporterte ut virket. TOR-maskinen ble også brukt til kvisting/ kapping ved standplass etter heltredrift med Lama SA 315B helikopter og etter heltredrift med Igland 203 Interlock slepebanevinsj. Ved slepebanedriften ble en ØSA 260 lastetraktor brukt til fremkjøring fra standplass til velteplass. Tidsstudier ble foretatt i fire av de i alt seks driftsområdene. I tillegg til å studere FMT TOR ble det også gjort studie av vinsjen, Rottne lastetraktor og helikopteret. Atskilt fra tidsstudiene ble det ført driftsstatistikk for FMT TOR, Igland 203 og begge lastetraktorene.Tidsstudiene viste at FMT TOR, gjennom driftsperioden, hadde en middelprestasjon på 21 m3/virketime, med middeldimensjon 380 dm3/tre og gjennomsnittlig terrenghelling på 27 %. I et forholdsvis jevnt terreng arbeidet maskinen seg rett oppover en gradvis brattere bakke til stigningen var ca. 55 %. Stigningen hadde ubetydelig virkning på produksjonen inntil en kom svært nær den øvre grensen. I et felt med mer ujevn overflate mislyktes maskinen i å komme forbi en kneik på ca. 65 %, der den generelle stigningen på arealet lå ved ca. 40 %.Som kvistemaskin etter slepebanedrift viste FMT TOR en gjennomsnittsprestasjon på 25 m3/virketime, der middel trestørrelse var 398 dm3. En kan trekke den konklusjon at FMT TOR arbeidet bra i forsøksfeltene opp til der terrenget satte grenser for framkommeligheten. TOR-maskinen kan være et alternativ i sluttavvirkning, men en må ha et relativt stort driftsvolum på minst 20.000 m3 pr. år, og et velorganisert arbeidsprogram for å minimalisere flyttetid mellom driftene og for å opprettholde produktiviteten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Olav StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på i alt 19 steder i Norge i 1991. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i tilknytning til flatene. Nedbøren ble målt og analysert. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørsmengde og kvalitet fra flate til flate. Skogbunnen i flatene mottok omtrent 24% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. Flatene i sør og sørøst var de mest belastete. Men situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Størst utvasking av næringsstoffer fra nåler er registrert i de mest belastede flatene. Denne utvaskingen kan føre til mangelsymptomer i nåler.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag