Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1992

Sammendrag

Healthy Norway spruee trees were investigated over 130 weeks following successful attack by the bark beetle Ips typographus in a study of fungal invasion. The study was undetaken in southeastern Norway during an epidemic period. Sapwood moisture was measured and the tree reaction and beetle activity were noted. Fungal invasion was examined in disc samples taken 1, 5, 10 and 15 m above stump height. The fungal penetration in the sapwood started very slowly, but accelerated during the fouth week after attack. The leading edge of fungal penetration was a few millimeters in advance of the visible blue-stain until the heathwood was reached. The development of blue-stain was similar in Lardal, 1979, and at S, 1980, but with some differenees relatea to the air temperature. Fungi were found to invade the sapwood successively. The pathogenic species, Ophiostoma polonimm, was the primary invader occurring during the first week, followed by other beetletransmitted species. The secondary invaders, O. bicolor; Graphium sp. 1, O. penicillatum and O.ainoae, entered the sapwood during the first three weeks after attack and reaehed a peak within ten weeks. The tertiary invaders, probably also beetle transmitted, were not as common as the secondary colonizers. The first Hymenomycetes, rather weak white-rotters, appeared among the tertiary invaders. Later succession was dependent on the moisture content of sapwood. Strong decaying whiterotters entered the sapwood near the base where the moisture content remained favourable, while cf. Trichoderma viride dominated in the drier parts of the trees, where the sapwood moisture declined to fibre saturation point 75 weeks after attack. The heavy beetle attack, averaged 3.7 entrance holes per dm2 over more than ten meters of the stem, overwhelmed the trees rapidly and no secondary resinosis occurred.

Sammendrag

Ved hjelp av et program som bruker dynamisk programmering for å foreta optimal aptering av hele stammer ble det generert et materiale av trær. Trærne hadde høyder fra 10 til 28 meter, og diametere fra 13 til 45 cm. Avsmalningen var bestemt med avsmalningsfunksjoner. Stammene var forutsatt ikke å ha kvalitetsfeil, slik at alt skurtømmer og massevirke var av prima kvalitet, og skillet mellom skur- og massevirke ble bestemt av dimensjon og avsmalning alene. Det ble brukt normerte priser med 100 kr/m3 for basisdimensjonen av skurtømmer. Alternativene for prisspenning mellom masse- og skurvirke som ble beregnet, var 20, 40 og 60 prosent for gran og 40, 60, 80 og 100 prosent for furu. Resultatene fra apteringen ble jevnet ut med funksjoner (Tabell 2, Fig. 1 til 5). De beregnede funksjonene ble testet mot apteringen av et materiale på 451 virkelige grantrær (Tabell 1). I gjennomsnitt for alle trær undervurderte funksjonene verdien med 2 til 5 prosent (Tabell 3). Effekten av at skurstokkene i gjennomsnitt er kortere ved den virkelige apteringen enn ved den teoretiske (Tabell 4), ble drøftet i relasjon til prisforholdet mellom skurstokker av forskjellig lengde (Tabell 5). Virkningen av å regne skurtømmerprisene som bare prosenttillegg, mens de i virkeligheten er avtalt som en kombinasjon av prosent- og kronetillegg ble drøftet i Fig. 7 og ved å sammenligne Fig. 6 og 8. Det ble konkludert med at effekten av kortere skurstokker og bare prosenttillegg hver for seg kunne gi avvik på ± 2 prosent, noe avhengig av trestørrelse. En trend med synkende avvik for pris (Fig. 6 og 8), volum (Fig. 9) og toppdiameter (Fig. 10) med økende høyder, ble forklart med en kuberingsfeil som følge av avvikende avsmalning i forhold til avsmalningsfunksjonene. En slik trend kan en vente å finne for bestand når en sorterer avvikene over høyde. Samlet ble de avvik som tilnærmingene bak prisfunksjonene gir, vurdert som små i forhold til de feil en i praksis må regne med ved bestemmelsen av prisspenning og ekstraordinært massevirke for bestand.

Sammendrag

Registrering av skogens kronetetthet og -farge utføres i dag i mange land, og har sin bakgrunn i omfattende skogskader flere steder i verden i seinere år. Som en del av det norske overvåkingsprogrammet har de lokale skogbruksetater siden 1988 utført registreringer på fylkesvise lokale overvåkingsflater. Flatene er subjektivt utvalgt i grupper, hver med fire flater i ulike utviklingstrinn, hovedsakelig i blåbærgranskog. I 1992 er registreringer utført på 746 overvåkingsflater, med totalt 46000 trær. Det har vært en jevn, men ikke dramatisk, nedgang i vitalitet på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene i femårs-perioden 1988-92, særlig på Østlandet. Siden i fjor har kronetettheten gått betydelig ned på Vestlandet (nordre del), og Østlandet har hatt nedgang både i kronefarge og kronetetthet. Nedgangen i vitalitet for hele materialet kan delvis ha sammenheng med tørke på Øst- og Sørlandet de siste to somrene, og orkanen på Vestlandet og i Trøndelag ved begynnelsen av året.