Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Transfer of nitrogen from clover to grass can be an important component in nutrient cycling, especially in poor soils. Plant root exudates are an important source of carbon and nitrogen in the rhizosphere and may actively contribute to grass growth and nutrient uptake. It has been shown that nitrate and ammonium uptake by white clover can be influenced by temperature, but little work has been done to determine the effect of temperature on substrate release from white clover roots and subsequent effects on grasses. Stresses imposed on clover plants may change the form and quantity of root exudation and will effect the general carbon and nitrogen economy of white clover. The ways in which temperature stress affects nutrient uptake and root exudation of clover and ryegrass were studied in this project.

Sammendrag

A new white clover cultivar, Norstar, with excellent winter hardiness and good yield potential has been released (1999) for northern and upland parts of Norway. In a field experiment in Tromsø (690 39"N), the dry matter (DM) yield and persistence of Norstar in mixtures with different grass species was studied. The plots were subjected to simulated grazing or cut for silage, and fertilised with a yearly total of 60kg Nha-1. DM yields of the clover and grass components were determined during three growing seasons. The different grass mixtures had no direct impact on DM yield of clover, but in the first year the clover proportion of the total grass/clover yield was lower in mixture with timothy/meadow fescue than in mixture with smooth meadowgrass. However, in the following years the clover proportion of this mixture increased, whereas it declined in the mixture containing smooth meadowgrass. In 1999, the clover content in both mixtures was about 30%. Cutting regime had no influence on clover yield in either of the mixtures. Simulated grazing depressed the grass yield in white clover/timothy/meadow fescue mixtures, but not in white clover/smooth meadowgrass mixtures.

Sammendrag

Våtkjemiske oksydasjon ved bruk av Fentons reagens viste å kunne bryte ned DDT i forsøk med oppgravde forurensede masser. Det ble i løpet av de første 5 minutter oppnådd ca. 50% reduksjon og ved å forlenge behandlingsprosessen opp til 12-24 timer ble rundt 80% nedbrytning målt. Hvitråtesopp viste en i størrelsesorden 31-37% nedbrytning i løpet av 4 ukers behandling. Forsøkene har demonstrert at metoden både med hensyn på oppnådd renseresultat og økonomi, kan anvendes for avhending av oppgravd forurenset jord fra skogplanteskoler.

Sammendrag

Overvåkingen av partikkeltransport (suspendert tørrstoff) i jordbruksbekker muliggjør en sammenligning av jordtap mellom jordtyper, klima og driftsformer i de ulike distriktene. Denne overvåkingsmetoden gjør det imidlertid ikke mulig å kvantifisere de ulike erosjonsformene eller å lokalisere de skifter der erosjonen er størst. Det er derfor satt igang mer detaljerte studier av erosjonsformer og erosjonsmønstre i Skuterud og Mørdrebekkens nedbørfelt. Denne overvåkingen av erosjon har i 2000 vært delfinansiert av JOVÅ programmet og det Strategiske Instituttprogrammet (SIP); Bærekraftig landbruk. I denne foreløpige rapporten er en del av resultatene fra denne overvåkingen sammenstilt. Det er utarbeidet en standard metodikk for kartlegging av erosjonsformer på skiftenivå. Det registreres hvilke erosjonsformer som forekommer, flateerosjon, rillerosjon eller gully erosjon. Lengde, bredde, dybde av konsentrerte erosjonsspor måles opp. Alle felt med synlige erosjonsspor fotograferes. Denne samling av bilder utgjør en viktig dokumentasjonskilde for erosjon på landbruksareal. Utbredelse og forekomst av synlige erosjonsspor har vært størst etter vinterperioden, mens langvarig eller intenst regnvær på høsten ikke har gitt tilsvarende jordtap. Dette skyldes delvis den effekt fryse/tine perioder har på infiltrasjon i vinterperioden og dermed på fordelingen mellom overflate og grøftevann. Det er avdekket stor erosjon i høsthvete med dårlig utviklet plantedekke. Gjennom flere vintre har høsthvete på enkelte skifter i Mørdrebekken vært dårligere utviklet enn høsthvete i Skuterudbekken. Ved tele i jorda og vekslende værforhold med frysing og tining gjennom vinteren har det blitt omfattende flateerosjon på disse skifter.