Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy O. Hetland Gunhild Hommen Ole Skjævestad Peter Stanton Anne A. SteensohnSammendrag
Nedbørmåling med de to automatmålerne Geonor T-200 og Campbell vippekar ble sammenliknet med manuelle standardmålinger på Planteforsk Landvik (58°20"20" N, 8°31"25"Ø) i perioden mai-september 1994-1999. Geonor-måleren viste mange små negative eller positive timeverdier på dager uten nedbør, men dersom negative verdier ble korrigert på døgnbasis, var middelavviket fra de manuelle målingene bare 1% og ikke signifikant. I løpet av perioden gikk Geonor-måleren over fra å registrere for lite til å registrere for mye nedbør; dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og kalibrering av denne målertypen. Med et middelavvik på 10% viste Campbell-vippekaret signifikant mer nedbør enn den manuelle standardmåleren gjennom hele måleperioden. For samtlige måneder i perioden 1994-1999 ble også månedsmiddeltemperaturen for Landvik beregnet enten som aritmetrisk middel av alle minuttverdier i måneden eller på grunnlag av døgnets minimumstemperatur, minuttverdier tre ganger pr døgn og Det norske meteorologiske institutts månedlige klimakoeffisienter (K-verdier) for Landvik. Resultatene viste et gjennomsnittsavvik på 0.3°C for månedene juli og august. For disse måneder er middeltemperaturer beregnet som aritmetriske midler med andre ord ikke uten videre sammenlignbare med temperaturnormalen 1961-90, som er beregnet på grunnlag av tidligere manuelle måleserier. For de andre månedene i året var det mindre, og som regel ikke signifikante, avvik mellom de ulike beregningsmåtene.
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Dette var eit oppdrag for Hardanger Frukt og Bær. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1. Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . I desse fem søtkirsebærhagane, var næringstilstanden av makronæringsemne i jorda høg og delvis over det optimale. Ubalanse mellom næringsemna kan vera med og svekka trehelsa til trea. Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Grundigare undersøkingar og då særleg av nematodar i jorda bør utførast vidare for å påvisa årsaker til denne tredauden i søtkirsebær og finna mogelege rådgjerder for å bekjempa dei ulike potensielle skadegjerarane. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla. Kulturmåten som gjødslings- og vatningspraksis verkar mindre inn, men vass-sig på trerøtene var negativt.
Forfattere
K.L. Kongsrud Nina Opstad Jan Skaug Arnfinn NesSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra dyrkingsforsøk med jordbær på stativ. Planter av sortene "Korona" og "Bounty" ble dyrket i renner av forskjellig størrelse, og både forskjellige plantetidspunkt og plantetetthet ble prøvd. På grunnlag av resultatene, ble det utarbeidet en enkel oversikt over lønnsomheten ved en slik produksjon
Forfattere
E. EkebergSammendrag
årene 1994 til 1998 ble det gjennomført 3-årige markforsøk med avløpsslam fra et tyvetalls renseanlegg fra Trondheim i nord, Kristiansand i syd og Stavanger i vest. Undersøkelsen ble finansiert av Planteforsk, NORVAR og de medvirkende renseanlegg. I denne rapporten er slammet delt i tre typer; lite utråtnet, utråtnet og kalkbehandlet. Nitrogengjødselvirkningen av 2 t slamtørrstoff pr. dekar i 3 år tilsvarte 17,2 kg for lite utråtnet slam, 7,8 kg for utråtnet slam og 7,0 kg for kalket slam. Ukalket slam senket pH i matjordlaget i middel for alle felt. Det var store forskjeller mellom de ulike felt. To tonn tørrstoff pr. dekar i kalket slam påførte kalk tilsvarende 800 kg kalkstensmel og hevet pH 0,9 enheter, med stor forskjell mellom de ulike felt. Tallene for lettløselig fosfor, P-AL, økte på de fleste forsøksfelt. Slammet fra VEAS ga betydelig økning i denne egenskap. Kalket slam, som var behandlet med sjøvann, hevet innholdet av lettløselig magnesium i jorda. Ellers var det stort sett nedgang i Mg-AL-tallene etter 3 år. Ukalket slam hadde ingen virkning på innholdet av lettløselig kalsium i jorda mens kalket slam hevet innholdet betydelig. Det ble ikke påvist negative virkninger av slammet på kulturplantene.
Sammendrag
Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.
Forfattere
Nina Opstad Arnfinn NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Oskarsen Trygve S. AamlidSammendrag
Ragnar Hillestad, en av nestorene i norsk frøavl, døde 13.januar 2001. Artikkelen gir minneord.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.