Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

I NIJOS sitt ``Referansesystem for landskap`` vert landskapet skildra i ein hierarkisk struktur med 3 ulike nivå. Øvst, på nasjonalt nivå 45 landskapsregionar. Dette er store einingar, skildringane er generelle og dekkjer landskapstypar som for dei fleste regionane strekkjer seg over fleire fylke. Kvar landskapsregion er delt inn i fleire underregionar. For desse vert landskapet skildra i større detaljeringsgrad. Det lægste nivået i hierarkiet er landskapsområdet. Slike skildringar finn ein i Nijos rapport 7/2000 som og er del av dette oppdraget. Eit av måla med skildringane er å danna seg ein mal for regional og underregional opplevingskvalitet. Verdiklassifiseringa av landskapet i landskapsområda vert å referera til slike malar og ein kan på denne måten få fram om landskap kan ha regionale, evt. nasjonale kvalitetar.I dette dokumentet vert landskapet skildra i 4 landskapsregionar og 6 landskaps underregionar, som tilsaman dekkjer store delar av Hardanger og Sunnhordland.

Sammendrag

Norsk Trepleieforum på Vestlandet arrangerte i høst en skogkveld i NISK-Bergens forsøksskog på Sele. Temaet som denne gang skulle belyses var spredning av fremmede treslag på Vestlandet. Rammen omkring arrangementet var skog, bålbrenning og kaffekoking. Vår dyktige forsker Oddvar Skre var invitert som foredragsholder

Sammendrag

Vitaliteten er gjennomgående noe forbedret det siste året, særlig i gammel granskog på Østlandet, hvor kronetetthet har gått opp, fargen har blitt grønnere, og mortaliteten har vært moderat. Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Det var i år 621 flater med registrteringer på 35.000 tellende trær. Nytt i årets rapport er at presentasjon av utviklingen over de 13 årene er basert på et nytt data-utvalg med gjennomgående, tellende trær. Sett over disse årene med overvåking har kronetetthet jevnt over gått nedover, men det har gått i bølger, og i de siste tre årene har det vært liten nedgang og til dels svak oppgang. Særlig lav kronetetthet var det i gammel granskog på indre, nordlige deler av Østlandet og i Trøndelag, og i furuskog i Finnmark. Kronefargen ble jevnt over grønnere, særlig i gammel granskog, på tørkeutsatte lokaliteter og i høyereliggende strøk. Det er i denne årsrapporten fokusert mer på mortalitet enn tidligere. Mortaliteten har vært omkring 2 ‰. Den har gjennom overvåkingsperioden vært høyest på Østlandet og i gammel skog, og har gått noe ned de siste to årene. Barkbilleangrep var hyppigste dødsårsak det siste året. Hyppige skadetyper forøvrig var granrustsopp og snø- og vindskader. Konglemengden var liten, som i fjor.

Til dokument

Sammendrag

I driftssesongen 96/97 ble det gjennomført en rekke pilotprosjekt for å vurdere egenskaper, utstyr og driftsmetoder for snøscooter. Måling av trekkraft ble utført i mars 97 i Namdalen i en periode med kaldt vær (-12 til -15 grader celsius) og i midten av mai på samme sted, men med en høyere temperatur. Høyeste gjennomsnittlig trekkraft ble oppnådd med Lynx 6900 med 60 cm bredt belte og høyprofil-ribber 2,96 kN. Effekten av løypepakking i mai (våt gammel vårsnø) var veldig liten, ca. 1,7%, mens i mars under meget gode kjøreforhold ble det oppnåd en trekkraftøkning opp til 30 %. Ved å legge på en tillegsbelastning på 75 kg ( tilsvarer den belastningen en får ved å kjøre med lass) økte trekkraften i gjennomsnitt med 16 %. To prototyper av lunnedrag, Proff og Variomatic ble testet for å finne trekkraft-behovet ved lunning under forskjellige driftsforhold og typer. Forsøket viste at doning med vektoverføring til scooteren ga økt trekkraft og dermed muligheten til å kjøre med større lass. Det ble gjort metodeforsøk for å måle effekten av ulike måter å organisere det praktiske arbeidet på. To metoder ble fulgt opp, hogst og kjøring i en operasjon og forhåndshogst med utkjøring etterpå. Studiene ga klare indikasjoner på at det å skille mellom hogst og utkjøring var den mest effektive metoden. En viktig del av driftsmetoden er planlegging og løypepreparering, og som bør gjøres før hogsten starter. Dette vil lette hogstarbeidet betraktelig, og løypene vil få tid til å sette seg før utkjøringen starter.