Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2000/2001 var noe varmere (2,4°C) og klart fuktigere (752 mm) enn normalt (1,6°C og 575 mm). Særlig påvirket rekordnedbør i oktober og november måleresultatene. Rapporteringsperioden er også spesiell fordi den i liten grad er påvirket av snøsmeltingsperiodene (kom før og etter). Nær 75 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,3, 1,8 og 7,9 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,5, 1,8 og 8,6 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var 325 mm mot gjennomsnittet på 275 mm i perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt 205 mm avrenning, klart mer enn tidligere år. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,2 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt et avrenningstap på nær 1,5 kg nitrogen per dekar. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 31 g siste år mot gjennomsnittet på 43 g for perioden 1993 til 2000. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 5,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2000.
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Forsøk med ulike trafikkregimer i grasmark (ingen trafikk, lett og middels tung traktor med to mekaniseringslinjer; fôrhøster og totrinns høsting) og tre gjødslingsnivåer (12, 18, 24 kg N/daa) ble utført på tre felter på sandjord og to felter på myrjord i Bodø. Det ble større avlingsreduksjon etter kjøring på myrjord enn på sandjord, og stigende tap ved økende vekt av traktor og utstyr på myrjord. Fordi det meste av kjøringen på arealene foregikk ved høsting, ble det moderate avlings-tap ved første slått, som utgjorde ca. to tredjedeler av årsavlingen. Derved ble den samla avlingsreduksjonen knapt 20% i værste tilfelle, selv om avlingen i andreslåtten da var redusert med 50% etter kjøring. Forsøkene viste dessuten samspill mellom mekanisering og gjødslingsnivå på myrjord, slik at det ved bruk av lett utstyr var grunnlag for å redusere gjødselmengdene.
Forfattere
Leiv Mortensen C Ottesen H GislerudSammendrag
The pot rose cv. Parade Fiesta was grown at three air humidities in combination with a high, medium and low K:Ca ratio of the nutrient solution. Generally, no significant interactions between humidity and K:Ca were found on growth, flowering and keeping quality of the plants.
Forfattere
Mauritz Åssveen Hans Lindsveen Frank Enger J KvammeSammendrag
Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2000, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Små forskjeller i nettoresultat om såmengdene varierer fra 300-600 spiredyktige korn per m². Tidligere modning og høsting ved økte såmengder. Mer legde ved økte såmengder. Mest positivt med økte såmengder under forhold som førte til lave gjennomsnittsavlinger i forsøkene
Del av bok/rapport – Sorter og sortsprøving, rughvete
Lasse Weiseth, Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud
Forfattere
Lasse Weiseth Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i rughvete på Østlandet.
Forfattere
Mauritz Åssveen Lasse Weiseth Håkon LinnerudSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i høstrug på Østlandet
Forfattere
Lasse Weiseth Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i høsthvete på Østlandet
Del av bok/rapport – Sorter og sortsprøving, vårhvete
Lasse Weiseth, Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud
Forfattere
Lasse Weiseth Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i vårhvete på Østlandet