Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2001

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

Atikkelen omhandler forutsetninger for økologisk landbruk i Troms og Finnmark og muligheter og utfordringer for økologisk drift i nord.

Forfattere

Roar Haug Tor J. Johansen

Sammendrag

Artikkelen inneholder stoff om potet og potetdyrking i nord.

Forfattere

Kim Johansen Børge Holen Joralf Paulsen Gesche Torp Varran

Sammendrag

I år 2000 ble det undersøkt for plantevernmiddelrester i 2969 prøver, derav var 101 prøver av matkorn. Totalt 164 ulike vareslag ble analyser for inntil 168 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 64 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2,5 % av prøvene, hvorav 1,2 % var i norske prøver og 3,5 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for norske forbrukere.

Forfattere

Helge Bonesmo

Sammendrag

Utviklinga i landbruket er som i andre næringer sterkt prega av at informasjonsteknologi blir tatt mer i bruk

Forfattere

Helge Bonesmo

Sammendrag

Styrkar Foss fra Rennebu fikk nylig en påskjønnelse fra Arild Larsen, Planteforsk, for sitt arbeid med å dyrke fram den nye engrapp-sorten "Knut". "Knut" vil fra 2004 være en aktuell sort for hele Trøndelag.

Forfattere

Lise Hatten Ann Norderhaug

Sammendrag

På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.

Forfattere

Lise Hatten Ann Norderhaug

Sammendrag

På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.

Forfattere

Silke Hansen

Sammendrag

Kronikk om betydningen av kulturlandskapet for norsk jordbruk

Forfattere

Venche Talgø Christer Magnusson Arne Stensvand Terje Pundsnes

Sammendrag

Det har dei siste åra vore auka satsing på produksjon av klyppegrønt og juletre her til lands. Etter kvart har det dukka opp ein del problem med sjukdomar og skadedyr. Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), krussypress (C. pisifera "Squarrosa") og kristtorn (Ilex aquifolium) er store klyppegrøntkulturar. Desse klyppegrøntkulturane og juletre er utsette for sjukdom. Dette er bakgrunnen for at kartleggingsprosjektet vart sett i gang. Kartlegginga tok til i april i 2000. Nokre prøvar vart òg tekne ut ved ei synfaring i klyppegrøntfelt i Nord Rogaland og Sunnhordland i november 1999. Totalt vart 19 klyppegrøntfelt vitja. Det vart tatt ut både plante- og jordprøvar. I tillegg til planteprøvane som vart tatt ut ved synfaringane, vart det også sendt inn mange prøvar. I alt vart 189 planteprøvar undersøkte for sopp og andre skadegjerarar, medan 14 jordprøvar vart undersøkte for nematodar. På lawsonsypress var det to dominerande skadebilete. Det eine var at baret vert blast og seinare brunt. På slike prøvar vart det funne Phytophthora spp. Desse algesoppane førte ofte til at plantene gjekk heilt ut på grunn av at rotsystemet var øydelagt. Skadeomfanget vart mellom anna i eit felt i Rogaland vurdert til 51 % daude eller skadde planter. Det andre skadebiletet på lawsonsypress var klorose og seinare nekrose i fjorårsveksten. Her viste analysar av bar magnesiummangel. Ved sterk mangel vart også årsveksten ramma. På krussypress fann ein òg ofte bar som vart gråleg og seinare brunt. I dette materialet vart det mellom anna funne einerkvistdød (Phomopsis juniperovora). Frå mellom anna USA, er det kjent at denne soppen kan føra til at planter vert sterkt skada og til og med daudar. I felt som har vore med i dette kartleggingsprosjektet, har ein sett at 100 % av krussypressplantene er meir eller mindre skadde av einerkvistdød. Det vart funne mange ulike soppar på prøvane. Dei aller fleste av desse vert ikkje rekna som patogene, men nokre av dei kan gjera skade dersom vekstane er svekte av frost, nematodar eller anna. I jordprøvane frå klyppegrøntfelta vart det funne til dels høg tettleik av nematodar. Dei fleste slektene som vart funne vert rekna som skadelege for planter, enten direkte eller i interaksjon med til dømes sopp og bakteriar.

Forfattere

Eliann Egaas Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten Källqvist

Sammendrag

Virkning av et soppmiddel på glutation transferase i gjellene til brun ørret (Salmo trutta)