Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen B. Paulsrud K.T. Nedland H. Høgåsen Brita Gjerde H. MohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Virkningen av tørket og avvannet slam på vekst og utvikling av raigras og bygg er undersøkt i dyrkingsforsøk i veksthus. Gjødselvirkningen ble sammenlignet med stigende mengder Fullgjødsel 11-5-17. Avvannet slam hadde en svært god nitrogenvirkning. Stigende mengder slamtørrstoff 2, 4 og 6 tonn/daa med avvannet slam ga lineær avlingsøkning for raigras. I disse potteforsøkene tilsvarte 2 tonn slamtørrstoff/daa en nitrogenvirkning på 12-15 kg N/daa i Fullgjødsel 11-5-17. Ved bruk av tørket slam oppsto næringsmangel raskt etter spiring både for bygg og raigras og aksutviklingen hos bygg ble forsinket. Skadene på bladmassen indikerte nitrogenmangel. Avlingene som ble oppnådd med tørket slam utgjorde bare om lag 40 % av avlingsnivået med bruk av avvannet slam. Forskjellen i avlingsnivå samsvarte med innholdet av ammonium-N i slammet ved vekststart. Før tørket slam trygt kan anbefales brukt, bør en gjennomføre forsøk med startgjødsling og oppfukting av jord blandet med tørket slam i god til før vekststart. Hvis slike tiltak løser problemene med misvekst og næringsmangel, er tørket slam godt egnet til grasarealer og grøntanlegg. Til korndyrking er avvannet slam overlegent i nitrogenvirkning i forhold til tørket slam. Avvannet slam har i dette forsøket gitt klart best vekst og plantene viste ingen symptomer på næringsmangel. Bruk av umoden kompost blandet med slam ga ingen positive effekter på veksten hos raigras, men førte til avlingsreduksjon hos bygg . Slik kompost anbefales derfor ikke brukt sammen med slam.
Forfattere
Sigrun Kværnø Stine Vandsemb (permisjon) Johannes Deelstra Marianne Bechmann Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Nordal Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målsjøen har hatt en negativ utvikling av vannkvaliteten siden 1970-tallet. Undersøkelser foretatt i 1999 viser en tydelig eutrofieringsprosess som har kommet relativt langt. Blant annet er det anaksiske forhold på bunnen i deler av året. Måleverdiene for sentrale parametere viser forurensning i klasse II og IV i SFTs klassifisring av miljøkvalitet i ferskvann. Dette kan medføre utlekking av fosfor fra bunnsedimentene og fare for en selvgjødslingsprosess som kan bli vanskelig å snu. Tilførselskilder er beregnet og viser at det må til tiltak både innen spredt avløp og landbruk. (Tiltakene er listet i kapittel 4.) Det bør være mulig å nå et belastningsnivå i forhold til Målsjøens resipientkapasitet slik at Målsjøen stabiliseres i mellom vannkvalitetsklasse I og II.
Forfattere
H. Lystad L. LundbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.