Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
In pine, heart- and sapwood can in some respect be considered two different timber species, with divergent wood properties. The knowledge of their occurrence has thus been a task for wood scientists ever since the fundamental work of Pilz (1907) a century ago. Close to 1800 observations from all over Scandinavia are analysed. Conclusion is that the physiological conversion from sap- to heartwood in the living tree is under the sole control of time, i.e. years past since activity in the apical. Other factors (height in tree, tree or stand characteristics) seem to be without influence The prediction of heartwood amount in individual trees in a stand of known age is thus attainable. Accordingly, the estimation of age in a log cross-cut, and thus of mean annual ring width, is also feasible, once diameter and heartwood ratio is known. Experiments using IR photography indicate the potential of using such equipment in heartwood detection.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J. MikolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid O. Heide B. BoeltSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ove Hetland Gunhild Hommen Leif Sundheim Per Herman Rønning A.M Fremgård S KiseSammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av prestekrage. Forsøka viste at selv om mye av frøavlinga gikk tapt ved dryssing, var arbeidsvederlaget pr time større ved frøhøsting med "En gangs sams nedklipping" enn ved "Bankehøsting/støvsuging", "Flere gangers plukkhøsting" og "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker". De mest lønnsomme etableringsmetodene var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i august", "Utplanting på svart plast i juni" og "Planting med propaklorsprøyting i august". Ved etableringsmetoden "Utplanting på svart plast i juni" og høstemetoden "Sams nedklipping" var total frøavling av prestekrage i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av ryllik. Forsøka viste at frø av ryllik er lite utsatt for dryssing og at frøet derfor kan høstes ved "En gangs sams nedklipping" i månedsskiftet september-oktober. Selv ved utplanting i juni var den totale frøavlinga av ryllik over en treårsperiode aldri over 20 kg daa-1. Den mest lønnsomme etableringsmetoden var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i juni". Selv om frøavlinga av ryllik trolig kan økes ved strerkere gjødsling av frøavlsfeltene, bør frøprisen økes i forhold til dagens pris, som er kr 1200 kg-1. Dette skyldes både det lave avlingsnivået og at frø av ryllik er vanskelig og tidkrevende å rense.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av engknoppurt. Forsøka viste at engknoppurt har konsentrert blomstring i månedsskiftet juli-august og at frøet derfor kan engangshøstes ved "Sams nedklipping" eller "Direkte skurtresking" en drøy måned seinere. Ved direkte skurtresking må en vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i 25-30%, og en må treske med stor broåpning og redusert slagerhastighet (10-15 m s-1). Forsøka med ulike etableringsmetoder viste at engknoppurt vokser seint i den første tida etter såing eller utplanting. Frøavlsfelt bør derfor etableres om våren/forsommeren, og de mest lønnsomme metodene var "Utplanting på svart plast" og "Direkte såing i kjemisk brakka såbed". Ved begge disse metodene var den totale frøavlinga i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi frøavling, frøkvalitet, arbeidsforbruk og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gul gåseblom. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gul gåseblom bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens fra slutten av juni til begynnelsen av august. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet august-september var frøavlinga like stor ved "En gangs sams nedklipping" som ved "Flere gangers plukkhøsting", og bare 10% lavere ved "Direkte skurtresking". Spireevnen ved "Direkte skurtresking" var bare 3-5 prosentenheter lavere enn ved de andre metodene. På grunn av betydelig mindre arbeidsforbruk gav "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker" det største arbeidsvederlaget pr time. Med høstemetoden "Direkte skurtresking" var den totale frøavlinga av gul gåseblom i de to åra etter etablering ca 100 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gullris. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gullris bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens i slutten av juni og begynnelsen av juli. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet juli-august var frøavlinga like stor ved én gangs sams høsting med saks, støvsuger eller skurtresker, som ved flere gangers høsting ved saks eller støvsuger. De mest lønnsomme metodene var "Sams nedklipping med saks" eller "Direkte skurtresking", men fordi gullrisfrøet har lett for å balle seg sammen og tette treskeren, anbefales i praksis den førstnevnte metoden. Spireevnen til gullrisfrøet var svært variabel (17-56%) uansett høstemetode. I sum for de to åra etter etablering utgjorde frøavlinga av gullris ca 60 kg daa-1.