Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
In 1998 soil and plant samples of grain and straw from agricultural catchments in Norway, Latvia and Estonia were sampled. No evidence of lack of plant macronutrients was found. Although use of phosphorus and potassium fertiliser is uncommon in Latvia and Estonia, the concentrations of these nutrients in grain samples were not significantly different from Norwegian samples. Analyses of straw samples indicated that potassium fertilisation caused a luxury uptake of potassium in the Norwegian catchments. The calcareous soils with high pH in Latvia and Estonia have higher risks for deficiency of manganese and zinc, than the slightly acid soils in Norway. However, the analyses of pH and extractable Mn in soils, and uptake of Mn in grain indicated that Mn deficiency also could appear in Norwegian soils with pH > 6.3. Although few samples with Zn-concentrations diagnostic for deficiency were found, the correlation between Zn in grain and extractable Zn in soils (0-5 mg Zn/kg) showed that the availability of Zn was of importance for plant uptake. The investigation showed that despite great differences in soils, and fertiliser use between Norway and the Baltic countries Latvia and Estonia, the nutritional value of the cereals was similar.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. Vagstad A. Njøs I LyngstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne litteraturstudien omhandler toksisitet av tjæreforbindelser for jordlevende organismer. Det er lagt størst vekt på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som finnes i store mengder (opp til 90%) i steinkulltjære. På Fornebu antas at opptil 120.000 m3 av bærelaget under de eldtste rullebanene er forurenset med PAH fra steinkulltjære. Litteraturstudien gir en oppsummering av kunnskap vedrørende toksisitet av tjæreforbindelser og en vurdering av aktuelle økotoksikologiske tester til risikovurdering av jord forurenset med PAH fra steinkulltjære. Litteraturstudien gir først en oversikt over relevante miljøgifter i tjære og omhandler deretter toksisiteten av PAH, fenoler og nitrogen-, svovel-, samt oksygenholdige heterosykler (NSO-forbindelser). For PAH er det gitt en detaljert beskrivelse av faktorer som påvirker opptak av disse forbindelsene i jordlevende organismer. Det tredje kapittelet gir en oversikt over rele-vante testorganismer fra ulike trofiske nivåer og avslutter med en anbefaling for relevante tester. Toksisitetsdata av tjæreforbindelser for jordlevende organismer er gitt i eget vedlegg.
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad P. Stålnaacke Stine Vandsemb (permisjon) Sigrun Kværnø D. BergeSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Programmet omfatter overvåking i jordbruksbekker og jordbrukspåvirkede innsjøer. Erosjon og næringsstofftap til jordbruksbekker er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 30. april. Året 2000/2001 var preget av store forskjeller mellom ulike deler av landet. Det var mye nedbør på sør- og østlandet med generelt høye tap av næringsstoffer og suspendert stoff til jordbruksbekkene. Høsten 2000 var det spesielt mye nedbør og stor avrenning. Det ble registrert årlige nitrogentap i Vasshaglona på ca 16 kg N/dekar og fra Grimestadbekkens nedbørfelt var tapet på 10 kg N/dekar. Fra Kolstad- og Skuterudbekkens nedbørfelter var det ca 7 kg/dekar i nitrogentap. Derimot var det i Trøndelag og Nord-Norge lite nedbør og nitrogentapene var lave fra både Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter (hhv. 1 og 2 kg N/dekar). Ekstreme fosfortap ble registrert fra Vasshaglonas nedbørfelt (3000 g/dekar). Grimestadbekkens nedbørfelt hadde samme store fosfortap som i året 1999/00 (1300 g/dekar). I kornfeltene i Akershus og på Hedmarken varierte fosfortapet 120-570 g/dekar, mens fosfortapene fra Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter var noe mindre enn tidligere (100-350 g/dekar). Jordtapene var også ekstremt store på sør- og østlandet i 2000/01. Det ble målt på 900 kg SS/dekar i Grimestadbekken og 700 kg/dekar i Vasshaglona. I Skuterud- og Mørdrebekken var jordtapet hhv. 300 og 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Hotrankanalen var lave jordtap på hhv. 43 og 14 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer ble i 2000 klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen B. Paulsrud K.T. Nedland H. Høgåsen Brita Gjerde H. MohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag