Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Bruk av ubehandla og våtkompostert storfegjødsel har ikkje gjeve forskjell i tørrstoffavling, opptak av N i avling eller utnyttingsgrad av N. Tap av ammoniakk under prosessen med våtkompostering er ei ulempe. Kostnaden med våtkompostering må vurderast opp mot fordelar som redusert smitterisiko av patogene og parasittære organismar, redusert ugrassmitte, mindre lukt, betre flyteevne og reinslegare verknad på bladverk. For å oppnå god verknad av nedmolding i attlegget, er avling og næringskrav i attleggsåret viktig. Forsøka viser at redusert gjødselmengd i attlegget og tilføring av gjødsla på etablert eng er generelt gunstig. Tilsetting av vatn eller vatning etter spreiing har gjeve gode resultat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Arnfinn NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Sveistrup T.K Haraldsen Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omfatter studier av svartskurvorganismen (Rhizoctonia solani) og dens virkning på planteutvikling og kvalitet hos potet ved ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivå. Resultatene er basert på fire feltforsøk i 1995-96 i Tromsø, samt undersøkelser og forsøk i vekstrom. I vekstromforsøk med 3, 6 og 9 °C som settetemperatur var det ingen systematiske forskjeller i avlingsmengde av potet eller skadeomfang av svartskurvsoppen. I feltforsøkene førte beising til noe forsinket spiring mens avlingsstørrelsen ikke ble påvirket. Beisinga reduserte imidlertid angrepet av svartskurv på underjordiske stengeldeler og førte også til en lavere andel knoller med overflatenekroser og misforming ett av de to forsøksårene. Dyp setting og utsatt settetid senket avlingene og tørrstoffprosenten men virket ikke inn på omfanget av svartskurvskadene. I vekstrom ble det lavere avling, tørrstoffprosent i avlingen og knolltall pr. plante ved jordsmitting med svartskurvsoppen. I tillegg økte prosentandelen knoller med sklerotier sterkt mens det ikke oppsto andre skader på knollene. I felt var det ikke avlingsforskjeller mellom smitta og usmitta jord. Ved smitting ble det imidlertid sterkere skader på underjordiske stengeldeler og større andel knoller med overflatenekroser og misforming.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N.E. Pedersen H. BjørnstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag