Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Avgift på sluttbehandling av avfall og forbud mot deponering av våtorganisk avfall, har ført til at de fleste husstander i Nordland gjennomfører kildesortering hvor blant annet matavfall sorteres ut. Med unntak av kommunene sør for Saltfjellet komposteres våtorganisk avfall hos avfallsselskapene. I Vesterålen står Miljøfôr nord for denne jobben. Fram til våren 2001 var det bare IRIS som produserte kompost som var registrert hos landbrukstilsynet, og som dermed kunne omsettes og brukes utenfor eget anlegg. Miljøfôr nord har fått midlertidig tillatelse i år for omsetning og bruk av komposten de produserer. Gjennom NORKOMP prosjektet er det gjennomført vekstforsøk og spiretester med IRIS-kompost for å dokumentere kompostens egenskaper som vekstmedium. Det er også jobbet med å utvikle kompostbaserte jordblandinger. Jordblandingene er testet ut i enkle vekstforsøk i veksthus. IRIS-kompost er svært næringsrikt og har kalkvirking. Det er derfor viktig at en følger anbefalingene til hvordan komposten og jordblandinger med kompost skal brukes. Feil bruk kan føre til spire- og veksthemming. Det er gjort positive erfaringer med IRIS-kompost og jordblanding med kompost. I Nordland forventes det en økning i omsetningen av kompostert matavfall. Skal kompostprodukter ha tillitt hos sluttbrukeren og etablere seg i markedet som et alternativ til andre vekstmasser, må krav til kvalitet tas på alvor. Kun kompost som holder nødvendig kvalitet må omsettes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Saltdal, Skjerstad og Sørfold kommune ønsker å finne en tilfredstillende måte å ta hånd om silgods og septikslam som samles inn. De 3 kommunene har i denne rapporten fått bistand fra Jordforsk til å vurdere noen aktuelle muligheter for hvordan avløpsslammet kan håndteres. Analyser av avløpsslam fra Saltdal kommune viser et slam som har lavere tungmetallinnhold enn det som er grenseverdiene i slamforskriften når det gjelder bruk av slam på dyrkajord. Kommunene har vurdert lokal behandling som en løsning. De har satt som mål at en lokal behandling skal holde dagens og morgendagens miljøkrav, og at et eventuelt sluttprodukt skal være attraktivt å bruke. Kompostering av avløpsslammet ble derfor valgt som mulig lokal behandlingsløsning. Kostnadsoverslag for etablering av eget komposteringsanlegg viser et investeringsbehov på omkring kr 725.000,- og en behandlingskostnad på kr 600-700,- /tonn slam. Blir den totale mengden slam som behandles redusert vil kostnaden pr behandlet tonn øke. Alternativet til egen behandling av avløpsslammet er leveranse til IRIS sitt anlegg i Vikan, Bodø. IRIS har etablert mottak av avløpsslam hvor slammet blir kompostert. IRIS tilbyr å ta mot avløpsslam fra de 3 kommunene for kr 500,- pr tonn uavhengig av tørrstoffinnhold. Kostnadene ved å levere slammet til IRIS vil for Saltdal kommune, som har lengst transportavstand, være omkring kr 600,- /tonn. Det er ingen økonomisk gevinst for Saltdal og Skjerstad kommune å etablere felles komposteringsanlegg for avløpsslam med god standard når det gjelder prosess og miljø. Det vil være vanskelig å finne billigere behandlingsalternativer for Sørfold kommune sitt avløpsslam enn levering til IRIS. Beste tiltak for å få ned kostnadene ved håndtering av avløpsslam er å avvanne slammet før videre behandling.
Sammendrag
Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den omhandler vurderinger av hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på de hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og risiko for avrenning av pesticider i ulike kulturer. En viktig del av rapporten har også vært å gi råd om miljøoptimalisering for ulike driftsformer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og fra et forurensningsmessig synspunkt er det derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Det foreslås likevel at en ut fra almenne hensyn ikke lar beitedyr få direkte tilgang til vannkanten. På jord som er klassifisert i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 bør det ikke høstpløyes. Miljøoptimaliseringstiltak for de ulike produksjoner med tanke på å redusere avrenning fra husdyrgjødsel, pesticider og næringsstoffer er nærmere beskrevet i rapporten. Disse tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av miljøplanarbeidet framover. Det er ikke gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Det foreslås å ha jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, regler, påbud, tilskuddsordninger etc. Dersom det blir store endringer eks i husdyrholdet gir rapporten råd om husdyrgjødselhåndtering; lagring og hygienisering av gjødsla før spredning, råd om hvilke arealer som bør unndras fra spredning etc, utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt eks ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet til Eikeren oppstrøms Bergsvannet og gir råd om mulige restriksjoner innen husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag