Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Olav Harbo Hans Martin HanslinSammendrag
Ein ser av sortimentoversiktar og annonsar at felleskjøpet tilbyr Kompaktgjødsel som ein billegvariant av NKP- gjødsel. Vi vil åtvara mot ein ukritisk bruka av denne handelsgjødsla ut frå det høge innhaldet av vassløyseleg svovel og at gjødsla vil ha sterkara forsuringseffekt enn annan NKP-gjødsel. Ein skal ikkje for sterkt fokusera på pris ved val av handelsgjødsel.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
For å undersøke nærmere hvordan intensiv fôrutnyttelse om høsten i frøeng av "Grindstad" timotei påvirker neste års frøavling ble det i perioden 1995-98 utført forsøk i Østfold (2 felt) og Aust Agder (4 felt) hvor det ble gjødslet med 5 kg N/daa like etter frøhøsting i kombinasjon med slått 15. september og 15. oktober. Nitrogengjødslingen like etter frøhøsting ble i alle felta utført i perioden 8-22. august. Stubbehøyden etter tresking varierte fra 5-15 cm. De største tørrstoffavlingene ble i middel av alle felt oppnådd ved sein slått i oktober (190 kg/daa). Kvaliteten på fôret, både protein- (g PBV pr FEm) og energiinnholdet (FEm pr kg TS), ble imidlertid redusert ved utsatt slåttetid. Dårligst fôrkvalitet ble oppnådd på felt hvor stubbehøyden etter tresking var høy. For å oppnå best mulig fôrkvalitet er det derfor viktig å stubbe lavt ved tresking (evt. pusse stubben etter tresking) for å unngå innblanding av stubb i fôret, i tillegg til at fôrslåtten ikke bør utsettes for lenge om høsten (bør ikke ta slåtten senere enn midten/slutten av september). Resultatene fra forsøksserien viser at en slik intensiv fôrutnyttelse om høsten ikke virker negativt inn på frøavlingen året etter sammenlignet med andre høstbehandlingsmetoder. Når gjenveksten ble utnyttet var 5 kg N/daa like etter frøhøsting tilstrekkelig til å dekke plantenes behov, slik at overgjødsling etter fôrslått ikke var nødvendig.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en kort sak på Øko-kompaniet AS som organisasjon og hvordan de har bidratt til økt omsetningen av økologiske frukt og grønnsaker i Norge de siste årene.
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
Artikkelen handler om spenningsfeltet mellom produktivisme og økologi, hvor vi introduserer begrepet øko-produktivisme. Artikkelen er skrevet som en kronikk.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Artikkelen handler om glassaktige og læraktige skjell i kepaløk, deres forekomst og årsak, samt effekt av høsting, tørking, lagring og varebehandling
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Artikkelens utgangspunkt er at jord kontinuerlig er i endring og at prosesser i jorda i utgangspunktet gir et bidrag et gjødselstoffer til plantene. Størrelsen på bidraget diskuteres, bl.a. ved henvisninger til langvarige gjødslingsforsøk.
Forfattere
Svein Solberg Kari BysveenSammendrag
Artikklen handler om hvordan økologisk landbruk kan møte sentrale utfordringer innen løkproduksjonen med hovedfokus på sykdommer, setteløk og planteløk
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
I artikkelen søker vi å beskrive utviklingen i jordbruket som dualistisk. Marginale områder går i retning av økologiske produksjonsmetoder, men sentrale områder intensiveres og utvikles langs den motsatte vei. Vi reflekterer over utfordringen som ligger i møtepunktet mellom økologi og produksjon. I denne sammenheng introduserer vi begrepet øko-produktivisme
Forfattere
Line Breian Svein SolbergSammendrag
Artikklen handler om forvandling, om sommerfugler, multiplisitet, sammenheng og vårt forhold til natur/miljø.
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
De franske filosofene Deleuze og Guattari anvender det botaniske begrepet rhizomer i sin analyse av kultur og samfunn. Rhizomer er underjordiske stengelutløpere eller røtter som opptrer i et nettverk av møtepunkt i en åpen struktur uten hierarki. Vårt anliggende i denne artikkelen er å belyse styrken ved en rhizomatisk struktur med utgangspunkt i ugrasbiologi, for deretter å anvende dette på landbruk og fornyelser i landbruket.