Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gode planter fra starten av er en viktig forutsetning for å nå målet om å produsere ferdige trær i løpet av kort tid og med lave kostnader. Lange toppskudd allerede første vekstsesongen er viktig. Det vil korte ned produksjonstiden og gir mindre kapitalkostnader, en vil får trær med harmonisk form og perioden med stort behov for kamp mot ugraset blir kortere. Foreløpige resultatene viser at pluggplantene må følges opp med startgjødsling.
Sammendrag
Ved Planteforsk Plantevernet på Ås etablerte vi våren 2001 et forsøk for å se hvilken toleranse planter av fjelledelgran har mot sprøyting med Roundup. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvordan ugrassprøyting til ulike tidspunkter og med ulike dosering påvirker veksten og kvaliteten til planter av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). En ønsket også å undersøke om kombinasjon Roundup og Tell kan brukes trygt i fjelledelgran.
Sammendrag
Forsøksreultater viser at det er stort potensiale for videreutvikling av metoder i kontrollen av ugras i juletrekulturer. En kombinert bruk av Roundup og Tell har i praksis vist seg å gi et godt resultat. Jorddekkende vegetasjon av kløver eller gras bør ikke brukes nærmere enn 30 cm fra juletreplantene de første tre årene. Svart plast hindrer ugrasvekst og fører til høyere jord-temperatur og økt tilvekst i juletrærne.
Sammendrag
Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.
Sammendrag
Ennå står det igjen en del utviklingsarbeid før vi kan si at vi har god oversikt over hvor store mengder gjødsel som er optimalt i ulike stadier av juletrekulturen og når i sesongen det skal gjødsles. En bør også undersøke hvilken type gjødsel som bør brukes til de ulike treslaga på ulike jordtyper og under forskjellige klimatiske forhold. Imidlertid er en i ferd med å få et bedre grunnlag enn det en hadde for få år tilbake, for å se hva som er riktig gjødsling. Artikklen presenteres resultater fra prosjektet "Miljøvennlig og effektiv produksjon av juletrær", som har vært drevet av Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden 1998-2001.
Sammendrag
Nyetablert gatetrær domineres totalt av et lite antall arter. Dette er å satse for mye på ett kort, og i verste fall kan en i framtiden risikere en tilsvarende katastrofal utvikling som en i dag mange steder har for alm. Det er ønske om å gjøre kunnskap om trær og treetablering lettere tilgjengelig for brukerne og å utvikle ny kunnskap på enkelte områder. Det er trolig stort potensiale (kvavlitet og kostnader) i å videreutvikle etablerings- og skjøtselsmetoder for trær.
Sammendrag
Det synes å være et stort potensiale for økt holdbarhet hos kristtorn ved rett behandling av plantematerialet før og etter høsting. En bør også utvikle emballasje som hindrer stort vanntap, samtidig som en må unngå at etylen hoper seg opp i emballasjen under lagring og transport.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Forfattere
Arne LysholSammendrag
Rapport utarbeidet på oppdrag for ARNE (Arena for Regional Næringsutvikling og Entrepenørskap) / Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad. Målet med denne melding er kartlegging av framtidige FoU arbeid for vidare drøfting med dyrkarane og andre med tilknyting til næringa - for eventuell oppstarting av forsking eller utviklingsprosjekt.