Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Begrepet intensitet er definert og drøfta, og ein ser på kva driftsfaktorar ein kan regulere for å endre intensiteten i drifta.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten behandler resultater fra to proveniensforsøk med engelmannsgran som Norsk institutt for skogforskning anla i høyereliggende strøk på Vestlandet i 1977 og 1978. Det første feltet ligger 500 meter over havet på Brattabø i Jondal i Hordaland og det andre 450 meter over havet i Moldskreddalen i Stranda i Møre og Romsdal. Vekstforholdene er best på Brattabø. Forsøksmaterialet omfatter 14 provenienser anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO), og to handelsfrø-partier. Feltet på Brattabø er tilplantet med 12 IUFRO-provenienser og feltet i Moldskreddalen med seks IUFRO-provenienser samt de to handelsfrø-partiene. Bare fire provenienser er felles for de to feltene. Overleving etter 20 år på Brattabø og etter 16 år i Moldskreddalen var henholdsvis 90% og 80%. På feltet i Moldskreddalen var det en tendens til at overlevingen økte med opprinnelsesstedets økende høyde over havet og sank med kortere avstand til kysten. Det var ellers bare små forskjeller mellom proveniensene med hensyn til overleving. På Brattabø var usedvanlig sterk vind sommeren 1987 årsak til toppbrekk på mange trær. De mest rasktvoksende proveniensene hadde flest skader. Skadene førte i sin tur til at en del trær senere utviklet dobbelt-topp. Noen skader etter beiting og feiing av hjort er blitt observert på Brattabø, men ellers ser det ut til at hjorten foretrekker andre treslag framfor engelmannsgran. Det er ikke blitt observert synlige skader etter høst- og vinterfrost, men på feltet i Moldskreddalen ble samtlige provenienser sterkt rammet av sen vårfrost i 1991. Proveniensforskjeller kunne ikke påvises, men sikre forskjeller mellom blokker tyder på at terrengforholdene på feltet har påvirket variasjonen i frostskader. På Brattabø viste en registrering av barfargen at nålene ble mer blålige med økende høyde over havet på opprinnelsesstedet. For høydevekst er det påvist sikre proveniensforskjeller ved alle revisjoner på begge felt, men bare provenienser som ligger langt fra hverandre på rankinglisten er signifikant forskjellige. Høydeveksten øker i store trekk med opprinnelsesstedets nordlige beliggenhet, og avtar med økende høyde over havet og økende avstand fra kysten. Signifikante samband kan imidlertid bare påvises i Moldskreddal-feltet. For alle provenienser var middelhøydene ved samme alder langt større på Brattabø enn i Moldskreddalen, et forhold som kan forklares med forskjeller i bonitet. Rekkefølgen for felles provenienser var imidlertid helt lik i de to feltene. Provenienser fra Alberta i Canada og Montana i U.S.A. har gitt best resultat. Dette indikerer at det ved planting av engelmannsgran i høyerliggende strøk på Vestlandet er sikrest å velge nordlige provenienser.

Sammendrag

Studies were undertaken in forest ecosystems of the northwestern Kola Peninsula, Russia and South-Varanger, Norway in the zone affected by the Pechenganikel smelter. The soils consist mainly of shallow sandy iron-humus-illuvial and iron-illuvial podzols on highly bouldery unsorted morainic deposits of course texture, fluvioglacial sands and bedrocks.Plant specimens were collected from 16 plots located at different distances from the source of emissions: Pinus sylvestris needles, bark and wood, dwarf shrub (Empetrum hermaphroditum, Vaccinium myrtillus and Vaccinium vitis-idaea ) leaves, wavy-hair grass (Deschampsia flexuosa), green mosses (Hylocomium splendens and Pleurozium schreberi) and lichens (Cladina rangifirina [Cladonia rangiferina], and Cladina stellaris [Physcia stellaris]) were collected at the end of the growing season.Results showed that the elemental composition of the dominants of the tree, grass-shrub, and moss layers was affected by the sulfur and heavy metals from the source of pollution. The content of nickel and copper in pine needles near the smelter exceeded control levels by an order of magnitude and the content of sulfur exceeded it twofold, reaching toxic levels.In addition to the direct input of pollutants from the atmosphere, soil contamination by nickel and copper within a 30 km radius of the smelter will have adverse effects on mineral nutrition of plants.It is concluded that the disturbance of biological cycles because of the active involvement of pollutants and the decreased availability of nutrients results in retardation of plant growth, a reduction in forest biomass and alterations in plant succession and species composition that leads to simplification and death of forest ecosystems.

Sammendrag

Outline of the thesis Chapter 1 Introduction Chapter 2 was published in an international proceedings (French et al., 1994) at an early stage of this Ph.D work and describes the experimental field set-up at Gardermoen; instrumentation and installation procedures. As more installations have been included at the experimental site, the publication has been slightly modified to include these changes in the presented chapter. Chapter 3 evaluates the uncertainty of spatial moments calculations from a limited number of measuring points. This is done by theoretical simulations of flow and transport in a 2D model (SUTRA, Voss, 1984). Spatial moment calculations of a plume distribution based on 9000 nodes and a set up of 30 measuring points are compared and the situation for various degrees of heterogeneity of the permeability fields tested. A regular and an irregular set-up is examined. The simulations of this chapter are based on a groundwater level at 2.7 m depth which is similar to the monitored depth interval in the field (2.4 m deep). The simulations revealed that predictions of the vertical centres of mass were quite good. A larger difference between the depth of the monitored area and the depth to the groundwater, may inflict larger prediction errors of the vertical centres of mass. This point is not examined in chapter 3. An idea of what the prediction error of the vertical centre of mass might have been at the field site Moreppen, is provided from the simulation where the groundwater level is defined at the more realistic level of 4 m depth (Fig. 4, only one realisation is shown). Chapter 4 examines the heterogeneity of the snowmelt/drainage pattern at the field site and relates it to the local microtopography. The range of infiltration variation is quantified from melting plates and indirectly from breakthrough curves observed in the uppermost part of the monitoring zone. Chapter 5 compares numerical simulations of solute transport in a heterogeneous or homogeneous soil with field results performed during autumn rains and snowmelting conditions. Different combinations of heterogeneities, of infiltration and soil hydraulic conductivities are tested numerically and their relative importance is determined. Chapter 6 shows calculations of degradation rates and retardation factors on the basis of spatial moment analysis of field results. The plume evolution of a reactive and an inert chemical are compared, and the difference quantified by vertical centres of mass. Simulated development of concentration distribution is shown in figure 3. The use of average manganese concentrations as an indicator of degradation in the unsaturated zone is also evaluated.