Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Oleif Elen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O.S Utengen H.R Gislerød Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn HagebergSammendrag
Resultata frå sortsforsøka i jordbær i 1999 er presenterte. Dyrkingsverdien av sortane er vurderte etter avling, kvalitet og sjukdomsresistens.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Omtala av prøvingar med sortar i sju ulike artar med urter
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Oversyn over arbeid som er i gong med sortar i te og krydderplanter
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Sortsomtale av ni nye bringebærsorter som er under offentlig avl og som man kan få kjøpt planter av i år 2000 eller år 2001.
Forfattere
Arnfinn Nes J. HenriksenSammendrag
Nye jordbærsorter blir prøvde ut i forsøk i Planteforsk, i forsøksringar og hjå private bærdyrkarar. Det er i år to sortsforsøk på Planteforsk Kise som er planta i 1997 og 1998. Dei første avlingstala syner at nokre av sortane er interessante, og særleg sortane Polka og Honeoye. Den norske sorten Inga gav stor avling og store bær, men er svært svak mot mjøldogg og kvaliteten vart sterkt redusert i usprøyta felt.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Identifisering av kilder for mjøldoggresistens i jordbær
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Sporespredning hos rotkjuke ble undersøkt på tre lokaliteter i Rana og tre lokaliteter i Saltdal sommeren 1996. Ferske stammeskiver av gran og Petri skåler med spesialagar ble brukt som substrat for sporefangst. Skiver og skåler ble plassert inne i granbestand og i bestandskant fem ganger i Saltdal og seks ganger i Rana i juni-august. De to siste gangene ble stammeskiver og skåler også plassert på åpne plasser ca 100-200 m fra bestandskanten på lokalitetene i Rana. Kolonier med rotkjuke ble registrert på stammeskiver og skåler omtrent i like stort omfang på alle lokalitetene i Rana. Infeksjonsfrekvensen for rotkjuke varierte fra ca 0,5 sporeinfeksjoner til ca 12 sporeinfeksjoner per dm2 per time. Det var liten forskjell om stammeskivene og skålene var plassert inne i bestandet, i bestandskanten eller på en åpen plass 100-200 m fra bestandskanten. Det var god korrelasjon ved bruk av stammeskiver og Petri skåler med spesialagar som medium. I Saltdal ble det ikke funnet rotkjukekolonier hverken på stammeskiver eller i skåler. Det var rikelig med andre sopp- og bakteriekolonier i skålene om enn ikke så mye som i Rana, opp mot 1600 kolonier per dm2 per time i Saltdal mot 4000 per dm2 per time i Rana. Denne undersøkelsen har vist at det er rikelig med rotkjukesporer i lufta om sommeren i Rana. Potensialet for videre spredning til Saltdalen er således stort. Antallet registreringer i denne undersøkelsen er kanskje ikke stort nok til helt sikkert å fastslå at rotkjukesporer ikke spres til Saltdal. Sjøl om det ellers er rapportert om sporespredning hos rotkjuka over lange avstander så er slik spredning trolig vanskelig over fjellområder.