Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2001

Forfattere

Leiv Mortensen M. Berland

Sammendrag

Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Denne artikkelen fokuserer på sammenhengen mellom veksthusklimaet og holdbarheten på disse rosene. Det framgår klart hvor viktig veksthusklimaet er for holdbarheten

Forfattere

Trond Haraldsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn

Sammendrag

I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. Overfor Landbrukstilsynet har vi anbefalt at Moddus godkjennes i frøeng av disse tre artene, samt

Forfattere

Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid

Sammendrag

I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav  sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei.  Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.

Forfattere

Bo Långström Halvor Solheim

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Arne Grønlund Inge Bjørdal

Sammendrag

Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt utført på oppdrag frå Jordskifteretten for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg og jordsmonnkart. Dette arbeidet er ei vidareføring av prosjektet med same namn frå 2000, men er basert på eit større geografisk område og avlingsresultat frå fleire år (1990-99). Ein har også skilt mellom bruk med og utan vatningsanlegg. Avlingsdata er knytte til jordseriar, bakkeplanering, klasser for plantetilgjengeleg vatn og naturleg dreneringsgrad. Metoden gir generelt for få observasjonar til at ein kan fastsetje statistisk signifikante skilnader mellom klassene. Likevel har vi vist at det er skilnader mellom bakkeplanert og ikkje bakkeplanert jord. Dersom metodikken skal førast vidare, må ein aggregere klasser av jord som kan dekkje så store samanhengande område at ein får representert større gardsbruk, og samstundes ikkje ha for stor variasjon i avlingspotensial.

Forfattere

Arne Grønlund

Sammendrag

The value of agricultural land depends on several factors, e. g., climate, soil productivity and terrain quality. Yield level for common agricultural crops can be used as indicators for soil productivity. This paper presents data on barley and wheat yields for farms with and without irrigation, grouped with climate zones, years, and classes of soil texture. Significant yield differences between some classes of soil texture are shown, especially for barley, although the yields seem to be more affected by irrigation and weather conditions in the growing season. The large standard deviation between soil classes indicates that the yield also highly depends on other factors.

Forfattere

Gunhild Børtnes Erling Berentsen

Sammendrag

I åra 1998 til 2001 vart seks sortar prøvde på sju stader for seint hold. Det vart nytta tre plantetal per dekar 3500, 4000 og 4500. Auka plantetal ga auka totalavling, men ikkje auke i salgbar avling. Plantetala 3500 og 4000 per dekar ga de tyngste hovuda, høgast prosent hovud over 400 gram, betre form på hovuda og best totalinntrykk. Sortane som var med var Marathon, Fiesta, Shadow, Lord, Monterey  og Coronado. Sorten Marathon  var med i alle forsøka, elles var ulike sortar med, i alt tre kvart år. Med omsyn til avling  og kvalitetskriteria kan ein ut frå desse forsøka tilrå  Coronado og Lord. Coronado  hadde lågare avling enn Marathon, men hadde  svært god kvalitet og er difor også aktuell. Lord hadde noko høgar avling enn Marathon, og hadde gode kvalitetseigenskapar.

Forfattere

Gunhild Børtnes Erling Berentsen

Sammendrag

I åra 1998 til 2000 vart det i alt prøvd ut fire sortar i brokkoli for tidleg dyrking. Sortane var Marathon SAK, Montop SG, Milady RS og Lord ASG. Det vart nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar. Fleire planter per dekar ga auka  avling i brokkoli, men hovudstørrelsen gjekk ned. Samla for åra 1999 og 2000 gjekk salgbar avling opp 24 % ved å auka plantetalet frå 4000 til 6000 planter per dekar. Dei same åra fann ein ikkje sikre skilnader mellom sortane som vart prøvde for salgbar avling. Montop SG kom best ut for kvalitetskriteriar som hovudform, forgreing i hovud, totalinntrykk og hole stilkar.

Forfattere

Bernt-Håvard Øyen

Sammendrag

Den vestamerikanske hemlokk Tsuga heterophylla Raf. Sarg. ble mot slutten av 1800-tallet innført til Norge og plantet i parker og hager. Hemlokk ble relativt sent introdusert i kystskogbruket, rundt 1920. Den er lite plantet, plantningene dekker samlet i underkant av 150 ha. Treslaget har gode produksjonsegenskaper, produksjonsevnen ligger i hovedsak mellom 12 og 18 m3/ha/år i vestnorske plantninger. Sjølsåingsevnen er meget god, og ved alle plantninger er det funnet gjenvekst. Hemlokk er meget skyggetålende og konkurransesterk. Artiklen sammenstiller forstlige erfaringer og resultater med hemlokk vestafjells.