Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Bløte skjell, glassaktige skjell og læraktige skjell hos kepaløk kan opptre som skade etter høsting. Det er gitt en oversikt over virkninger av høste- og tørkemetoder, mekaniske håndtering, høye CO2-konsentrasjoner m.m.
Forfattere
Tonje Økland Rune Halvorsen Økland Eiliv SteinnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode Fjærtoft Birger EikenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik TrømborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen er den todelte målsettinga i rovdyrpolitikken. Det skal både sikres levedyktige bestander av de store rovdyra (bjørn, gaupe, jerv og ulv) og holdes ved lag et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressurser i utmarka med sau og rein. For å sikre at målsettingene oppfylles er det nødvendig å nytte mer effektive tiltak og mer presise virkemidler. Formålet med rapporten har vært å vurdere foretaksøkonomiske konsekvenser og optimale tilpasninger ved skadeforebyggende tiltak i saueholdet som kan redusere konfliktnivået om forvaltningspraksis for de fire tidligere nevnte rovviltartene samt kongeørn. Følgende tiltak ble undersøkt: Innkorta beiteperiode i utmarka (vår og/eller høst), utvida tilsyn på utmarksbeite, gjeting, flytting av sau til mindre rovdyrbelasta beiteområder og overgang til andre husdyrproduksjoner. For å vurdere tiltak som korter inn beiteperioden i utmarka ble det utviklet to gardsmodeller med ensidig sauehold ved bruk av lineær programmering (LP). Gardsmodell I lå i driftsgranskingsområdet Østlandet, andre bygder (dvs. i hovedsak skogs-, dal-, og fjellbygdene) og kunne maksimalt ha 75 vinterfôra søyer (v.f.s.). Gardsmodell II lå i Trøndelag, andre bygder eller Nord-Norge og kunne maksimalt ha 105 v.f.s. Datamaterialet for modellene ble hentet fra driftsgranskingene i 1995-96 samt en rekke andre kilder. [...]
Sammendrag
Artikkelen diskuterer resultater fra et forsøk med tre engrappsorter for beiting. Forsøket ble lagt ut med to gjødslingsnivåer, på fire steder i Nord-Norge
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag