Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bohumil Kucera Ken Olaf Storaunet Per Otto Flæte Morten EikenesSammendrag
Trefundamenter og andre bygningsdeler i Svensgården, Bryggen i Bergen, er undersøkt for å klarlegge saltinnhold og for å belyse virkesegenskaper. Treprøver ble gransket optisk og analysert kjemisk for innhold av klorid og sulfat. I tillegg ble det foretatt uttak av prøver for elektronmikroskopering, dendrokronologisk datering, og for analyser av elementinnhold i underliggende masser og sterkt råteskadet tømmer i fundamenter. Furutømmeret brukt i Svensgården er rikt på salt. De høyeste verdiene av salt ble funnet i laftestokker i lagringsbodene i 1.etasje, med et gjennomsnittlig saltinnhold på 10,4 % per kg tørrstoff. Gulv og bondbjelker inneholder også høge saltkonsentrasjoner, i gjennomsnitt hhv. 6,3 og 6,5 %. Konsentrasjonene faller oppover i bygningen. Mengde og fordeling av salt indikerer at det er tidligere lagring av salt og/eller spill av saltlake i boder i 1. etasje som utgjør den sentrale kilde for tilførsel. Ytre deler av stokkene har i gjennomsnitt 30 % høyere saltkonsentrasjon enn indre deler. To tredeler av bondbjelkene hadde yteråte i form av overflateråte, omlag ¼-del hadde i tillegg kjerneråte. Stammeskiver fra de undersøkte stokkene hadde så korte årringserier og så uensartet vekst at dateringen ikke gav entydige resultater. Stokkene har ikke vekstytringer som samsvarer med kronologier fra perioden 1750 til i dag, hvilket tyder på at de er av eldre dato. Bondbjelkene er fra såkalte 2. stokker eller toppstokker. Yteveden er i betydelig grad råtnet bort og kjernevedandelen er høy. Elektronmikroskopering av prøver fra bondbjelker samt elementanalyser viser at salt i betydelig grad har bidratt til bevaring av trevirket og fremstår som en nøkkelfaktor for at større råteangrep er unngått i ca. 300 år. Eksperimenter med metoder for tilførsel og fiksering av salt, utlekking fra trevirke, og saltets virkning på ulike råtesopper er nødvendig for å øke kunnskapene om hvordan de historiske prosessene har forløpt og hvordan man på en god og effektiv måte kan etterligne disse i restaureringsarbeidet.
Forfattere
Tor Gunnar Vågen E. Yazew K. GebrekristosSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Heleen A. de WitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Et foreløpig forsøk i 1999-2000 viste at stripesprøyting med Roundup etter frøhøsting i andre engår gav 30% flere frøstengler, 18% flere frøtopper og mer enn halvvering av legda i tredjeårs frøeng av bladfaks. Mer data er nødvendig før vi kan anbefale denne metoden i praksis
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
En vurdering av tynningsbehov i furuskog i Aust-Agder og Telemark basert på Landsskogtakseringens resultater. Beregninger over lønnsomhet ved gitte forutsetninger ved hjelp av programmet BESTPROG.
Forfattere
Helge Braastad Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Tømmerreglementet avspeiler handelsverdien og ikke nødvendigvis foredlingsverdien av tømmeret. Det virker på kort sikt (aptering), mellomlang (valg av bestand, allokering av virke mellom kjøpere) og lang sikt (skogpleie). En forenkling av reglementet anbefales. Det er et betydelig potensiale for automatisering av kvalitetsfastsettelsen og økt kapasitet ved nye målerammer.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Et bedriftsinternt studieopplegg er blitt gjennomført innenfor implementeringen av Prosjekt Tørkekvalitet. De resultater som presenteres her, er basert på målinger utført under dette studieopplegget. Datagrunnlaget har vært måling av trefuktighet, fuktgradient og indre spenning i prøver fra 64 planker, hentet fra to trelastpakker fra hver av produktene panelvirke (kammertørket), limtrevirke og konstruksjonsvirke (tørket på kanal). Fuktighet i lasten varierte mellom 11% (ferdigtørket limtre) og 20% (K-virke fra midtsonen). Oppnådd fuktighet i forhold til ønsket fukt blir daglig fulgt opp som del av Soknabrukets kvalitetssikringssystem, og omtales ikke nærmere. Standardavviket mellom prøver fra en pakke varierte mellom 0.9%-enh. og 2.4%-enh. Fuktighets-gradienten (mellom den midterste av 5 og de ytterste delene av tverrsnittet) varierte mellom vel 2%-enh. og 9%-enh. Både standardavviket mellom planker og fuktgradienten er bekreftet å være sterkt avhengig av fuktighetsnivået. Det kan være noe overraskende at det ikke synes å være noen forskjell mellom last fra kammer og kanal i disse forholdene. Panelvirke tørket på kammer viste mindre spenningen enn kanaltørket last, og mindre enn forventet ut fra fuktgradient. Dette kan skyldes at det kjøres et forsiktigere og mer tilpasset tørkeprogram på kammeret og at det er gjennomført en delvis kondisjonering. Mellom fuktgradient og spenning er det imidlertid ingen sammenheng, så det er altså uklart hvordan denne kondisjoneringen virker. På ingen felter er det entydige tegn til forskjeller mellom prøver tatt i topp- og rotende av den enkelte planke.