Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Abstract
Vanleg praksis ved etablering av eit intensivt fruktfelt er å planta trea på ei vegetasjonsfri stripe. Denne stripa vert halden vegetasjonsfri gjennom omløpet og hindrar konkurranse med andre planteslag om vatn og næring. Kjemisk reinhald har til no vore det rimelegaste og enklaste å gjennomføra. Denne artikkelen gjer greie for forsøk med kompost som jordforbetrings- og dekkemateriale i planteradene hjå epletre i to vekstsesongar. Ulike mengder med fersk kompost (5, 10 og 15 cm tjukt dekke saman med ubehandla) vart lagt ut i fruktrerekkja til eplesorten "Gravenstein" i 1999. Registreringane gjekk over to feltsesongar. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. Tilføring av ulike mengder med kompost hadde liten innverknad på avling eller fruktkvalitet.
Authors
Erling Berentsen Gunhild BørtnesAbstract
For å finna ut korleis avling og kvalitet vart påverka av tal planter per dekar i brokkoli vart det i alt prøvd ut åtte sortar. For tidleg hald vart det nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar, og for seint hald 3500, 4000 og 4500 planter. I alt vart det gjennomført 25 forsøk.
Authors
Gunhild Børtnes Erling BerentsenAbstract
Auke frå minste plantetal til høgste plantetal per dekar i brokkoli ga auka totalavling, men ikkje auka salgbar avling. Høgaste plantetal ga færre planter med hole stilkar og hovud med gjennimgrodde blad. Men hovudvektene vart lågare, forma på hovuda vart dårlegare og totalinntrykket vart dårlegare enn om ein nytta lågaste plantetal per dekar
Authors
Halvor SolheimAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Halvor Solheim Kåre Olav VennAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Roger RosethAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Knut Magnar Sandland Peder GjerdrumAbstract
Resultater av et skur-, tørke- og høvlingsforsøk. Betydning av sortering av tømmer før skur, eller av planker før tørking drøftes i forhold til tørkekvalitet, spenninger, kvist og kvaelommer mv. Utgitt som populærfremstilling av NTI-rapport nr. 49.
Popular scientific article – Virkningen av ulike produksjonsmetoder i juletrær
Arne Sæbø, T Pundsnes
Abstract
Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.
Authors
Trond HaraldsenAbstract
Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av reosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2002. I alle de fire årene registreringene på Øksna har pågått har det vært tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom store deler av vekstsesongen. Det har ikke vært forsommertørke i noen av årene, mens det har vært perioder med lite nedbør på ettersommeren. I løpet av prosjektperioden har avlingene på reparerte områder gjennomgående vært mindre enn på lite skadde områder. Forskjellene mellom reparasjonstiltak har imidlertid vært stor. Tilførsel av et kalkrikt og langtidslagret slam har gitt god virkning, mens bruk av en annen slamtype har ikke gitt påvisbar positiv effekt. Innblanding av torv i ploglaget har vært negativt, medført stor kalkingsbehov og gitt liten avling. Det har vært en klar tendens til at havreavlingene har vært større enn byggavlingene. Avlingene av mandelpotet var store i 2002 og kvaliteten var god. Både i korn og potet er det gjort observasjoner av symptomer på mangel av flere næringsstoffer. Mangel av fosfor og magnesium har vært observert på større områder, mens indikasjoner på mangel av kalium, kalsium, mangan, bor og sink også har vært funnet. I løpet av prosjektperioden ble det dessuten funnet områder med generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Dette er i stor grad rettet opp ved kalking. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene. Imidlertid har rotutviklingen under ploglaget vært vesentlig dårligere på reparerte areal enn på områder med jord som bare var erodert i ploglaget eller var omtrent uskadd. Røttene under ploglaget gikk i stor grad i meitemarkganger, mens meitemark i liten grad hadde etablert seg på reparerte områder ennå. Våre funn tyder imidlertid på at mangler på ett eller flere næringsstoffer er hovedforklaringen på avlingsforskjellene som er registrert på Øksna.