Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Ulike dyreslag har forskjellige krav til beitefôret og de utnytter ulike typer vegetasjon på forskjellig måte. Fôrbehovet varierer gjennom ulike årstider, i takt med alder, kroppsvekt og ulike faser av livsløp og produksjonssyklus. Avbeiting og avling berøres. Les/last ned artikkel i pdf-format under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra feltforsøk med nakne bygg- og havresorter. Resultatene kan sammenfattes slik: To nakne byggsorter ble testet, NK95003-8 og SWGodiva, sammen med to vanlige sorter, Ven og Iver. NK95003-8 hadde høyest avling av de to nakne byggsortene. Gjennomsnittsavlinga til NK95003-8 var på 420 kg/daa, tilsvarende 84 % av avlinga til Ven. NK95003-8 var også noe tidligere moden enn SWGodiva. Ekstra N-gjødsling om våren til bygg har hatt sikker virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det ble ikke funnet samspill mellom byggsort og gjødsling. I forsøkene med havre inngikk de nakne sortene Bikini og NK00117, og de to vanlige sortene Lena og Belinda. De to nakne sortene hadde lik avling begge årene, i gjennomsnitt 378 kg/daa, dvs. en avling på 71 % av avlingsnivået til Lena. Ekstra N-gjødsling om våren til havre ga signifikant virkning på avling, proteininnhold og strålengde. Materiale fra fire feltforsøk i havre og fire i bygg i 2002 ble analysert for kjemisk innhold. Innholdet av protein og stivelse var klart høyere i de nakne sortene enn i de vanlige sortene. Innholdet av NDF (fiber) er knyttet til skallet, og var dermed høyest hos de vanlige sortene. I tillegg til Kjeldahl-N, stivelse og protein, ble det i havre også analysert for fettinnhold og fettsyresammensetning. De to nakne sortene inneholdt mer fett enn de vanlige sortene, selv etter avskalling.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The main idea of this paper is taking a step towards clarification of the scope of the concept of continuity of continuum mechanics, when this concept ought to be used. Mathematics is in an auxiliary way defined as a formal extension of mans ability to compare, aggregate and divide aggregates of objects in the physical world. Then the formal mathematical concept of continuity of the real line is discussed, and the conclusion is that according to the definition of mathematics used, there exist no continuous physical medium what so ever. Then the concepts of continuity and discontinuity have no meaning for any physical medium beyond the possibility of making measurements of defined parameters. Literature: Brown, David, 1997, An Introduction to Object-Oriented Analysis, John Wiley and Sons. INC, New York, 700pp Cohen, P.J., 1963, The Independence of the Continuum-Hypothesis, Proc. Nat. Acad. Sci. U.S.A. 50, 1143-1148 Devlin, Keith ,1993, The Joy of Sets, Fundamentals of Contemporary Set Theory, Springer-Verlag New York Berlin, 192 pp Gödel, K., 1940, The Consistency of the Continuum-Hypothesis, Princton, NJ: Princton University Press Rudin, W., 1964, Principles of Mathematical Analysis, McGRAW-HILL BOOK COMPANY, New York San Fransisco Toronto London, 270 pp. Sivertsen, T.H. ,2004, Discussing scientific methods and the quality of meteorological data, part of a report to be published by COST 718 ACTION( `Meteorological Applications for Agriculture"), 19 p ( In press)
Sammendrag
Artikkelen gir en kort oversikt over det vi vet om resistens hos skadedyr i Norge idag, og beskriver hvordan resistens defineres, de viktigste resistensmekanismene, hvordan resistens utvikles, konsekvenser av resistens og hvordan resistens kan påvises og forebygges.
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Christer MagnussonSammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er globalt de mest skadelig nematodene og forårsaker mer en 10% avlingsreduksjonen på verdensbasis. M. arenaria, M. javanica, M. incognita, og M. hapla er de viktigste artene. Totalt er det beskrevet mer enn 90 arter av rotgallnematoder, og av disse er ca. 20 så langt blitt funnet i Europa. På det Europeiske kontinent er M. hapla mest utbredt, mens M. chitwoodi og M. fallax er påvist i begrensede områder. De to sist nevnte artene er karanteneskadegjørere i EU og tiltak iverksettes for å hindre videre spredning. M. chitwoodi and M. fallax betraktes som en trussel for Europa og begge artene forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og grønnsaker som gulrot. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge. Risikoanalysestudier med hensyn til M. chitwoodi og M. fallax, har vist at begge artene kan forventes å kunne etablere seg i Norge, og at en generasjon kan forekomme i Midt-Norge og to generasjoner i Sør-Norge. Utvikling av skade på potetknoller vil være mulig i Sør-Norge.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Rasjonelt ugrasarbeid krever kunnskap om ugrasets biologi og livsbetingelser. Vellykket bekjemping krever at vi kjenner artenes sterke og svake sider og at vi legger opp bekjempingstiltakene til rett tid og på riktig måte. park & anlegg ønsker i løpet av 2004 å rette fokus mot temaet "Ugras i grøntanlegg". I denne artikkelen blir forebyggende og ikke-kjemiske tiltak gjennomgått.
Sammendrag
Opphør av seterbruk under 1900-tallet har resultert i en sterk gjengroing av seterlandskapet og redusert biodiversitet. I dag finnes det imidlertid noen steder ny interesse for seterbruk. Det er defor behov både for å kartlegge og overvåke gjenværende artsrike habitater (nøkkelhabitater/biotoper) og for å identifisere beitearealer som lett kan restaureres. Feltundersøkelser i gjengrodde fjellområder er tidskrevende. Som en del av prosjekt "Levande stølar" ble det derfor utviklet en metode basert på tolking av infrarøde flybilder for identifisering av urte- og grasrike arealer. Tolkingsnøkler ble utviklet og vegetasjonskart utarbeidet. I tillegg ble kyrnes bevegelsesmønster kartlagt ved hjelp av GPS og oveført til vegetasjonskartet i GIS. Resultatene av prosjektet viser at metoden gjorde det mulig å identifisere nøkkelbiotoper og verdifulle beitearealer på en presis og kostnadseffektiv måte. Resultatene viste også at det var stor overensstemmelse mellom nøkkelbiotoper og kyrnes beitepreferenser