Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Bernt Robert HansenSammendrag
Denne utredningen er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen. Den beskriver aktuelle produksjons- og foredlingsalternativ, og markedsmuligheter for urter og urteprodukt fra Nord-Østerdal. Det er påpekt viltvoksende og dyrkede arter som det kan være aktuelt å utnytte, og på grunnlag av lokale erfaringer er det gitt opplysninger om avlingsmuligheter. Det er gitt en kort omtale av økonomianalyser med spesiell henvisning til betydningen av størrelsen på arealene. Behov for kompetanse, investeringer, forskning, forsøk og utvikling med tilknytning til regionen, er omtalt. Konklusjonen forteller blant annet at det selv med begrensninger knyttet til klima og kompetanse, bør være mulig å oppnå økonomisk urteproduksjon i Nord-Østerdal. annet/planer/nordøst2
Forfattere
P. Canter I. Pasakinskiene Liv Ostrem M.W. Humpreys R.N. JonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanne LykkjaSammendrag
Denne rapporten er levert som ei hovudsfagsoppgåve i geografi, studieretningen landskapsøkologi og ressursgeografi, ved Geografisk institutt, Universitetet i Oslo (Lykkja, 1998). Målsetjinga med denne rapporten er å bidra til ei betre og meir systematisk sonering av nasjonalparkar og større verneområde i Norge. Nasjonalparkforvaltninga treng ein planreiskap som integrerer alle verneformåla, og som legg opp til aktiv medverknad frå brukarane si side. I denne rapporten ser ein på korleis ein kan utarbeide ei meir systematisk sonering av nasjonalparkar og deira nærområde.Rapporten tek for seg ulike metodar som er tilpassa norske forhold og som operasjonaliserer omgrep som urørt natrur/villmarkspreg, særprega og vakre landskap/landskapstypar, landskapskvalitetar som er viktige for oppleving (særleg med tanke på friluftsliv/rekreasjon) og måtar å målbere samtlege brukarinteresser på.Rapporten er ei praktisk retta planoppgåva som viser ein måte å integrere bio-fysiske og sosiokulturelle verdiar på. Metoden tek utgangspunkt i og vidareutviklar metoden Romleg landskapskartlegging (NIJOS-rapport 4/97) og viser korleis ei slik landskapsforståing kan tenesom utgangspunkt for ei meir heilskapleg forvaltning av landskapsressursane.
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Stein MathisenSammendrag
Utilization of abandoned coastal meadows in northern Norway by reindeer (Rangifer tarandus tarandus) were investigated for 25 days in spring 1996 (n=12, 40-57 kg body mass (BM)) and 24 days in 1997 (n=12, 39-61 kg BM). Grass production on grazed and ungrazed meadow was measured both years. Faecal dry matter (DM) production and ruminal in vitro DM digestibility (IVDMD) of selected plants were measured in the reindeer 15-22 days after the grazing experiment started each year. During the grazing period mean ± standard deviation (s) temperature was 8.7, s = 2.8, °C in 1996 and 11.0, s = 3.0, °C in 1997, while temperature the first week was significantly higher in 1997 (P
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjødselvirkningen av tre nye slamtyper ble undersøkt i et ettårig feltforsøk med raigras. Slamtypene bestod av hygienisert og stabilisert avløpsslam fra HIAS, kalt biomasse, blandet med ulike mengder oppmalt avispapir. I noen tilfeller ble det også tilsatt et polymer for å øke slammets vannlagringsevne. Slamtypene ble tilført i mengder av 2 og 4 tonn tørrstoff pr. dekar og sammenlignet med like mengder ublandet biomasse, med bruk av 10 kg N pr. dekar i Fullgjødsel™ 21-4-10 og med et ugjødslet kontrolledd. De nye slamtypene gav tilnærmet samme avling som ublandet biomasse. Tilførsel av 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar gav avling omtrent på samme nivå som gjødsling med 10 kg N pr. dekar i Fullgjødsel™ 21-4-10. Plantenes næringsopptak og ettervirkningene av slambruk på en rekke jordkjemiske parametre ble også undersøkt.
Forfattere
Arnold Arnoldussen Ivar J. Jansen Bernt JohansenSammendrag
Uttesting av CORINE Land Cover og evaluering av metoden og foreslått klassifikasjonssystem.