Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Vest-Agder i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.087 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 244.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988-1989. Det stående volumet er beregnet til 24,1 mill. m3 uten bark; dette er 15% mer enn ved forrige fylkestakst.Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 3.110 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 623.000 ha, noe som er 10% høyere enn ved taksten i 1987.Det stående volumet er beregnet til 41,4 mill. m3 uten bark; dette er også en økning på omkring 10% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Hedmark i perioden 1995- 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.207 permanente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 1.342.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1989. Det stående volumet er beregnet til 115 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 7% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

Gjennom ei kartlegging av skadar i produksjon av klyppegrønt vart det funne store angrep av einerkvistdød (Phomopsis juniperovora) i krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa"). Artikkelen omtalar symptom, skadar, biologi til skadesoppen og tiltak mot denne

Sammendrag

Prosjektet ble startet på grunn av usikkerhet knyttet til effekten av gjenopptaking av beiting med storfe i et område der deler av arealet er en fredet kalkfuruskog. Foreliggende rapport tar for seg undersøkelser knyttet til dyrenes bruk av beiteområdet: dyrenes tilvekst, deres bruk av beiteområdet og av vegetasjonstyper samt dyrenes tråkkpåvirkning i verneområdet. Dyrene ble veid flere ganger per sesong. I tre år ble dyrenes tilholdssted registrert flere ganger per døgn i observasjonsperioder gjennom sesongen. Dyrenes oppholdssted ble kartfestet og vegetasjonstypen de befant seg i registrert. Hvert år ble den delen av verneområdet som inngår i beitet gjennomgått av en person og tråkkpåvirkning registrert. På grunn av tilleggsfôring, kan ikke dyrenes tilvekst på beitet relateres til bruk av vegetasjonstyper. Tilveksten anses som god. Dyrene er observert i de fleste delene av beiteområdet, men observasjonsfrekvensen var høyest ved og omkring ei eng nær fôringsplassen. Tilleggsfôringen har trolig vært viktig for dyrenes arealbruk på beitet. Dyrene ble mest observert i engvegetasjon, lågurt-/småbregneskog, myr og furuskog. Vegetasjonstypenes beiteverdi kan forklare preferanseforskjellene, men avstanden til enga og fôringsplassen er trolig også viktig. Dyrene har vært i verneområdet flere ganger, men det synes ikke som det er et område de prefererer. Trolig er variasjon i kosten viktigste motiv for å oppsøke verneområdet. Resultatene kan tyde på at det har vært en  gradvis økning i dyrenes bruk av verneområdet fra år til år. Tråkkpåvirkningen siste prosjektår var betydelig. Tråkkskader ble observert flere steder, hovedsakelig i tilknytning til stier og i de fuktigste arealene. Endelige anbefalinger kan ikke gis før resultatene fra den botaniske delen foreligger. Foreløpige anbefalinger fra foreliggende delprosjekt går ut på at dagens driftsmåte i beitesesongen bør fortsette, dersom det er ønskelig å holde dyrene vekk fra verneområdet i størst mulig grad. Dagens tråkkpåvirkning anses ikke som så omfattende at beiting frarådes. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i tråkkpåvirkningen de neste årene, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan settes i verk i tide.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet

Sammendrag

Ved Planteforsk Fureneset fagsenter har vi målt avlingsnivået i eng av ulik alder i ei årrekkje.  Varig eng etablert i 1968 og 1992 og kortvarig eng sådd 1998 inngår i dette forsøksfeltet. Figuren syner avlingsmengde frå siste vekstsesong fordelt over 2 slåttar. Fjoråret var eit godt grovfôrår på Fureneset i det over 30 år  gammal eng gav nær 1000 kg grastørrstoff pr dekar. Den varige enga sådd i 1992 og den kortvarige enga gav høvesvis 21% og 43% høgare avling enn enga etablert i 1968. I klartekst betyr det at den korvarige enga har i løpet av 1999 og 2000-sesongen gitt 700 kg grastørrstoff meir enn den eldste enga, og dermed er avlingstapet i etableringsåret 1998 for lengst teke inn att. Særleg er hå-avlinga er mykje lågare på varig eng enn på ung eng. Dette skuldast blant anna at artar som krypsoleie og løvetann gir langt dårlegare avling ved 2. slått enn dei sådde grasartane.