Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Denne rapporten har tre hovedsiktemål: Vurdere tilstanden for de genetiske ressursene for trettitre naturlig forekommende treslag, vurdere i hvilken utstrekning vern av skog oppfyller behovet for genressursbevaring, og fremme ytterligere forslag til bevaring av genetisk variasjon. Genetisk variasjon i adaptive egenskaper er en forutsetning for naturlig seleksjon som igjen er nødvendig for tilpasning til fremtidige endringer i miljøet. Da kunnskap om genetisk variasjon er mangelfull for de fleste treslag, er rapporten basert på viktige livshistorietrekk (f.eks. utbredelse, pollen- og frøspredningsevne) som er vist å påvirke grad og fordeling av genetisk variasjon. Tilstanden for de genetiske ressursene er vurdert som enten vital, usikker, utsatt eller truet. Det antas avtagende genetisk variasjon og/eller økt differensiering fra vital mot truet. Tolv av artene ble vurdert som vital. Denne gruppen omfatter gran, furu, einer og de vanlige og oftest vidt utbredte løvtreslagene. Fem arter (bøk, sommereik, vintereik, ask, spisslønn) er vurdert som usikker på grunn av begrenset og fragmentert forekomst og antatt begrenset spredning av pollen/frø som hemmer utvekslingen av gener. Femten arter (ti asalarter, barlind, kristtorn, lind, villeple, søtkirsebær) er vurdert som utsatt på grunn marginal utbredelse, stort innslag av insektpollinerende arter (alle eksklusive barlind og kristtorn), begrenset kjønnet formering (lind) og et visst innslag av endemisme (flere asalarter).
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer hvordan framveksten av moderne landbruk har ført til redusert genetisk mangfold innen norsk landbruk, og hvilket arbeid som er gjort for å ta vare på plantegenetisk materiale av jordbruksvekstene, blant annet i regi av Nordisk Genbank. Med dette som bakgrunn skisseres innholdet i et nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge.
Forfattere
Tor Lunnan A.M. ElgersmaSammendrag
I prosjektet "Levande stølar" er ulike tiltak i grovfôrproduksjonen undersøkt. Ved dyrking av nattbeite på innmark og tilskotsbeite på slutten av stølssesongen er ulike frøblandingar og utslag av nitrogengjødsling undersøkt. Avling og fôrkvalitet av gamal eng er samanlikna med ung eng under sama vilkår. Grasarten smyle (Deschampsia flexuosa) har høg fôrkvalitet heilt ut gjennom september månad i bjørkeskog. Stølssesongen kan forlengast der det er bra med smyle, men proteininnhaldet er lågt slik at ein må bruke proteinrikt kraftfôr.
Forfattere
Petter Nilsen Heleen A. de WitSammendrag
Artikkelen gir en oppsummering av C-lagre i skog og sammenligning med antropogene utslipp. En oversikt over antatte effekter av ulike skogbehandlingstiltak er også gitt.
Forfattere
Rolf Skuterud Ole Martin Eklo Olav LodeSammendrag
Biobed kan redusere avrenningen fra eventuelt søl under påfylling av plantevermiddel og ved overfylling med vann på sprøytetanken. Biobed kan ikke brukes som en tømmeplass for sprøytevæskerester. Slike rester på tanken må en tilstrebe å unngå. Men dersom det er en realitet skal de spres i felt. Dette gjøres ved å fortynne 5 ganger med vann og sprøyte det ut i den sist sprøyta åkeren. Best skjer etterfyllingen fra ekstra vanntanker på sprøyta som pumpes inn i sprøyta gjennom skylledyser i tanken. Dermed blir hele tanken reingjort før sprøyterester får tid til å tørke inn. Dette forebygger også sprøyteskader i en påfølgende kultur.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn. Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Netland Linnea WangSammendrag
Ascochyta caulina (P. Karst) v.d. Aa & v. Kest is a plant pathogenic fungus which is specific to Chenopodium album L. It has been suggested as a potential mycoherbicide to this weed, which is important and wide spread in arable crops throughout Europe. To investigate its potential as a biocontrol agent, the fungus has been tested in glasshouse and field experiments. Formulations containing different combinations of A. caulina conidia, the phytotoxins from the fungus and low doses of herbicides have been tested. Significant improvement in the efficacy of the fungus was achieved in glasshouse trials with an aqueous formulation containing PVA (0.1% v/v), Psyllium (0.4% w/v), Sylgard 309 (0.1% v/v), nutrients and conidia (5 x 106 ml-1). The extracellular, hydrophilic phytotoxins produced by A. caulina were purified and their structures determined. The main toxin, named ascaulitoxin, was characterised as the N2-"-D-glucopyranoside of the unusual bis-aminoacid 2,4,7-triamino-5-hydroxyoctandioic acid. Two other toxins proved to be trans-4-amino-D-proline and the aglycone of ascaulitoxin. These toxins have shown promising herbicidal properties. Field trials have investigated the performance of A. caulina conidia applied at different developmental stages of C. album either as a single treatment or combined with sub-lethal doses of herbicides or with the fungal phytotoxins. With the available formulation, favourable weather conditions are needed to obtain infection in the field. The efficacy of the strain of A. caulina used so far has proved to be inadequate to justify its development as a bioherbicide. This is probably due to its low virulence.
Sammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.